¹Men Israels barn gjorde atter det som var ondt i Herrens øine; og Herren gav dem i filistrenes hånd i firti år.

¹ Israyla izey ye ka goy laalo te Rabbi diyaŋ gaa, Rabbi n'i daŋ mo Filistancey kambe ra jiiri waytaaci.

²Der var en mann fra Sora av danittenes ætt, han hette Manoah; hans hustru var ufruktbar og hadde aldri hatt barn.

² Zora boro fo go no, Dan kunda ra. A maa ga ti Manowan. A wando ya waygunu no, a mana hay baa ce fo.

³Og Herrens engel åpenbarte sig for kvinnen og sa til henne: Se, du er ufruktbar og har aldri hatt barn; men du skal bli fruktsommelig og føde en sønn.

³ Kala Rabbi malayka bangay wando se. Malayka ne waybora se: «A go, ni ya waygunu no, ni mana hay baa ce fo. Amma ni ga te gunde ka ize aru hay.

⁴Så ta dig nu i vare og drikk ikke vin eller sterk drikk og et ikke noget urent!

⁴ Ay ga ni ŋwaaray binde sohõ, ni ma haggoy, ni ma si duvan* wala haŋyaŋ hari kulu kaŋ ga bugandi haŋ. Ni ma si hay kulu ŋwa kaŋ si hanan.

⁵For nu skal du bli fruktsommelig og føde en sønn, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode, for barnet skal være en Guds nasireer fra mors liv; og han skal begynne å frelse Israel fra filistrenes hånd.

⁵ Zama a go, ni ga te gunde, ni ga ize aru hay, kaŋ siini si dira a boŋo ra. Zama arwaso ga ciya Naziri* Irikoy se za a go gunde ra. Nga no ga sintin ka Israyla faaba Filistancey kambe ra.»

⁶Og kvinnen kom og sa til sin mann: En Guds mann kom til mig; han var å se til som Guds engel, såre forferdelig; men jeg spurte ham ikke hvorfra han var, og han sa mig ikke sitt navn.

⁶ Waato din gaa no waybora kaa ka ci nga kurnyo se ka ne: «Irikoy boro fo kaa ay do. A moyduma ga hima Irikoy malayka moyduma, kaŋ ga humburandi gumo. Ay mo man'a hã naŋ kaŋ a fun, nga mo mana nga maa ci ay se.

⁷Men han sa til mig: Nu skal du bli fruktsommelig og føde en sønn; drikk nu ikke vin eller sterk drikk og et ikke noget urent! For barnet skal være en Guds nasireer fra mors liv og til sin dødsdag.

⁷ Amma a ne ay se: ‹Guna, ni ga te gunde ka ize aru hay. Sohõ binde, ni ma si duvan wala haŋyaŋ hari kaŋ ga bugandi haŋ. Ma si hay kulu ŋwa kaŋ si hanan mo, zama arwaso ga ciya Naziri Irikoy se za gunde ra ka koy hal a buuyaŋo hane.› »

⁸Da bad Manoah til Herren og sa: Hør mig, Herre! La den Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hvad vi skal gjøre med det barn som skal fødes!

⁸ Saaya din ra Manowan na Rabbi ŋwaaray ka ne: «Ya ay Koyo, ay ga ni ŋwaaray, ma naŋ Irikoy bora din kaŋ ni donton ma ye ka kaa iri do, a m'iri dondonandi haŋ kaŋ i ga te zanka kaŋ i ga hay din se.»

⁹Og Gud hørte Manoahs bønn; og Guds engel kom atter til kvinnen, mens hun satt ute på marken, og Manoah, hennes mann, ikke var med henne.

⁹ Irikoy maa Manowan jinda. Irikoy malayka ye ka kaa waybora do, saaya kaŋ a go taray ga goro, amma a kurnyo Manowan si no waybora do.

¹⁰Da skyndte kvinnen sig og løp hjem og fortalte det til sin mann og sa: Nu har han vist sig for mig igjen den mann som kom til mig her om dagen.

¹⁰ Amma waybora waasu ka zuru ka koy ka ci nga kurnyo se, ka ne: «Bora neeya kaŋ bangay ay se, nga kaŋ kaa ay do jirbi bandey.»

¹¹Manoah stod op og fulgte efter sin hustru, og da han kom til mannen, sa han til ham: Er du den mann som talte til min kone? Han svarte: Ja.

¹¹ Manowan binde tun ka nga wando gana. A kaa bora do ka ne a se: «Nin no ga ti bora kaŋ salaŋ da waybora wo?» Bora ne: «Ay no.»

¹²Og Manoah sa: Når nu dine ord går i opfyllelse, hvorledes skal vi da bære oss at med barnet, og hvad skal vi gjøre med ham?

¹² Manowan mo ne: «Da ni sanno wo to binde, mate no koociya baafuna ga ciya? Ifo mo no a ga te?»

¹³Da sa Herrens engel til Manoah: Alt det jeg har nevnt for kvinnen, skal hun ta sig i vare for.

¹³ Rabbi malayka ne Manowan se: «Hay kulu kaŋ ay ci waybora se, kal a ma haggoy d'a.

¹⁴Hun skal ikke ete noget av det som kommer av vintreet, og ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke ete noget urent; alt det jeg har pålagt henne, skal hun holde sig efter.

¹⁴ A ma si hay kulu kaŋ fun reyzin* tiksa gaa ŋwa, ma si naŋ mo a ma duvan wala baji haŋ. A ma si hay kulu ŋwa mo kaŋ si halal. Hay kulu kaŋ ay n'a lordi nd'a mo, a m'a gaay ka haggoy d'a.»

¹⁵Da sa Manoah til Herrens engel: Kan vi ikke få dig til å bli en stund her, sa vi kan lage til et kje for dig!

¹⁵ Manowan ne Rabbi malayka se: «Ay ga ni ŋwaaray, naŋ iri ma ni gaay, zama iri ma hincin ize ham soola ni se.»

¹⁶Men Herrens engel sa til Manoah: Om du får mig til å bli, så eter jeg allikevel ikke av din mat; men vil du stelle til et brennoffer, så skal du ofre det til Herren. For Manoah visste ikke at det var Herrens engel.

¹⁶ Rabbi malayka ne Manowan se: «Baa ni n'ay gaay, ay si ni ŋwaaro ŋwa. Da ni ga sargay kaŋ i ga ton soola, kala ni m'a salle Rabbi se.» (Zama Manowan mana bay hala Rabbi malayka no bo.)

¹⁷Da sa Manoah til Herrens engel: Hvad er ditt navn? - så vi kan ære dig når dine ord går i opfyllelse.

¹⁷ Manowan ne Rabbi malayka se: «Mate ni maa, zama saaya kaŋ ni sanno to, iri ma ni beerandi?»

¹⁸Men Herrens engel sa til ham: Hvorfor spør du om mitt navn? - Det er et underlig navn!

¹⁸ Rabbi malayka ne a se: «Ifo se no ni g'ay maa hã, za kaŋ gundu hari no?»

¹⁹Så tok Manoah kjeet og matofferet og ofret det på berget til Herren. Da lot han et under skje mens Manoah og hans hustru så på det:

¹⁹ Kala Manowan na hincin ize da hamni sargay sambu k'i sarga Rabbi se. Malayka mo na dambara goy te, Manowan da nga wando go ga guna.

²⁰Da luen steg op fra alteret mot himmelen, fór Herrens engel op i alterets lue mens Manoah og hans hustru så på det, og de falt på sitt ansikt til jorden.

²⁰ A ciya no, saaya kaŋ danji beela go ga tun feema boŋ ka ziji beene, kala Rabbi malayka ziji ka kaaru sargay feema danjo bindi ra. Manowan da nga wande go ga guna, i gande biri ganda.

²¹Siden viste Herrens engel sig ikke mere for Manoah og hans hustru; da forstod Manoah at det var Herrens engel.

²¹ Amma Rabbi malayka mana ye ka bangay Manowan wala nga wando se. Saaya din gaa no Manowan bay kaŋ bora din ga ti Rabbi malayka.

²²Og Manoah sa til sin hustru: Vi må visselig dø; vi har sett Gud.

²² Manowan ne nga wando se: «Daahir iri ga bu, zama iri di Irikoy.»

²³Men hans hustru sa til ham: Dersom Herren hadde lyst til å drepe oss, så hadde han ikke tatt imot brennoffer og matoffer av vår hånd og ikke latt oss se alt dette og ikke nu latt oss høre sådant.

²³ Amma wando ne a se: «Da Rabbi ga ba nga m'iri wi, doŋ a si sarga kaŋ i ga ton da ŋwaari sarga ta iri kambe ra. Doŋ a si hayey wo kulu cabe iri se, doŋ mo a si muraadey wo dumi ci iri se alwaati woone ra.»

²⁴Og kvinnen fødte en sønn og gav ham navnet Samson; og gutten vokste op, og Herren velsignet ham.

²⁴ Wando na ize aro hay mo k'a maa daŋ Samson. Arwaso beeri mo. Rabbi n'a albarkandi.

²⁵Og Herrens Ånd begynte å drive ham, mens han var i Dans leir mellem Sora og Estaol.

²⁵ Rabbi Biya mo sintin k'a nyooti Mahane-Dan ra, Zora da Estayol game ra.