1Og Herren talte til Moses og sa:
1 Rabbi salaŋ Musa se koyne ka ne:
2Tal til Aron og hans sønner og si at de skal se sig vel for med de hellige gaver som Israels barn helliger mig, og ikke vanhellige mitt hellige navn; jeg er Herren.
2 «Ma salaŋ Haruna nda nga izey se ka ne i ma ngey boŋ fay Israyla izey hari hanney gaa, wo kaŋ yaŋ i fay ka no ay se. Alfagey ma si ay maa hanna sara i do. Ay ya Rabbi no.
3Si til dem: Dersom nogen av hele eders ætt, nu eller i kommende tider, kommer nær de hellige gaver som Israels barn helliger Herren, mens han har nogen urenhet på sig, så skal han utryddes fra mitt åsyn; jeg er Herren.
3 Ma ne i se: boro kulu kaŋ no araŋ banda ra, araŋ zamaney kulu ra, kaŋ ga koy hari fayantey do, wo kaŋ yaŋ Israyla izey fay ka no Rabbi se, alfaga din mo gonda nga ziibo nga gaa, i ga fundi woodin kaa ay jine. Ay ya Rabbi no.
4Ingen av Arons ætt som er spedalsk eller har flod, skal ete av de hellige gaver før han er blitt ren, ikke heller den som rører ved nogen som er blitt uren ved lik, eller den fra hvem det går sæd,
4 Haruna banda ra, boro kulu kaŋ te jiray, wala kaŋ gonda cantu, a ma si ŋwa hari hanney gaa, kala nd'a ye ka hanan. Boro kulu mo kaŋ lamba hay fo gaa kaŋ harram buuko sabbay se, wala boro kaŋ a balga haro fun no,
5eller den som rører ved noget kryp som en blir uren ved, eller ved et menneske som en blir uren ved, hvad urenhet det enn er.
5 wala boro kaŋ lamba alman fanaka gaa, kaŋ ga boro ciya iziibo, wala boro mo kaŋ gaa a ga du ka ziibi diksa, ziibi kulu kaŋ go a gaa;
6Den som rører ved noget sådant, skal være uren til om aftenen, og han skal ikke ete av de hellige gaver før han har badet sitt legeme i vann.
6 Fundi kaŋ lamba woodin yaŋ dumi gaa, i g'a lasaabu kaŋ a ga ziibi kala wiciri kambu. A ma si ŋwa hari hanney gaa kala nd'a nyumay da hari.
7Når solen er gått ned, er han ren, og derefter kan han ete av de hellige gaver; for det er hans mat.
7 Da wayna kaŋ mo, a ga ye ka hanan. Woodin banda a ga ŋwa hari hanney gaa, zama a ŋwaaro no.
8Det som er selvdødt eller sønderrevet, skal han ikke ete, for da blir han uren; jeg er Herren.
8 Alman kaŋ bu nga boŋ se, wala kaŋ ganji ham n'a tooru, a ma s'a ŋwa ka nga boŋ ziibandi nd'a. Ay ya Rabbi no.
9De skal ta vare på det jeg vil ha varetatt, forat de ikke skal bære synd for noget sådant og dø fordi de vanhelliger det hellige; jeg er Herren, som helliger dem.
9 Yaadin no i g'ay farilla gana nd'a, zama i ma si taali jare a se ka bu a sabbay se, d'i n'a farilla ciya yaamo. Ay ya Rabbi no kaŋ g'i hanandi.
10Ingen fremmed* skal ete det hellige; en som har sitt tilhold hos presten eller er dagarbeider hos ham, må ikke ete det hellige. / {* d.e. som ikke hører til en presteslekt.}
10 Yaw kulu ma si ŋwa hari fayantey gaa, danga: yaw wala goy-ize kaŋ go alfaga do ma si hari hananta ŋwa.
11Men når en prest kjøper en træl for sine penger, da kan trælen ete av det, likeså den som er født i hans hus; de kan ete av hans mat.
11 Amma da alfaga na boro fo day k'a bana nda nga nooro, bora din g'a ŋwa. Boro kulu mo kaŋ i hay alfaga windi ra g'a ŋwaaro ŋwa.
12Når en prests datter blir en fremmed manns hustru, skal hun ikke ete av de hellige offergaver;
12 D'i na alfaga ize wayboro hiijandi yaw se, a si ye ka hari hanantey ŋwa, danga sargayey kaŋ i ga sambu beene no.
13men blir hun enke, eller er hun skilt fra sin mann, og hun ingen barn har, og hun vender tilbake til sin fars hus og bor hos ham likesom i sin ungdom, da kan hun ete av sin fars mat; men ingen fremmed skal ete av den.
13 Amma da alfaga ize wayo kurnye bu, wala a n'a fay, a sinda ize, a ye ka kaa mo ka goro nga baabo windo ra, danga a wandiyotaray waate wano cine, waybora din ga nga baabo ŋwaaro ŋwa. Amma yaw kulu ma si ŋwa a gaa.
14Når nogen eter noget hellig og ikke vet om det, skal han godtgjøre presten det hellige og legge femtedelen til.
14 Boro kaŋ na hari hanante ŋwa, a mana bay haŋ kaŋ no, kal a m'a lasaabu ka igu ra jare fo tonton hari hananta din gaa, ka bana alfaga se.
15Prestene skal ikke vanhellige de hellige gaver som Israels barn ofrer til Herren,
15 Israyla hari hanney mo, kaŋ yaŋ i salle sargay Rabbi jine, araŋ ma s'i kaynandi.
16og således føre over dem misgjerning og skyld, når de eter deres hellige gaver; for jeg er Herren, som helliger dem.
16 Zama woodin ga naŋ laala kaŋ gonda taali ma kaŋ i boŋ waato kaŋ i go g'i hari fayantey ŋwa. Zama ay ya Rabbi no kaŋ g'i hanandi.»
17Og Herren talte til Moses og sa:
17 Rabbi salaŋ Musa se mo ka ne:
18Tal til Aron og hans sønner og til alle Israels barn og si til dem: Når nogen av Israels hus eller av de fremmede i Israel vil ofre sitt offer, enten det er et lovet offer eller et frivillig offer de vil ofre til Herren som brennoffer,
18 «Ma salaŋ Haruna nda nga izey nda Israyla izey kulu se, ka ne: Boro kulu kaŋ no, da Israyla boro no, wala yaw kaŋ go da goray Israyla ra, kaŋ ga kande nga sargay ka salle, hala sarti banayaŋ fo no, wala i bine yadda nooyaŋ fo no kaŋ i ga salle Rabbi se i m'a ton danji ra,
19da skal I gjøre det således at Herren kan ha velbehag i eder: Det skal være en han uten lyte av storfeet, av fårene eller av gjetene.
19 da bora ga ba Rabbi ma yadda nd'a, kal a ma ciya aru kaŋ sinda taali kulu, hawey ra wala feejey ra, wala hinciney ra.
20Noget som det er lyte på, må I ikke ofre; for da har Herren ikke velbehag i eder.
20 Amma alman kulu kaŋ gonda laru, araŋ ma s'a salle sargay, zama Rabbi si yadda nd'a araŋ se.
21Og når nogen vil ofre Herren et takkoffer av storfeet eller av småfeet, enten for å opfylle et løfte eller for å gi et frivillig offer, da skal det være uten lyte, forat Herren kan ha velbehag i det; der skal aldeles ikke være noget lyte på det.
21 Boro kulu mo kaŋ ga kande saabuyaŋ sargay Rabbi do, kaŋ ga sarti toonandi, wala bine yadda nooyaŋ, kaŋ i ga kaa alman beerey wala alman kayney ra no, a ma ciya ihanno nd'a ga ba Rabbi m'a ta. A ma si bara nda laru kulu.
22Dyr som er blinde eller benbrutt eller lemlestet, eller som har verkesår eller skabb eller annet utslett, skal I ikke ofre til Herren, og I skal ikke legge ildoffer av dem på alteret for Herren.
22 Wo kaŋ dana, wala wo kaŋ ceeri, wala wo kaŋ sara, wala kaŋ te jombo, wala kursa, wala bi-koy -- araŋ ma si woodin yaŋ salle sargay Rabbi se. Araŋ ma s'i ton danji ra mo sargay feema ra Rabbi se.
23Et stykke storfe eller småfe som har et lem som er for stort eller for lite, kan du ofre som frivillig offer, men som lovet offer har Herren ikke velbehag i det.
23 Haw wala feeji kaŋ gonda cindo wala wo kaŋ takayaŋo gaze, i ga yadda ni m'a salle bine yadda nooyaŋ se. Amma Rabbi s'a ta ka sarti bana nd'a.
24Et dyr som er gildet ved å trykkes eller knuses eller rives eller skjæres, skal I ikke bære frem for Herren; sådant* skal I ikke gjøre i eders land. / {* d.e. gilde noget dyr.}
24 Alman kaŋ te burbundu nga arutara gaa, wala kaŋ i tutubu, wala i bagu, wala i dumbu, araŋ ma si i salle Rabbi se, araŋ ma si te yaadin mo araŋ laabo ra.
25Heller ikke av en utlendings hånd skal I motta og ofre sådanne dyr som matoffer til eders Gud; for de er utskjemt, det er lyte på dem; med dem vinner I ikke Herrens velbehag.
25 Mebaraw kambe ra mo, araŋ ma si woodin yaŋ kulu ta ka te araŋ Irikoyo ŋwaaro, zama hasaraw go i gaa, i gonda laru. Ay si yadda nd'ey araŋ se.»
26Og Herren talte til Moses og sa:
26 Rabbi salaŋ Musa se koyne ka ne:
27Når en kalv eller et lam eller et kje fødes, da skal de bli Syv dager hos moren; men fra den åttende dag av er de velbehagelige for Herren som ildoffer for ham.
27 «Da haw-nya hay, wala feeji, wala hincin, ma fay da izo a ma goro nyaŋo banda jirbi iyye. Za jirbi ahakkanta ka koy jina mo, i ga yadda araŋ m'a salle sargay kaŋ i ga ton danji ra Rabbi se.
28I skal ikke slakte et stykke storfe eller småfe på samme dag som dets unge.
28 Amma da haw no wala feeji no, araŋ ma si nyaŋo da izo kulu wi zaari folloŋ.
29Når I ofrer Herren et lovprisnings-offer, skal I gjøre det således at Herren kan ha velbehag i eder.
29 D'araŋ ga saabuyaŋ sargay salle Rabbi se mo, araŋ m'a sarga mate kaŋ cine a ga yadda nd'araŋ.
30Det skal etes samme dag, I skal ikke levne noget av det til om morgenen; jeg er Herren.
30 Han din hane no i g'a ŋwa. I ma si cindi a ra ka di suba. Ay ya Rabbi no.
31I skal ta vare på mine bud og holde dem; jeg er Herren.
31 Woodin sabbay se araŋ m'ay lordey* haggoy k'i te. Ay ya Rabbi no.
32I skal ikke vanhellige mitt hellige navn, for jeg vil være helliget blandt Israels barn; jeg er Herren, som helliger eder,
32 Araŋ ma si ay maa hanna sara mo, amma i m'ay ciya ihanno Israyla izey game ra. Ay ya Rabbi no kaŋ g'araŋ hanandi,
33som førte eder ut av Egyptens land for å være eders Gud; jeg er Herren.
33 nga kaŋ kande araŋ ka fun Misira laabo ra, zama ay ma ciya araŋ Irikoyo. Ay ya Rabbi no.»