1Da nu Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes
1 Farisi fonda borey maa baaru kaŋ Yesu goono ga du talibiyaŋ ka baptisma te i se hal i bisa Yohanna waney baayaŋ.
2- dog var det ikke Jesus selv som døpte, men hans disipler -
2 (Amma Yesu bumbo siino ga baptisma te, kal a talibey.)
3da forlot han Judea og drog atter bort til Galilea.
3 Waato kaŋ Rabbi bay woodin gaa, a dira Yahudiya ka ye Galili*.
4Han måtte da reise gjennem Samaria.
4 Tilas kal a ma gana ka bisa Samariya laabo ra.
5Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef;
5 A kaa Samariya kwaara fo ce gaa kaŋ se i ga ne Sikar, kaŋ ga maan batama kaŋ Yakuba no nga izo Yusufu se.
6og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time.
6 Yakuba dayo mo go noodin. Kaŋ Yesu farga nda dirawo, a goono ga goro dayo me gaa. A to sanda zaari bindi cine.
7En kvinne fra Samaria kommer for å dra op vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke!
7 Kala Samariya wayboro fo kaa zama nga ma hari guru. Yesu ne a se: «Ay no hari ay ma haŋ.»
8Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat.
8 (Zama a talibey koy ŋwaari dayyaŋ kwaara ra.)
9Den samaritanske kvinne sier da til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om å få drikke? - for jøder har ikke samkvem med samaritaner.
9 Samariya waybora ne a se: «Mate no nin kaŋ ga ti Yahudance ga haŋyaŋ hari ŋwaaray ay gaa, ay kaŋ ga ti Samariya wayboro?» (Zama yadda kulu si Yahudancey da Samariya borey game ra.)
10Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til dig: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt dig levende vann.
10 Yesu tu a se ka ne: «Da ni na Irikoy nooyaŋo bay da bora kaŋ go ga ne ni se: ‹Ay no hari ay ma haŋ›, doŋ ni g'a ŋwaaray, nga mo ga ni no hari fundikooni.»
11Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke noget å dra op vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra?
11 Waybora ne a se: «Albora, ni sinda logayze, dayo mo ga guusu. Man gaa no ni du hari fundikoono wo?
12Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe?
12 Wala ni ga bisa iri kaayo Yakuba beeray no, kaŋ n'iri no dayo wo? A haŋ a gaa nga bumbo, da nga izey, da nga almaney mo.»
13Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen;
13 Yesu tu a se ka ne: «Boro kulu kaŋ ga haŋ haro wo gaa ga ye ka maa jaw koyne.
14men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv.
14 Amma boro kulu kaŋ na haro kaŋ ay ga no a se haŋ si maa jaw hal abada, amma haro kaŋ ay g'a no ga ciya hari-mo a ra ka boosu ka to fundi hal abada gaa.»
15Kvinnen sier til ham: Herre! gi mig dette vann, så jeg kan slippe å tørste og å gå hit for å dra op vann!
15 Waybora ne a se: «Albora, ay no haro wo, zama ay ma si ye ka maa jaw, ay ma si ye ka kaa hala neewo mo hari guruyaŋ se.»
16Han sier til henne: Gå avsted, kall på din mann, og kom så hit!
16 Yesu ne a se: «Koy ka ni kurnyo ce ka kaa ne.»
17Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann;
17 Waybora tu a se ka ne: «Ay sinda kurnye.» Yesu mo tu ka ne: «Ni na cimi ci kaŋ ni ne ni sinda kurnye,
18for du har hatt fem menn, og den du nu har, er ikke din mann. Der talte du sant.
18 zama ni te kurnye gu. Bora kaŋ ni gonda sohõ mo, manti ni kurnye no. Woodin, ni na cimi ci.»
19Kvinnen sier til ham: Herre! jeg ser at du er en profet.
19 Waybora ne a se: «Albora, ay faham kaŋ ni ya annabi no.
20Våre fedre tilbad på dette fjell, og I sier at i Jerusalem er det sted hvor en skal tilbede.
20 Iri kaayey sududu tondi kuuko wo boŋ. Araŋ mo go ga ne borey se, a ga tilas i ma sududu Urusalima* kwaara ra.»
21Jesus sier til henne: Tro mig, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbede Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.
21 Yesu ne a se: «Waybora, ay cimandi, alwaati go kaa kaŋ manti tondi kuuko wo boŋ wala mo Urusalima ra no araŋ ga sududu Baaba se bo.
22I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene;
22 Araŋ wo, araŋ ga sududu haŋ kaŋ araŋ si bay se. Iri mo, iri ga sududu haŋ kaŋ iri ga bay se, zama faaba si fun kala Yahudancey do.
23men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha.
23 Amma alwaati go kaa, kaŋ baa sohõ a to, kaŋ sududuko cimi-cimey ga sududu Baaba se biya ra nda cimi ra, zama woodin yaŋ dumi no Baaba goono ga ceeci i ma bara nga se sududukoyaŋ.
24Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.
24 Irikoy ya biya no. Borey kaŋ yaŋ ga sududu a se mo, tilas kal i ma sududu a se biya da cimi ra.»
25Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt.
25 Waybora ne a se: «Ay ga bay kaŋ Almasihu ga kaa, nga kaŋ se i ga ne Kiristi. D'a kaa, a ga hay kulu bangandi iri se.»
26Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig!
26 Yesu ne a se: «Ay kaŋ goono ga salaŋ ni se ga ti nga.»
27Og i det samme kom hans disipler, og de undret sig over at han talte med en kvinne; dog sa ingen: Hvad vil du henne, eller: hvorfor taler du med henne?
27 Sanney din boŋ no a talibey kaa k'a gar. I goono ga dambara kaŋ a go ga salaŋ da wayboro fo, amma boro kulu mana ne a se: «Ifo no ni goono ga ceeci?» wala: «Ifo se no ni go ga salaŋ d'a?»
28Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk bort til byen og sa til folket der:
28 Waybora mo na nga foobo naŋ ka koy kwaara ra ka ci borey se
29Kom og se en mann som har sagt mig alt jeg har gjort! Han skulde vel ikke være Messias?
29 ka ne: «Wa kaa ka di boro fo kaŋ ci ay se hay kulu kaŋ ay te! Wala boro wo manti Almasihu no?»
30De gikk ut av byen og var på veien til ham.
30 I fatta birno ra ka kaa Yesu do.
31Imens bad disiplene ham og sa: Rabbi, et!
31 Za i mana kaa, a talibey go ga Yesu ŋwaaray ka ne: «Alfa, ŋwa!»
32Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som I ikke vet om.
32 Amma a ne i se: «Ay gonda ŋwaari kaŋ ay ga ŋwa kaŋ araŋ si bay.»
33Disiplene sa da til hverandre: Skulde nogen ha båret mat til ham?
33 Talibey mo go ga ne care se: «Wala boro fo kand'a se ŋwaari no?»
34Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt mig, og å fullføre hans gjerning.
34 Yesu ne i se: «Ay ŋwaaro neeya: ay ma nga kaŋ n'ay donton miila te, ay m'a goyo toonandi mo.
35Sier ikke I at det ennu er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øine og se markene, de er alt hvite til høsten!
35 Manti araŋ ga ne a cindi handu taaci, gaa heemaro ma to? Wa guna, ay ga ne araŋ se: w'araŋ boŋ sambu ka farey guna zama i kwaaray ka to wiyaŋ.
36Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, forat både den som sår og den som høster, kan glede sig sammen;
36 Baa sohõ wiikoy goono ga du alhakku, i ga nafa margu mo ka to fundi hal abada gaa, zama dumakwa da wiikwa ma farhã care banda.
37for her er det et sant ord at en sår og en annen høster.
37 Zama yaadin gaa sanno wo cimi no kaŋ ne: ‹Boro fo go ga duma, boro fo mo go ga wi.›
38Jeg har utsendt eder for å høste det som ikke I har arbeidet med; andre har arbeidet, og I er kommet inn i deres arbeid.
38 Ay n'araŋ donton araŋ ma wi haŋ kaŋ ra araŋ mana taabi. Boro fooyaŋ no ka taabi, araŋ mo nafa nd'i taabo.»
39Men mange av samaritanene fra den by trodde på ham for kvinnens ords skyld, da hun vidnet: Han har sagt mig alt jeg har gjort.
39 Kwaara din ra Samariyance boobo na Yesu cimandi waybora sanno sabbay se kaŋ seeda ka ne: «A ci ay se hay kulu kaŋ ay te.»
40Da nu samaritanene kom til ham, bad de ham bli hos dem; og han blev der to dager.
40 Woodin se no, waato kaŋ Samariya borey kaa Yesu do, i goono g'a ŋwaaray a ma goro ngey do. Nga mo te jirbi hinka noodin.
41Og mange flere trodde for hans ords skyld,
41 Boro boobo tonton borey gaa kaŋ n'a cimandi, a sanno sabbay se.
42og de sa til kvinnen: Nu tror vi ikke lenger for din tales skyld; for vi har selv hørt, og vi vet nu at han sannelig er verdens frelser.
42 I goono ga ne waybora se: «Sohõ iri go ga cimandi, manti ni sanno sabbay se bo, amma zama iri maa iri boŋ se. Iri ga bay mo kaŋ haciika boro wo ga ti ndunnya Faabakwa.»
43Efter de to dager drog han derfra til Galilea;
43 Jirbi hinka din banda a dira noodin ka koy Galili.
44for Jesus vidnet selv at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted.
44 Zama Yesu bumbo seeda ka ne: «Annabi sinda beeray nga laabo ra.»
45Da han nu kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høitiden; for også de var kommet til høitiden.
45 Waato kaŋ a furo Galili ra, Galili borey n'a kubayni, zama i di hay kulu kaŋ a te Urusalima, bato* jirbey ra, zama ngey mo koy bato do.
46Han kom da atter til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og det var en kongens mann i Kapernaum, som hadde en syk sønn;
46 Yesu ye ka kaa Kana kwaara koyne Galili ra, nango kaŋ a na haro bare ka te duvan*. Faadance fo go no kaŋ ize aro jante Kafarnahum kwaara.
47da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, drog han til ham og bad at han vilde komme ned og helbrede hans sønn; for han var nær ved å dø.
47 Waato kaŋ a maa baaru kaŋ Yesu fun Yahudiya* ka kaa Galili, kal a koy Yesu do k'a ŋwaaray a ma kaa ka nga izo no baani, zama a ga ba ka bu.
48Jesus sa da til ham: Uten at I ser tegn og under, tror I ikke.
48 Yesu mo ne a se: «D'araŋ si di alaama da dambara hariyaŋ araŋ si cimandi, abada.»
49Kongens mann sier til ham: Herre! kom ned før mitt barn dør!
49 Faadanca din ne a se: «Rabbi, ma kaa za ay izo mana bu!»
50Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ord Jesus sa til ham, og gikk.
50 Yesu ne a se: «Koy! Ni izo gonda fundi.» Bora din na sanno kaŋ Yesu ci nga se din cimandi ka dira.
51Da han nu alt var på hjemveien, møtte hans tjenere ham og fortalte at hans barn levde.
51 Waato kaŋ a go dirawo ra mo, a bannyey kuband'a ka ne a se: «Ni izo gonda fundi!»
52Han spurte dem da om den time da det var blitt bedre med ham; de sa til ham: Igår ved den syvende time forlot feberen ham.
52 Nga mo n'i hã saaya kaŋ cine no a du baani. I ne a se: «Bi wiciri kambu guuru fo no konno n'a taŋ.»
53Faren skjønte da at det var den time da Jesus sa til ham: Din sønn lever; og han trodde selv, og hele hans hus.
53 Waato din gaa no baabo bay kaŋ saaya din no Yesu ci nga se ka ne: «Ni izo gonda fundi.» Nga bumbo da nga almayaaley kulu mo na Yesu cimandi.
54Dette var det annet tegn som Jesus gjorde da han var kommet fra Judea til Galilea.
54 Woodin mo no ga ti alaama hinkanta kaŋ Yesu te waato kaŋ a fun Yahudiya ka kaa Galili.