1Dengang sang Debora og Barak Abinoams sønn, denne sang:
1 Waato din gaa no Debora da Abinowam izo Barak na baytu te zaaro din ra, ka ne:
2Lov Herren, fordi fyrstene i Israel gikk først i striden fordi folket møtte villig frem!
2 Wa Rabbi sifa, Zama jine borey na jine borotaray sambu Israyla ra, Zama borey na ngey boŋ no da bine yadda!
3Hør, I konger! Lytt til, I høvdinger! Jeg - jeg vil synge om Herren; jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud.
3 Ya araŋ bonkooney, wa maa! Ya araŋ dabarikooney, wa hanga jeeri! Ay, oho, ay no, ay ga baytu te Rabbi se. Ay ga saabuyaŋ baytu te Rabbi se, Israyla Irikoyo.
4Herre, da du gikk ut fra Se'ir, da du skred frem fra Edoms mark, da bevet jorden, himlene dryppet, skyene dryppet av vann.
4 Ya Rabbi, saaya kaŋ ni fun Seyir ra, Saaya Kaŋ ni gana Edom batamey ra, Laabo zinji, beeney mo gusam. Oho, burey na hari dooru.
5Fjellene skalv for Herrens åsyn, Sinai der borte skalv for Herrens, Israels Guds åsyn.
5 Tondey mo jijiri Rabbi jine. Oho, baa Sinayi tondo mo jijiri, Rabbi Israyla Irikoyo jine.
6I Samgars, Anats sønns dager, i Jaels dager var stiene øde, de veifarende gikk på krokete stier.
6 Anat izo Samgar zamana ra, Yayel zamana ra fondo beerey bu, Dirakoy na laawaley gana.
7Det fantes ingen fører i Israel, nei, ingen før jeg, Debora, stod frem, før jeg stod frem, en mor i Israel.
7 Kawyey ciya kurmu Israyla ra, boro kulu si i ra, Hala hano kaŋ ay, Debora, ay tun. Ay tun Israyla ra ka te nya.
8De valgte nye guder, da var der kamp ved portene; ei såes skjold, ei heller spyd blandt firti tusen i Israel.
8 Borey na tooru yawyaŋ suuban. I go ga wongu birni meyey ra. I di koray wala yaaji boro zambar waytaaci do Israyla ra no?
9Mitt hjerte slår for Israels høvdinger og for dem som villig møtte frem blandt folket. Pris Herren!
9 Ay bina go Israyla maykoy do haray, Jama ra waney kaŋ yaŋ na ngey boŋ no da bine yadda. Wa Rabbi sifa!
10Syng, I som rider på lyse aseninner, I som sitter på eders tepper, og I som vandrer på veien!
10 Araŋ kaŋ yaŋ ga farka kwaarayyaŋ kaaru, Araŋ kaŋ yaŋ goono ga goro kunta caadantey boŋ, Araŋ kaŋ yaŋ goono ga dira ganda fonda boŋ, W'a baaru dede.
11Bueskytternes røst lyder ved brønnene; der priser de Herrens rettferdige verk, hans styrelses rettferdige verk i Israel. Dengang steg de ned til portene, Herrens folk.
11 Yongo birawkoyey laakal tunay se nangu mooro, Hari kaayaŋ nangey do. Noodin no i ga Rabbi adilitaray goyey ci. Oho, i ga ci Rabbi Adilitaraykoy mayray Israyla ra. Waato din gaa no Rabbi jama zulli ka koy birni meyey do.
12Våkn op, våkn op, Debora, våkn op, våkn op, stem i en sang! Stå op, Barak, og før dine fanger i fangenskap, du Abinoams sønn!
12 Tun jirbi, tun jirbi, ya Debora! Tun jirbi, tun jirbi, ka baytu te! Ya Barak, ya Abinowam izo, tun ka kay. Ma borey kaŋ yaŋ na ni daŋ tamtaray din may.
13Dengang lød det: Stig ned, du lille flokk, stig ned til heltene, du folk! Herre, stig ned og strid for mig blandt kjempene!
13 Saaya din no boro beeri cindey da jama waney zulli. Rabbi zumbu ka kaa ay gaakasinay se wongaaray game ra.
14Av Efra'im steg de ned, de som har sin rot på Amaleks fjell; efter dig kom Benjamin blandt dine folk; av Makir steg høvdinger ned, og av Sebulon de som drar frem med hærførerstav,
14 Ifraymu ra borey kaŋ yaŋ i kaajo ga sinji Amalek ra zumbu ka kaa. Araŋ banda mo, Benyamin da nga jama kaa. Macir ra no mayraykoyey fun. Zabluna ra mo borey kaŋ yaŋ goono ga jine bora goobo gaay fun.
15og fyrster i Issakar med Debora, og som Issakar, så Barak; i dalen styrter de avsted i hans følge. Ved Rubens bekker holdtes store rådslagninger.
15 Isakar mayraykoyey mo go Debora banda. Danga Isakar cine, yaadin no Barak mo. I zumbu a banda ka koy gooro ra. Ruben sata-satey ra i bine ra anniya ga beeri.
16Hvorfor blev du sittende mellem fehegnene og hørte på hyrdefløitene? Ved Rubens bekker holdtes store rådslagninger.
16 Ifo se no ni goro feeji kaley game ra? Zama ni ma di ka maa feeji kurey ceyaŋ seesa no? Ruben sata-satey ra i goono ga bina miila-miila boobo te.
17Gilead - hinsides Jordan blev han i ro, og Dan - hvorfor dvelte han ved skibene? Aser blev sittende ved havets bredd, og ved sine bukter blev han i ro.
17 Jileyad goro Urdun daŋanta. Dan mo, ifo se no a goro hiyey ra? Aser go ga goro teeko me gaa. A go ga naagu nga hi fandiyaŋ nango gaa.
18Sebulon er et folk som ringeakter sitt liv inntil døden, likeså Naftali på sine fjell.
18 Zabluna ya jama no kaŋ ga wongu nga fundo kala buuyaŋ gaa. Naftali mo yaadin no wongu batama tudey ra.
19Konger kom, de stred, dengang stred Kana'ans konger ved Ta'anak, ved Megiddos vann; hærfang av sølv fikk de ikke.
19 Bonkooney kaa ka wongu. Gaa no Kanaana bonkooney kaa ka wongu. I kaa Taanak ra, Mejiddo haro me gaa, Amma i mana riiba fo kulu ŋwa.
20Fra himmelen stred de, stjernene fra sine baner, de stred mot Sisera.
20 Za beene handariyey go ga wongu. I go ga wongu nda Sisera ngey dirawey ra.
21Kisons bekk rev dem bort, den eldgamle bekk, Kisons bekk. Skrid frem, min sjel, med kraft!
21 Cison isa haro n'i hamay, isa gayanta din, Kison isa. Ya nin ay fundo, ma koy jina; ni dirawo te da ni gaabo.
22Da trampet hestenes hover under kjempenes jagende, jagende fart.
22 Zaaro din no i maa bariyey ce camsey kosongo, I taakama se, i gaabikooney taakama.
23Forbann Meros, sa Herrens engel, forbann, forbann dets folk, fordi de ikke kom Herren til hjelp, Herren til hjelp blandt kjempene.
23 Wa Meroz laali, yaa no Rabbi malayka ci. A gorokoy laali da laaliyaŋ korno, Zama i wangu ka koy Rabbi gaakasina do, I wongu ka Rabbi gaakasinay ka gaaba nda soojey.
24Priset fremfor kvinner være Jael, kenitten Hebers hustru! Fremfor kvinner i telt være hun priset!
24 Yayel ya albarkante no ka bisa wayborey kulu. Keni bora Heber wande no. Albarkante no ka bisa wayborey kulu kaŋ yaŋ ga goro kuuru-fu ra.
25Vann bad han om, melk gav hun ham; i prektig skål bar hun frem fløte.
25 Sisera na hari ŋwaaray. Yayel n'a no wa mooro. Yayel kand'a se ji bonkooney taasa ra.
26Sin hånd rekker hun ut efter teltpluggen og sin høire hånd efter arbeidshammeren; hun slår Sisera med hammeren, knuser hans hode, sønderslår og gjennemborer hans tinning.
26 Yayel na nga kamba daŋ kuuru fu lola gaa, A kambe ŋwaaro na goy-teerey ndarka sambu. Ndarka mo no a na Sisera kar d'a. A n'a boŋo kar ka fun; Oho, a n'a hanga dundo fun-fun.
27For hennes føtter seg han ned, falt han, lå han; for hennes føtter seg han ned, falt han; der han seg ned, der lå han fellet.
27 Yayel cey do no Sisera gungum ka kaŋ ka kani. Yayel cey do no Sisera sumbal ka kaŋ. Nango kaŋ a sumbal din, noodin no a kaŋ buuko.
28Gjennem vinduet skuer hun og roper, Siseras mor, ut gjennem gitteret: Hvorfor venter hans vogn med å komme? Hvorfor dveler hans traveres skritt?
28 Waybora niigaw fu fune gaa, kala a kuuwa. Nga, Sisera nya kuuwa fu funa gaa haray, ka ne: «Ifo se no Sisera wongu torkey gay ya-cine, i mana kaa? Sabaabu woofo no ka naŋ a torko guuru kangey bi?»
29De klokeste av hennes fruer svarer henne, og selv gir hun sig svar på sine ord:
29 A do wayborey kaŋ yaŋ gonda laakal tu a se; Oho, a na sanno ye nga boŋ se ka ne:
30Til visse finner de hærfang og skifter: En kvinne, to kvinner til manns, hærfang av farvede klær for Sisera, hærfang av farvede klær, utsydde klær, én farvet klædning, to utsydde halsduker for hver av de hærtatte kvinner!
30 «Manti i go ga arzaka gar, i go g'a fay-fay mo? Koŋŋo fo, hala baa koŋŋo hinka boro fo kulu se. Sisera arzaka, suudi bankaaray arzaka, Suudi bankaaray taalamante arzaka, Suudi bankaaray kaŋ gonda taalam hanno go no. I go arzaka kuukoy jindey se.»
31Måtte alle dine fiender omkomme således, Herre, og de som elsker ham, være som solen når den går frem i sin kraft! - Og landet hadde ro i firti år.
31 Ya Rabbi, ni ibarey kulu ma halaci yaadin cine! Rabbi baako kulu ma ciya sanda wayno cine, Waato kaŋ a ga fatta nda nga hin. Laabo mo goro baani kala jiiri waytaaci.