¹Gileaditten Jefta var en veldig krigsmann. Men han var sønn av en skjøge; hans far var Gilead.

¹ Yefta wo binde, Jileyad boro, nga wo yaarukom no, kaaruwa fo ize no. Jileyad ga ti a baaba.

²Med sin hustru hadde Gilead også sønner; og da hustruens sønner blev store, jaget de Jefta bort og sa til ham: Du skal ingen arvelodd ha i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.

² Jileyad wando na ize aruyaŋ hay a se. Waato kaŋ a wando izey beeri, i na Yefta gaaray. I ne a se: «Ni si du ka tubu ŋwa iri baaba windo ra, zama ni ya wayboro fo ize no.»

³Da flyktet Jefta for sine brødre og bosatte sig i landet Tob; og der samlet sig en flokk løse menn om Jefta og var med ham på hans tog.

³ Saaya din binde Yefta zuru ka dira nga baabayzey do. A koy ka goro Tob laabo ra. Noodin binde boro yaamoyaŋ koonu no ka margu Yefta do. Nga nd'ey ga hatta ka fatta care banda.

⁴Nogen tid efter begynte Ammons barn krig mot Israel.

⁴ A ciya no, kaŋ i gay kayna fo, kala Amon izey na Israyla wongu.

⁵Og da Ammons barn bar våben mot Israel, gikk de eldste i Gilead avsted for å hente Jefta fra landet Tob.

⁵ A ciya binde, waato kaŋ Amon izey na Israyla wongu, kala Jileyad arkusey koy zama ngey ma kande Yefta, a ma fun Tob laabo ra.

⁶Og de sa til Jefta: Kom og bli vår fører, så vil vi stride mot Ammons barn.

⁶ I ne Yefta se: «Ma kaa ka ciya iri jine boro zama iri ma du ka wongu nda Amon izey.»

⁷Men Jefta sa til de eldste i Gilead: Var det ikke I som hatet mig og jaget mig bort fra min fars hus? Hvorfor kommer I da til mig, nu I er i trengsel?

⁷ Gaa no Yefta ne Jileyad arkusey se: «Manti araŋ no ka wangu ay bo? Araŋ n'ay gaaray k'ay kaa ay baaba windo ra. Day, ifo se no araŋ kaa ay do sohõ kaŋ araŋ go gurzugay ra?»

⁸De eldste i Gilead svarte: Derfor er det jo vi nu kommer til dig igjen; du må gå med oss og stride mot Ammons barn, så skal du være høvding over oss, over alle som bor Gilead.

⁸ Gaa no Jileyad arkusey ne Yefta se: «Haŋ kaŋ se iri bare ka ye ni do sohõ ga ti zama ni ma koy iri banda, ni ma Amon izey wongu. Ni mo no ga ciya iri jine boro Jileyad boro kulu boŋ.»

⁹Da sa Jefta til de eldste i Gilead: Dersom I nu får mig med eder tilbake for å stride mot Ammons barn, og Herren gir dem i min vold, så er det jeg som skal være eders høvding!

⁹ Yefta ne Jileyad arkusey se: «D'araŋ ye nd'ay fu zama ay ma Amon izey wongu, Rabbi mo n'i nooyandi ay se, ay ga ciya araŋ jine boro no?»

¹⁰Og de eldste i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vidne mellem oss. Han straffe oss dersom vi ikke gjør som du sier!

¹⁰ Jileyad arkusey ne Yefta se: «Rabbi ma ciya seeda iri da nin game ra. Daahir hay kulu kaŋ ni ci, a boŋ no iri mo ga goy.»

¹¹Så gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til sin høvding og fører. Og Jefta gjentok i Mispa alle sine ord for Herrens åsyn.

¹¹ Waato din gaa Yefta koy, nga nda Jileyad arkusey. Borey mo n'a ciya ngey jine boro da ngey koyo. Yefta na nga sanney kulu dede Rabbi jine Mizpa ra.

¹²Så sendte Jefta bud til ammonittenes konge og lot si: Hvad vil du mig, siden du kommer til mig og fører krig mot mitt land?

¹² Gaa no Yefta na diyayaŋ donton Amon izey bonkoono gaa ka ne: «Ni baa fo nd'ay zaati, kaŋ ni ga kaa k'ay laabo wongu?»

¹³Da sa ammonittenes konge til Jeftas sendebud: Fordi Israel, da de drog op fra Egypten, tok mitt land like fra Arnon til Jabbok og til Jordan; gi det nu tilbake med det gode!

¹³ Amon izey bonkoono tu Yefta diyey se ka ne: «Zama Israyla izey n'ay laabo kom waato kaŋ i fun Misira, za Arnon isa gaa kal a ma koy Yabok isa da Urdun isa gaa. Sohõ binde, ni ma laabey din yeti ay se amaana ra.»

¹⁴Men Jefta sendte atter bud til ammonittenes konge

¹⁴ Saaya din koyne Yefta ye ka diyayaŋ donton i ma koy Amon izey bonkoono do,

¹⁵og lot si til ham: Så sier Jefta: Israel har ikke tatt Moabs land eller ammonittenes land.

¹⁵ ka ne a se haŋ kaŋ Yefta ne: «Israyla mana Mowab laabu kom, wala mo Amon izey laabu.

¹⁶For da de drog op fra Egypten, vandret Israel i ørkenen til det Røde Hav og kom til Kades.

¹⁶ Amma waato kaŋ i fun Misira, Israyla na saaji gana ka koy hala Teeku Cira gaa, i kaa Kades mo.

¹⁷Da sendte Israel bud til Edoms konge og lot si: La mig få dra gjennem ditt land! Men Edoms konge hørte ikke på dem. Også til Moabs konge sendte de bud; men han vilde heller ikke. Så blev Israel i Kades.

¹⁷ Waato din gaa Israyla na diyayaŋ donton Edom bonkoono gaa ka ne: ‹Ay ga ni ŋwaaray, ma naŋ ay ma gana ka bisa ni laabo ra.› Amma Edom bonkoono mana yadda. Yaadin mo no a ye ka donton Mowab bonkoono mo gaa, nga mo wangu. Israyla binde goro noodin Kades.

¹⁸Siden vandret de i ørkenen og drog utenom Edoms land og Moabs land og kom frem østenfor Moabs land og leiret sig på hin side Arnon; men de kom ikke inn i Moabs land, for Arnon er Moabs grense.

¹⁸ Waato din gaa a ye ka gana saajo ra, a na Edom laabo da Mowab laabo windi. I gana Mowab laabo se wayna funay haray. I na gata sinji Arnon daŋanta, amma i mana furo Mowab hirro ra, zama Arnon isa, nga no ga ti Mowab hirro me.

¹⁹Så sendte Israel bud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesbon, og Israel lot ham si: La oss få dra gjennem ditt land, så vi kan komme dit vi skal!

¹⁹ Israyla na diyayaŋ donton koyne Sihon Amorancey bonkoono gaa, kaŋ ga ti Hesbon bonkoono. Israyla ne a se: ‹Ma naŋ iri ma gana ni laabo ra ka bisa. Iri ma koy ka to iri wano do.›

²⁰Men Sihon hadde ikke så god tro til Israel at han torde la dem dra gjennem sitt land; han samlet alt sitt folk, og de leiret sig i Jahsa, og han angrep Israel.

²⁰ Amma Sihon mana ta Israyla ma gana nga hirro me ra, kala Sihon na nga jama kulu margu. A na gata sinji Yahaz ra ka Israyla di wongu.

²¹Og Herren, Israels Gud, gav Sihon og alt hans folk i Israels hånd, og de slo dem; og Israel inntok hele det land som tilhørte amorittene, det folk som bodde der;

²¹ Kala Rabbi, Israyla Irikoyo na Sihon da nga jama kulu daŋ Israyla kambe ra, i na Sihon yaŋ kar mo. Yaadin cine no Israyla na Amorancey laabey kulu ŋwa d'a, kaŋ yaŋ goono ga goro laabo ra.

²²hele amorittenes land inntok de like fra Arnon til Jabbok og fra ørkenen til Jordan.

²² I na Amorancey hirrey kulu ŋwa za Arnon gaa kal a ma koy Yabok, saajo gaa haray mo kala ma koy Urdun gaa.

²³Så har nu Herren, Israels Gud, drevet amorittene bort for sitt folk Israel; og nu vil du ta dets land i eie?

²³ Ni di, yaadin cine no Rabbi, Israyla Irikoyo na Amorancey laabey ta d'a i gaa, ka no nga borey kaŋ ti Israyla se. Ni binde, ni g'i tubu no?

²⁴Er det ikke så at hvad din gud Kamos lar dig få, det tar du i eie, og alt hvad Herren vår Gud rydder for oss, det tar vi i eie?

²⁴ Haŋ kaŋ Kemos ni de-koyo na ni no, ni s'a ŋwa? Boro kulu binde kaŋ Rabbi iri Irikoyo n'i kaa taray k'iri no i laabo, nga no iri ga ŋwa.

²⁵Er da du bedre enn Balak, Sippors sønn, Moabs konge? Trettet vel han med Israel eller førte krig mot dem?

²⁵ Wala man no ni bisa Mowab bonkoono Balak, Zippor izo? A na Israyla si nga nd'a ma gurjay ce fo no? A n'i taba wongu gaa ce fo no?

²⁶Nu har Israel bodd tre hundre år i Hesbon og de byer som hører det til, og i Aroer med tilhørende byer og i alle de byer som ligger ved Arnons bredder; hvorfor har I da ikke tatt dem igjen i all denne tid?

²⁶ Waato kaŋ Israyla goono ga goro Hesbon d'a kawyey kulu ra, da Arower da nga kawyey, da Arnon me gaa birney kulu ra, kal a to jiiri zangu hinza, ifo se no araŋ mana ye k'i ta alwaato din ra?

²⁷Jeg har ikke gjort dig noget ondt, men du gjør nu urett mot mig ved å angripe mig; Herren, han som er dommer, han skal dømme idag mellem Israels barn og Ammons barn.

²⁷ Ay ya, binde, yana zunubi te ni se fa, amma nin no goono ga taali te ay se, za kaŋ ni n'ay wongu. Rabbi, kaŋ ga ciiti ma ciiti hunkuna Israyla izey da Amon izey game ra. »

²⁸Men ammonittenes konge hørte ikke på de ord som Jeftas sendebud bar frem til ham.

²⁸ Amma kulu nda yaadin Amon izey bonkoono mana Yefta sanno kaŋ a donton nga gaa din saal.

²⁹Da kom Herrens Ånd over Jefta, og han drog gjennem Gilead og Manasse; så drog han frem til Mispa i Gilead; og fra Mispa i Gilead drog han frem mot Ammons barn.

²⁹ Saaya din binde Rabbi Biya zumbu Yefta boŋ. A gana mo Jileyad da Manasse ra. Noodin a gana ka bisa Mizpa, Jileyad wano ra. Mizpa kaŋ go Jileyad do no a gana ka bisa ka daŋandi ka koy Amon izey do haray.

³⁰Og Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: Dersom du gir Ammons barn i min hånd,

³⁰ Yefta na sarti sambu Rabbi se ka ne: «Hala day haciika ni ga Amon izey daŋ ay kambe ra,

³¹da skal den som går ut av døren til mitt hus og møter mig, når jeg kommer uskadd tilbake fra Ammons barn, da skal den høre Herren til; jeg skal ofre ham til brennoffer.

³¹ doŋ a ga ciya, hay kulu kaŋ fatta ay windi meyey gaa nga ma ay kubay se, waato kaŋ ay ye ka kaa fu baani samay ka fun Amon ce ganayaŋ -- a ga ciya Rabbi wane. Ay g'a nooyandi sargay kaŋ i ga ton.»

³²Så drog Jefta frem mot Ammons barn og stred mot dem, og Herren gav dem i hans hånd;

³² Kala Yefta daŋandi ka koy Amon izey do haray zama nga m'i wongu, Rabbi n'i daŋ a kambe ra mo.

³³han slo dem og tok fra dem landet fra Aroer til bortimot Minnit, tyve byer, og like til Abel-Keramim; det blev et svært mannefall, og Ammons barn blev ydmyket under Israels barn.

³³ A n'i kar za Arower gaa kal a koy Minnit gaa, birni waranka nooya, ka koy hala Abel-Keramim mo. A n'i wi da wiyaŋ bambata. Yaadin cine no Amon izey ye Israyla izey mayray cire nd'a.

³⁴Da Jefta kom hjem til sitt hus i Mispa, da gikk hans datter ut imot ham med trommer og dans; hun var hans eneste barn, foruten henne hadde han hverken sønn eller datter.

³⁴ Yefta binde ye ka kaa fu nga kwaara do Mizpa. Guna mo, a ize wayo fatta k'a kubay da gaasu haray da gaani. Nga hinne mo ga ti Yefta se ize, a banda a sinda ize way fo wala ize aru fo.

³⁵Med det samme han fikk se henne, sønderrev han sine klær og sa: Akk, min datter, hvilken sorg du volder mig, hvilken ulykke du fører over mig! Jeg har gjort et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.

³⁵ Kala saaya kaŋ cine a di nga izo, a na nga bankaaray tooru-tooru. A ne: «Kaari, ay ize wayo! ni n'ay kangay wi gumo. Ni go ay taabandikoy ra, zama ay jin k'ay meyo fiti Rabbi se. A si du ka te mo ay ma tun ay sanno boŋ.»

³⁶Da sa hun til ham: Min far! Har du gjort et løfte til Herren, så gjør med mig som du har lovt, siden Herren lot dig få hevn over dine fiender, Ammons barn!

³⁶ Ize wayo ne baabo se: «Ay baaba, ni na ni me fiti Rabbi se. Kala ni ma te ay se haŋ kaŋ fun ni meyo ra din boŋ, za kaŋ Rabbi na fansa sambu ni se ni ibarey boŋ, kaŋ yaŋ ga ti Amon izey.»

³⁷Så sa hun til sin far: Bare én ting vil jeg be dig om: La mig være fri to måneder, så jeg kan gå ned på fjellene og gråte over min jomfrustand sammen med mine venninner.

³⁷ A ne mo nga baabo se: «I ma woone te ay se: i m'ay naŋ handu hinka, zama ay ma tun ka koy tondey ra ka bar-bare, ay ma ay wandiyotara hẽeni te, in d'ay corey.»

³⁸Og han sa: Gjør så! Så lot han henne være fri to måneder; og hun gikk avsted med sine venninner og gråt over sin jomfrustand på fjellene.

³⁸ Baabo ne: «Ma koy.» Baabo n'a sallama zama a ma koy ka te handu hinka. Wandiya binde tun, nga nda nga corey. I koy tondey ra, i go g'a wandiyotara hẽeni te.

³⁹Og da to måneder var omme, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne efter det løfte han hadde gjort; og hun hadde ikke visst av mann. Så blev det en skikk i Israel:

³⁹ I go no, handu hinkanta bananta, a ye ka kaa nga baabo do. Nga mo te a se mate kaŋ a na nga sarto sambu din boŋ. Wandiya mana alboro bay mo. A ciya alaada Israyla ra,

⁴⁰År for år går Israels døtre avsted for å prise Jeftas, gileadittens datter fire dager om året.

⁴⁰ Israyla ize wandiyey ga fatta jiiri kulu ka Yefta Jileyad bora ize wandiya hẽeni te jirbi taaci.