1Og Herren talte til Moses og sa:
1 Rabbi salaŋ Musa se koyne ka ne:
2Byd Israels barn at de skal la dig få ren olje av støtte oliven til lysestaken, så lampene kan settes op til enhver tid.
2 «Ma Israyla izey lordi ka ne i ma kande ni se zeytun* kaŋ i gabu ji kaŋ ga te kaari, zama fitilla ma di duumi.
3Utenfor vidnesbyrdets forheng i sammenkomstens telt skal Aron alltid holde dem i stand fra aften til morgen for Herrens åsyn; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt.
3 Haruna m'a hanse Rabbi jine duumi za wiciri kambu ka koy susubay, noodin kubayyaŋ hukumo ra, kosaray taafa kaŋ ga seeda daabu se taray. A ga goro hin sanni kaŋ ga duumi, araŋ zamaney kulu ra.
4På lysestaken av rent gull skal han alltid holde lampene i stand for Herrens åsyn.
4 A ma fitilley hanse wura zalla fitilla suntulo gaa Rabbi jine duumi.
5Du skal ta fint mel og bake tolv kaker av det; hver kake skal være to tiendedeler av en efa.
5 Ni ma sambu hamni baano mo, ka buuru tafay way cindi hinka te d'a k'i ton. Hamni zaka hinza ga te kunkuni fo.
6Og du skal legge dem i to rader, seks i hver rad, på bordet av rent gull for Herrens åsyn.
6 Ni m'i jisi sasare hinka, boŋ iddu sasare kulu ra, i ma goro taabal hananta boŋ Rabbi jine.
7Og du skal legge ren virak på hver rad, og den skal være et ihukommelses-offer for brødene, et ildoffer for Herren.
7 Ni ma lubban* hanno daŋ sasare kulu gaa. I ga bara buuru kaŋ ga fongandiyaŋ te, danga sargay kaŋ i ga te Rabbi se danji ra cine.
8På hver sabbatsdag skal brødene gjennem alle tider legges frem for Herrens åsyn; det skal være en gave fra Israels barn - en evig pakt.
8 Asibti hane kulu a g'i jisi k'i hanse Rabbi jine duumi. A g'a te mo Israyla izey se, sappe no kaŋ si tun hal abada.
9De skal høre Aron og hans sønner til, og de skal ete dem på et hellig sted; for de er høihellige og er hans del av Herrens ildoffer - en evig rettighet.
9 A ga ciya Haruna nda nga izey wane. I m'a ŋwa nangu hanno fo ra, zama a g'a lasaabu hari hanante no gumo Rabbi sargayey ra, kaŋ i ga te danji ra; hin sanni kaŋ ga duumi no.»
10En mann som var sønn av en israelittisk kvinne, men hadde en egypter til far, gikk engang ut blandt Israels barn. Da kom den israelittiske kvinnes sønn og en israelittisk mann i trette med hverandre i leiren,
10 Alboro fo go no kaŋ nyaŋo Israyla wayboro no, baabo mo Misirance no. A fatta ka koy Israyla izey game ra. Israyla waybora din ize aro da Israyla alboro fo go ga gurjay gata ra.
11og den israelittiske kvinnes sønn spottet Herrens navn og bannet det, og de førte ham til Moses. Hans mor hette Selomit, Dibris datter, av Dans stamme.
11 Kala Israyla waybora ize aro din na Rabbi maa sara k'a kayna. I kond'a Musa do. (Waybora din maa ga ti Selomit, Dibiri izo, Dan kunda boro no.)
12De satte ham fast, forat de kunde få avgjørelse ved et ord fra Herren.
12 I na albora din daŋ kasu, hal i ma maa Rabbi me sanno a boŋ.
13Og Herren talte til Moses og sa:
13 Rabbi salaŋ Musa se ka ne:
14Før spotteren utenfor leiren, og alle de som hørte det, skal legge sine hender på hans hode, og hele menigheten skal stene ham.
14 «Bora din kaŋ sobe, i ma kond'a gata banda. Borey kulu kaŋ yaŋ maa a sanney ma ngey kambey dake a boŋo boŋ. Jama kulu mo m'a catu-catu nda tondiyaŋ _kal a ma bu|_.
15Og du skal tale til Israels barn og si: Når nogen banner sin Gud, skal han lide for sin synd.
15 Ni ma salaŋ Israyla izey se mo ka ne: Boro kulu kaŋ na nga Irikoyo kayna ga nga taalo jare.
16Og den som spotter Herrens navn, skal late livet, hele menigheten skal stene ham; enten det er en fremmed eller en innfødt, skal han stenes når han spotter Herrens navn.
16 Boro mo kaŋ na Rabbi maa sara, haciika i m'a ciiti nda buuyaŋ. Jama kulu ma si jaŋ k'a catu-catu nda tondiyaŋ. Da yaw kaŋ zumbu no, wala laab'ize no, d'a na Rabbi maa sara, i m'a ciiti nda buuyaŋ.
17Når en slår et menneske ihjel, skal han late livet.
17 Koyne, boro kaŋ na boro fo kar ka wi, daahir i m'a ciiti nda buuyaŋ.
18Men den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det, liv for liv.
18 Boro kaŋ na alman kar ka wi g'a bana. Fundi no ga fundi bana.
19Når nogen volder sin næste mén på hans legeme, skal der gjøres det samme med ham som han selv har gjort:
19 Da boro fo na nga gorokasin larandi, mate kaŋ a te din, yaadin no i ga te nga mo se:
20brudd for brudd, øie for øie, tann for tann; det samme mén som han volder en annen, skal han selv få.
20 Ceeriyaŋ no ga ceeriyaŋ bana, mo no ga mo bana, hinje no ga hinje bana. Mate kaŋ cine a na boro fo larandi nd'a, yaadin cine mo no i ga yeti a se.
21Den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det; men den som slår et menneske ihjel, skal late livet.
21 Boro kaŋ na alman wi g'a bana. Boro kaŋ na boro wi mo, i g'a ciiti nda buuyaŋ.
22En og samme rett skal gjelde for eder, den skal gjelde for den fremmede som for den innfødte; for jeg er Herren eders Gud.
22 Araŋ ma bara nda asariya* dumi folloŋ, sanni fo ce-yaw se danga mate kaŋ a go laab'ize se, zama ay ya Rabbi no, araŋ Irikoyo.»
23Og Moses sa dette til Israels barn, og de førte spotteren utenfor leiren og stenet ham - Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses.
23 Kala Musa salaŋ Israyla izey se. Ngey mo na bora kaŋ sobe din kaa gata banda k'a catu-catu nda tondiyaŋ _kal a bu|_. Israyla izey binde te mate kaŋ Rabbi na Musa lordi nd'a.