¹Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver;

¹ «Haciika, haciika ay ga ci araŋ se: boro kaŋ si furo feeji kalo meyo gaa, amma a ga kaaru nangu fo haray, bora din ya zay da komko no.

²men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde.

² Amma boro kaŋ ga furo meyo gaa haray ya feeji kuruko no.

³For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.

³ Kalo me gaaykwa ga fiti a se, feejey mo ga maa a jinde. A ga nga bumbo feejey ce nda ngey maayey ka kond'ey taray.

⁴Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst;

⁴ Waati kaŋ a ga nga waney kulu kaa taray, a ga furo i jine. Feejey mo g'a gana, zama i g'a jinda bay.

⁵men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.

⁵ I si yaw gana abada, amma i ga zuru a se no, zama i si yawey jinde bay.»

⁶Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem.

⁶ Misa wo no Yesu ci i se, amma i mana faham da sanney din kaŋ a ci ngey se.

⁷Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene.

⁷ Yesu ye ka ne i se koyne: «Haciika, haciika ay ga ci araŋ se: ay no ga ti feeji kalo meyo.

⁸Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem.

⁸ Borey kulu kaŋ n'ay jin, zay da komko yaŋ no, amma feejey mana hangan i se.

⁹Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.

⁹ Ay no ga ti meyo. Boro kulu kaŋ ga furo ay do ga du faaba. A ga furo kalo ra mo ka fatta ka du kuray do.

¹⁰Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.

¹⁰ Zay si kaa kala zaytaray da wiyaŋ da halaciyaŋ se. Ay wo kaa zama i ma du fundi, i ma du a mo da baayaŋ.

¹¹Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.

¹¹ Ay no ga ti kuruko hanna. Kuruko hanno ga nga fundo no feejey sabbay se.

¹²Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;

¹² Goy-ize kaŋ ga goy te alhakku se, kaŋ manti kuruko no, kaŋ feejey manti a wane yaŋ mo no, d'a di sakali* go kaa, a ga zuru ka feejey naŋ no. Sakalo mo g'i hamay k'i say-say.

¹³for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.

¹³ Goy-izo din ga zuru zama a baa si nda feejey.

¹⁴Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,

¹⁴ Ay no ga ti kuruko hanna. Ay g'ay waney bay, ay waney mo g'ay bay

¹⁵likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.

¹⁵ sanda mate kaŋ cine Baaba g'ay bay, ay mo ga Baaba bay. Ay g'ay fundo no mo feejey sabbay se.

¹⁶Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.

¹⁶ Ay gonda feeji fooyaŋ mo kaŋ manti kalo wo wane. Woodin yaŋ mo tilas kal ay ma kand'ey. I ga maa ay jinde ka ciya kuru folloŋ kaŋ gonda kuruko folloŋ.

¹⁷Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.

¹⁷ Woone sabbay se no Baaba ga ba ay: zama ay g'ay fundo no, ay ma ye k'a ta koyne.

¹⁸Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.

¹⁸ Boro kulu si no kaŋ g'a ta ay gaa, amma ay boŋ se no ay g'a no. Ay gonda dabari ay m'a no, ay gonda dabari mo ay ma ye k'a ta koyne. Lordo wo, ay Baabo do no ay du a.»

¹⁹Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord,

¹⁹ Kakaw ye ka tun Yahudancey game ra koyne sanney din sabbay se.

²⁰og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham?

²⁰ I ra boro boobo goono ga ne: «A gonda follay, a boŋo koma! Ifo se no araŋ ga hangan a se?»

²¹Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?

²¹ Boro fooyaŋ goono ga ne: «Sanney din manti follokom wane no. Follay ga hin ka danawey moy fiti no?»

²²Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,

²² Alwaato din i goono ga Hanandiyaŋ Bato* te Urusalima, hargu alwaato ra mo no.

²³og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.

²³ Yesu goono ga windi Irikoy windo ra Suleymanu tanda ra.

²⁴Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!

²⁴ Yahudancey mo n'a windi ka ne a se: «Kala waatifo no ni g'iri kaa baaru? Da ni ya Almasihu no, ma ci iri se taray kwaaray.»

²⁵Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;

²⁵ Yesu tu i se ka ne: «Ay ci araŋ se, amma araŋ mana cimandi. Goyey kaŋ yaŋ ay ga te ay Baaba maa ra, ngey no ga seeda ay boŋ.

²⁶men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.

²⁶ Amma araŋ mana cimandi zama manti ay feejey ra no araŋ go.

²⁷Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,

²⁷ Ay feejey ga maa ay jinde, ay g'i bay, ngey mo g'ay gana.

²⁸og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

²⁸ Ay g'i no fundi hal abada, i si halaci mo, abada. Boro kulu si no mo kaŋ g'i kom ay kambe ra.

²⁹Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;

²⁹ Ay Baabo kaŋ n'i no ay se ga bisa ikulu beeray. Boro kulu si hin k'i kom ay Baabo kambe ra.

³⁰jeg og Faderen, vi er ett.

³⁰ In d'ay Baaba, iri kulu afolloŋ no.»

³¹Jødene tok da atter op stener for å stene ham.

³¹ Yahudancey ye ka tondiyaŋ sambu zama ngey m'a catu.

³²Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?

³² Yesu tu i se ka ne: «Goy hanno boobo no ay cabe araŋ se, ay Baaba do wane yaŋ. I ra goy woofo se no araŋ g'ay catu nda tondi?»

³³Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.

³³ Yahudancey tu a se ka ne: «Goy hanno sabbay se iri si ga ni catu bo, amma Irikoy alaasiray sabbay se no, zama nin kaŋ ga ti boro, ni ga ni boŋ himandi Irikoy.»

³⁴Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?

³⁴ Yesu tu ka ne i se: «Manti a go hantumante araŋ asariya ra: ‹Ay ne: Araŋ ya irikoyyaŋ no?›

³⁵Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -

³⁵ D'a ne borey kaŋ yaŋ Irikoy sanno kaa i do se ‹irikoyyaŋ› (Irikoy Tira Hanney mo si tun),

³⁶sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?

³⁶ araŋ ga ne bora kaŋ Baaba fay waani ka donton ndunnya ra se: ni goono ga Irikoy kayna, zama ay ne ay ya Irikoy Izo no?

³⁷Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;

³⁷ D'ay s'ay Baaba goyey te, araŋ ma s'ay cimandi.

³⁸men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!

³⁸ Amma d'ay g'i te, baa d'araŋ man'ay cimandi, kulu nda yaadin araŋ ma goyey cimandi, zama araŋ ma faham ka bay mo kaŋ Baabo go ay ra, ay mo go Baabo ra.»

³⁹De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.

³⁹ I goono ga ye ka ceeci ngey m'a di, amma a koma i se.

⁴⁰Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.

⁴⁰ A ye ka Urdun daŋandi koyne ka koy nango kaŋ Yohanna jin ka baptisma te, noodin mo no a goro.

⁴¹Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.

⁴¹ Boro boobo kaa a do ka ne: «Sikka si, Yohanna mana alaama kulu te, amma hay kulu kaŋ Yohanna ci bora din boŋ, cimi no.»

⁴²Og mange trodde på ham der.

⁴² Boro boobo mo n'a cimandi noodin.