1Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
1 Ay no ga ti bora kaŋ di taabi Rabbi futa goobo do.
2Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
2 A n'ay candi k'ay daŋ ay ma dira kubay ra, Manti kaari ra bo.
3Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
3 Daahir no, a na banda bare ay gaa, A ga nga kamba bare ay se zaaro me-a-me.
4Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
4 A naŋ ay hamo d'ay kuuro ma soobay ka zabu, A n'ay biriyey ceeri-ceeri mo.
5Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
5 A na cinariyaŋ te k'ay koli ka bare da forti nda taabi.
6På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
6 A n'ay gorandi kubay nangey ra, Danga borey kaŋ bu za gayyaŋ.
7Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
7 A n'ay windi nda kali kal ay si hin ka fatta. A n'ay guuru-say sisiro tiŋandi ay se.
8Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
8 Oho, d'ay hẽ, ay ce, Ay goono ga gaakasinay ceeci, A ga wangu ay adduwa se.
9Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
9 A na fonda daabu ay jine da tondi jabante yaŋ, Hal ay fondayzey siiri.
10En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
10 Sanda urs* cine no a go ga gum ay se, Da muusu beeri cine kaŋ go nga tuguyaŋ nango do.
11Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
11 A n'ay kambandi ka kaa fonda ra, a n'ay tooru-tooru, A fay d'ay faaji ra.
12Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
12 A na nga biraw candi, A n'ay ciya goo hari hangaw se.
13Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
13 A naŋ nga tonga ra hangawey m'ay fun hal ay ganda ra.
14Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
14 Ay ciya hahaarayaŋ hari ay jama kulu se d'i dooni hari mo, zaari me-a-me.
15Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
15 A n'ay toonandi nda forti, A n'ay bugandi nda absint* hari mo.
16Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
16 A n'ay hinjey ceeri nda tond'izeyaŋ, A n'ay daabu nda boosu.
17Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
17 Ni n'ay fundo furu k'a moorandi laakal kanay, Ay dinya baa haŋ kaŋ ti albarka.
18og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
18 Ay ne: «Ay gaabo ban, Hala nda beeje kaŋ ay ga sinji Rabbi gaa.»
19Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
19 Ma fongu ay kankamo d'ay yawtaray gora gaa, Kaŋ ga ti absint da hari forto.
20Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
20 Daahir hala hõ ay bina goono ga fongu i gaa, Hal ay gungum ka ye ganda.
21Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
21 Amma ay goono ga fongu hayey wo hal ay goono ga beeje sinji:
22Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
22 Rabbi baakasinay suujo se no iri mana halaci, Zama a bakarawo si ban.
23Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
23 A ga taji no susubay kulu. Ni naanayo ya ibeeri no!
24Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
24 Ay fundo ne: «Rabbi ya ay baa no, Ay binde ga beeje sinji a gaa.»
25Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
25 Rabbi ya gomnikoy no borey kaŋ g'a hangan se, Da fundo kaŋ g'a ceeci din se.
26Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
26 A ga boori no boro ma beeje sinji ka dangay ka Rabbi faabayaŋ batu.
27Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
27 A ga boori no boro se a ma taabi dondon za nga zankatara waate.
28at han sitter ene og tier, når han* legger byrder på ham, / {* Herren.}
28 A ma goro nga hinne ka dangay, Zama woodin no Rabbi dake a boŋ.
29at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
29 A ma nga meyo daŋ laabu ra, Zama hambara a gonda beeje.
30at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
30 A ma nga garba no boro kaŋ g'a kar se, A ma to nda wowi haŋyaŋ.
31For Herren forkaster ikke til evig tid,
31 Zama Koy Beero si boro furu hal abada.
32men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
32 Baa day a na bine saray daŋ, Kulu nda yaadin a ga ye ka bakar nga baakasinay suuji booba boŋ.
33for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
33 Zama manti ibaay boŋ no Rabbi ga taabi wala bine saray dake Adam-izey boŋ.
34Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
34 I ma ndunnya ra hawantey kulu taamu-taamu,
35bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
35 I ma boro ganji haŋ kaŋ ga wazibi a se Beeray-Beeri-Koyo jine,
36eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
36 I ma boro cimo siirandi ciito do, Koy Beero mana yadda nda woodin yaŋ.
37Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
37 May no ga ci, a ma to mo, Da manti Koy Beero lordi no?
38Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
38 Masiiba nda gomni, Manti i kulu ga fun Beeray-Beeri-Koyo me ra no?
39Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
39 Yaadin gaa binde, mate no? Boro fundikooni ga guuni-guuni d'i n'a gooji nga zunubey sabbay se no?
40La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
40 Iri ma fintalyaŋ te, Iri m'iri muraadey neesi, Iri ma bare ka ye Rabbi do haray.
41La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
41 Iri m'iri biney d'iri kambey sambu beene Irikoy gaa beena ra ka ne:
42Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
42 «Iri na taali te, iri murte _ni gaa|_, Ni mo, ni mana iri yaafa.»
43Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
43 Ni na ni boŋ didiji nda futay k'iri gaaray. Ni wi, ni mana bakar mo.
44Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
44 Ni tugu buru ra zama adduwa kulu ma si bisa ka koy ni do.
45Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
45 Ni n'iri ciya ziibi nda fisi ndunnya dumey game ra.
46De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
46 Iri ibarey kulu na ngey meyey feeri iri gaa.
47Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
47 Joote nda guusu hirrimi da halaciyaŋ da lemunyaŋ ga ti iri wane.
48Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
48 Ay mundey go ga dooru ka fun ay moy ra sanda gooru hari cine, Ay borey ize wayo halaciyaŋo sabbay se.
49Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
49 Ay moy go ga mundi dooru kaŋ sinda kayyaŋ, I mana naŋ,
50før Herrens øie ser ned fra himmelen.
50 Hala Rabbi kaŋ go beene ma guna ka di.
51Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
51 Ay moy g'ay bina daŋ a ma maa doori zama ay go ga di ay gallo wandiyey kulu taabey.
52Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
52 Ngey kaŋ yaŋ ciya ay ibarey sabaabu kulu si, I n'ay gaaray da himma danga curayze cine.
53De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
53 I n'ay fundo pati guuso ra, I n'ay catu nda tondiyaŋ.
54Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
54 Haro din kulu no ka soobay ka gana ay boŋ, Hal ay ne: «I n'ay halaci.»
55Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
55 Ya Rabbi, guuso kaŋ ku gumo, Hal a daba gaa no ay na ni maa ce.
56Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
56 Ni maa ay jinda. Ma si ni hangey lutu d'ay hẽ ka gaakasinay ceeci.
57Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
57 Hano kaŋ hane ay na ni ce, Ni maan, ni ne ay ma si humburu.
58Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
58 Ya nin Koy Beero, ni faasa ay se k'ay fundo fansa*.
59Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
59 Ya Rabbi, ni di kankamo kaŋ i te ay se, Ni m'ay sabaabo ciiti dumbu.
60Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
60 Ni di banayaŋ da me-hawyaŋ kulu kaŋ i goono ga te ay boŋ.
61Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
61 Ya Rabbi, ni maa i wowey d'i me-hawyaŋ kulu kaŋ i goono ga te ay boŋ,
62mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
62 Da borey kaŋ tun ay se yaŋ din guuni-guuney, Da dabarey kaŋ i goono ga gurum ngey biney ra ay boŋ zaari me-a-me.
63Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
63 Kala ni ma guna i gora d'i tunyaŋo. Ay ciya i se dooni hari.
64Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
64 Ya Rabbi, ni ga alhakku bana i gaa, I kambe goyey hina me.
65Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
65 Ni g'i no bine ra danawtaray, Kaŋ ga ti ni laaliyaŋo i se.
66Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
66 Ni m'i gaaray da futay k'i halaci i ma ban Rabbi beeno wo cire.