¹Og Efra'ims menn sa til ham: Hvad har du gjort imot oss! Hvorfor sendte du ikke bud efter oss da du drog i strid mot midianittene? Og de gikk sterkt i rette med ham.

¹ Ifraymu alborey ne Jideyon se: «Ifo se no ni na woone te iri se, ni mana iri ce waato kaŋ ni koy ka Midiyan wongu?» I deeni Jideyon gaa da dungay.

²Men han sa til dem: Hvad har jeg gjort her som kan lignes med det I har gjort? Er ikke Efra'ims efterhøst bedre enn Abiesers vinhøst?

² Jideyon ne i se: «Ifo no ay te kaŋ ga deedandi araŋ wano gaa? Haba? Manti Ifraymu reyzin koobo ga bisa Abi-Ezer reyzin heemar wiyaŋ bo?

³I eders hånd gav Gud midianittenes fyrster, Oreb og Se'eb, og hvad har jeg maktet å gjøre som kan lignes med det I har gjort? Da han talte således, la deres vrede sig, og de lot ham være i fred.

³ Irikoy na Midiyan mayraykoyey Oreb da Zeyeb daŋ araŋ kambe ra. Ifo no ay du ka te kaŋ i ga deedandi araŋ wano gaa?» Waato kaŋ a na sanno din ci, i futa zumbu Jideyon se.

⁴Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mann som var med ham, trette som de var blitt ved å forfølge fienden.

⁴ Gaa no Jideyon kaa Urdun. A daŋandi, nga da boro zangu hinza kaŋ go a banda, kaŋ yaŋ farga, latak! Amma kulu nda yaadin i go ga ngey ibarey gana.

⁵Da sa han til mennene i Sukkot: Kjære, gi de folk som følger mig, nogen brød! De er trette, og jeg holder på å forfølge Sebah og Salmunna, midianittenes konger.

⁵ Jideyon ne Sukkot borey se: «Ay g'araŋ ŋwaaray, w'ay banda borey no ŋwaari, zama i farga. A go mo, ay go ga Zeba da Zalmunna, Midiyan bonkooney gaaray.»

⁶Men høvdingene i Sukkot sa: Har du da alt Sebahs og Salmunnas hender i din hånd, så vi skulde gi din hær brød?

⁶ Sukkot koyey ne: «Zeba da Zalmunna, i kambey go ni kambe ra no sohõ? kaŋ ga naŋ iri ma ni wongu marga no ŋwaari?»

⁷Da sa Gideon: Nuvel, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, da vil jeg treske eders kjøtt med ørkenens torner og med tistler.

⁷ Jideyon ne: «Sanno din sabbay se, waati kaŋ Rabbi na Zeba da Zalmunna nooyandi ay kambe ra, saaya din ay g'araŋ gaahamey tooru da saajo karjey da tuuri kambeyaŋ.»

⁸Og han drog derfra op til Pnuel og talte til dem på samme måte; men mennene i Pnuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde svart.

⁸ Jideyon binde tun noodin ka koy Penuwel. A na nga sanni zeena te ngey mo se. Penuwel borey mo te a se sanda mate kaŋ cine Sukkot borey te d'a.

⁹Da sa han til dem og: Når jeg kommer vel hjem igjen, vil jeg rive ned dette tårn.

⁹ Jideyon ne Penuwel borey se: «D'ay ye ka kaa baani samay, ay ga cinari kuuko wo zeeri.»

¹⁰Men Sebah og Salmunna lå i Karkor med sine hærer, omkring femten tusen mann; det var alt som var igjen av hele østerlendingenes hær; men de falne var hundre og tyve tusen mann som kunde dra sverd.

¹⁰ Zeba da Zalmunna binde go Karkor, ngey da ngey wongu marga, sanda boro zambar way cindi gu cine, wayna funay laabey izey; soojey kulu kaŋ cindi nooya. Zama boro zambar zangu nda waranka takubakoyyaŋ, i kulu bu.

¹¹Og Gideon drog op ad teltboernes vei østenfor Nobah og Jogbea; og han slo hæren mens den var trygg.

¹¹ Jideyon binde ziji ka gana kuuru-fu ra gorokoy do, fonda kaŋ go Noba da Yogbeha se wayna funay haray. A na wongu marga kar, zama i go no noodin laakal kanay ra.

¹²Sebah og Salmunna flyktet, og han forfulgte dem; og han tok begge midianittenes konger, Sebah og Salmunna, til fange og skremte fra hverandre hele hæren.

¹² Zeba da Zalmunna zuru, Jideyon n'i gana mo. A na Midiyan bonkooni hinka din di, Zeba da Zalmunna. A n'i wongu marga kulu humburandi.

¹³Og Gideon, Joas' sønn, vendte tilbake fra striden, fra Heres-skaret.

¹³ Jideyon, Yowas izo ye ka kaa ka fun wongo do, Heres zijiyaŋo do haray.

¹⁴Og han fikk fatt på en ung mann som hørte hjemme i Sukkot, og spurte ham ut; og han skrev op for ham høvdingene og de eldste i Sukkot, syv og sytti mann.

¹⁴ A na Sukkot arwasu fo di k'a hã. Nga mo na Sukkot mayraykoyey d'i arkusey kulu maayey hantum, i boro wayye cindi iyye.

¹⁵Og han kom til mennene Sukkot og sa: Se, her er Sebah og Salmunna, for hvis skyld I hånte mig og sa: Har du da alt Sebahs og Salmunnas hender i din hånd, så vi skulde gi dine trette menn brød?

¹⁵ Jideyon kaa Sukkot borey do ka ne: «Wa guna, Zeba da Zalmunna neeya, kaŋ yaŋ araŋ n'ay fanta i boŋ. Araŋ ne: ‹Ngo Zeba da Zalmunna go ni kambe ra no sohõ, kaŋ ga naŋ iri ma ŋwaari no ni borey kaŋ farga se?› »

¹⁶Og han grep byens eldste, og han tok ørkenens torner og tistler og tuktet med dem mennene i Sukkot.

¹⁶ Kala Jideyon na kwaara arkusey di. A na saajo ra karjiyaŋ da tuuri kambeyaŋ sambu ka Sukkot borey gooji.

¹⁷Og tårnet i Pnuel rev han ned og slo ihjel byens menn.

¹⁷ Jideyon na Penuwel cinari kuuko mo zeeri, a na birno borey mo wi.

¹⁸Og han sa til Sebah Og Salmunna: Hvordan så de ut de menn som I slo ihjel på Tabor? Og de sa: De var som du, hver av dem som en kongesønn å se til.

¹⁸ Gaa no a ne Zeba da Zalmunna se: «Boro mate cine yaŋ no araŋ wi Tabor ra?» I tu ka ne a se: «Danga mate kaŋ ni go, yaadin cine no ngey mo bara. I afo kulu ga hima danga bonkooni ize.»

¹⁹Da sa han: Det var mine brødre, min mors sønner; så sant Herren lever, dersom I hadde latt dem leve, skulde jeg ikke slått eder ihjel.

¹⁹ Jideyon ne: «Ay nya-ka-fo-sineyaŋ no; in d'ey, iri nya fo. Ay ze da Rabbi, d'araŋ na borey din fundey faaba, doŋ ay mo si araŋ wi.»

²⁰Og han sa til Jeter, sin førstefødte sønn: Kom og slå dem ihjel! Men gutten drog ikke sitt sverd; han var redd, fordi han var ennu bare en gutt.

²⁰ Jideyon ne nga ize hay-jina Yeter se: «Tun k'i wi!» Amma arwaso mana nga takuba foobu, zama a go ga humburu, zama nga wo arwasu no jina.

²¹Da sa Sebah og Salmunna: Kom selv og hugg oss ned! For som mannen er, så er hans styrke. Så gikk Gideon frem og slo Sebah og Salmunna ihjel, og han tok de halvmåner som deres kameler hadde om halsen.

²¹ Kala Zeba da Zalmunna ne: «Tun, nin din, ka kaŋ iri boŋ, zama boro karyaŋ wo, a gaabo hino me no.» Jideyon binde tun ka Zeba da Zalmunna wi. A n'i yoy jindey gaa taalam jinayyaŋ ta.

²²Da sa Israels menn til Gideon: Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn! For du har frelst oss av midianittenes hånd.

²² Waato din gaa no Israyla borey ne Jideyon se: «Ma kaa k'iri may, nin da ni izo, da ni izo mo izo, zama ni n'iri faaba Midiyan kamba ra.»

²³Men Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over eder, og min sønn skal ikke herske over eder; Herren skal herske over eder.

²³ Jideyon ne i se: «Ay si araŋ may, ay ize mo s'a te. Rabbi no g'araŋ may.»

²⁴Og Gideon sa til dem: Jeg vil be eder om noget: at I alle vil gi mig de ringer I har tatt til bytte! For midianittene gikk med gullringer; de var ismaelitter.

²⁴ Jideyon ne i se mo: «Ay ga ba ya hay fo ceeci araŋ gaa. Araŋ boro fo kulu m'ay no nga hanga korbayey kaŋ a du wongu arzaka ra.» (Zama i gonda wura hanga korbayyaŋ ngey hangey gaa, zama se ngey ya Isumeylanceyaŋ no.)

²⁵Og de sa: Vi vil gjerne gi dig dem. Og de bredte ut et klæde, og på det kastet hver av dem de ringer han hadde tatt til bytte.

²⁵ I tu ka ne: «Daahir iri g'i no ni se.» I na kwaay daaru. Boro fo kulu na nga wongu arzaka korbayey catu kwaayo boŋ.

²⁶Og vekten av de gullringer han hadde bedt om, var et tusen og syv hundre sekel gull foruten de halvmåner og øresmykker og purpurklær som midianittenes konger hadde på sig, og foruten de kjeder som deres kameler hadde om halsen.

²⁶ Wura hanga korbayey kaŋ Jideyon ŋwaaray, i neesiyaŋ tiŋay to kilo waranka cine, wura wane, kaŋ taalam jinayey sanda handu taji himandey si a ra, da jinde haw, da bankaaray moni, kaŋ yaŋ go Midiyan bonkooney jindey gaa. Taalam jinayey kaŋ go i yoy jindey gaa ga sarku, ngey mo baa si.

²⁷Og Gideon gjorde en livkjortel av gullet og stilte den op i sin by i Ofra; og hele Israel drev der avgudsdyrkelse med den; og den blev en snare for Gideon og hans hus.

²⁷ Jideyon na efod* kwaay te da hanga korbayey k'a daŋ nga kwaara ra, danga Ofra nooya. Israyla kulu soobay ka kaaruwataray* te d'a noodin, hal a ciya Jideyon se hirrimi, nga nda nga windo.

²⁸Således blev midianittene ydmyket under Israels barn, og de løftet ikke mere sitt hode, og landet hadde ro i firti år, så lenge Gideon levde.

²⁸ Yaadin cine no Midiyan ye d'a Israyla kambe mayray cire. I mana ye ka ngey boŋ tunandi koyne. Laabo mo du fulanzamay jiiri waytaaci Jideyon zamana ra.

²⁹Så drog Jerubba'al, Joas' sønn, hjem til sitt hus og blev boende der.

²⁹ Yerub-Baal, Yowas izo koy ka goro nga bumbo windo ra.

³⁰Gideon hadde sytti sønner som var kommet av hans lend; for han hadde mange hustruer.

³⁰ Jideyon gonda ize aru wayye, nga bumbo gaahamo hayyaŋ, zama a gonda wande boobo.

³¹Og han hadde en medhustru som bodde i Sikem; med henne fikk han også en sønn og kalte ham Abimelek.

³¹ Wahayo kaŋ go Jideyon se Sekem ra, nga mo na ize aru hay Jideyon se. Jideyon na nga izo din maa daŋ Abimelek.

³²Og Gideon, Joas' sønn, døde i høi alder og blev begravet i sin far Joas' grav i Ofra, som tilhørte Abiesers ætt.

³² Jideyon, Yowas izo bu zeenay hanno ra. I n'a fiji nga baabo Yowas saara ra, kaŋ go Ofra, Abi-Ezer borey wano ra.

³³Men da Gideon var død, begynte Israels barn igjen å drive avgudsdyrkelse med Ba'alene, og de tok sig Ba'al-Berit til gud.

³³ A ciya mo, waato kaŋ Jideyon bu, Israyla izey ye ka bare ka Baalyaŋ gana kaaruwataray ra. I na Baal-Berit ciya ngey de-koy*.

³⁴Israels barn kom ikke i hu Herren sin Gud, som hadde frelst dem av alle deres fienders hånd rundt omkring,

³⁴ Israyla izey mana fongu Rabbi ngey Irikoyo, nga kaŋ n'i faaba hal i fun ngey ibarey kulu kambe ra kuray kulu.

³⁵og heller ikke viste de Jerubba'als, Gideons, hus nogen kjærlighet til gjengjeld for alt det gode han hadde gjort mot Israel.

³⁵ I mana Yerub-Baal windo cabe suuji mo, sanda Jideyon nooya, gomney kulu kaŋ a cabe Israyla se boŋ.