¹Og dette er loven om skyldofferet: Det er høihellig.

¹ «Woone no ga ti taali se sargay asariya*, hari hanno no gumo.

²På det sted hvor brennofferet slaktes, skal skyldofferet slaktes, og dets blod skal sprenges rundt om på alteret.

² Nangu kaŋ i ga sargay summaare kaŋ i ga ton wi, noodin no i ga taali se sarga wi. Alfaga m'a kuro say-say sargay feema windanta gaa.

³Og alt fettet skal ofres, både halen og fettet som dekker innvollene,

³ A m'a maano kulu salle, danga: sunfa do maano, da gunda ra maano,

⁴og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal tas ut sammen med nyrene.

⁴ da dumayze hinka kulu nda maano kaŋ go i gaa, kaŋ a ga dumbu banda daaro gaa haray. Ngey da taana kaŋ ga haame daabu, a m'i dumbu ka kaa dumayze gaa haray.

⁵Og presten skal brenne det på alteret som ildoffer til Herren; det er et skyldoffer.

⁵ Alfaga m'i ton sargay feema boŋ hal i ma te sargay kaŋ danji ga ŋwa Rabbi se. Taali se sargay nooya.

⁶Alt mannkjønn blandt prestene kan ete det; på et hellig sted skal det etes; det er høihellig.

⁶ Alfagey ra alborayze kulu ga hin ka ŋwa a gaa. I m'a ŋwa nangu hananta ra, zama hari hanno no gumo.

⁷Med skyldofferet skal det være likesom med syndofferet; det gjelder én lov for begge; den prest som gjør soning med det, ham skal det tilhøre.

⁷ Sanda mate kaŋ cine zunubi se sarga go, yaadin mo no taali se sargay ga bara, i kulu asariya fo no. Alfaga kaŋ ga sasabandiyaŋo te, nga no ga du hamo.

⁸Når en prest ofrer brennoffer for nogen, så skal huden av det brennoffer han har ofret, tilhøre den samme prest.

⁸ Koyne, alfaga kaŋ na boro fo kulu sargay summaare kaŋ i ga ton salle, alfaga din mo no ga du a kuuro nga boŋ se, kaŋ a kaa sargay summaara gaa waato kaŋ a n'a salle.

⁹Og ethvert matoffer som bakes i ovn, eller som stekes i panne eller på helle, skal tilhøre den prest som ofrer det.

⁹ }waari sargay kulu mo kaŋ i ga ton feema ra da hay kulu kaŋ i ga haagu cambu ra wala kusu ra, i kulu ga ciya alfaga kaŋ n'a salle wane.

¹⁰Og ethvert matoffer som er blandet med olje, eller som er tørt, skal høre alle Arons sønner til, den ene som den andre.

¹⁰ Koyne, ŋwaari sargay kulu, da wo kaŋ i kaasum nda ji no, wala ikogo no, Haruna izey kulu ga du a ra. Boro kulu baa ga saba.

¹¹Og dette er loven om takkofferet som ofres til Herren:

¹¹ Woone mo no ga ti saabuyaŋ sargay asariya, kaŋ boro ga salle Rabbi se.

¹²Dersom nogen ofrer det til lovprisning, så skal han foruten slaktofferet som bæres frem til lovprisning, ofre usyrede kaker med olje i og usyrede brødleiver smurt med olje, og fint mel knadd til kaker med olje i.

¹² Da boro g'a salle saabuyaŋ se, kal a ma kande buuru tafayyaŋ kaŋ sinda dalbu, kaŋ i kaasum nda ji, k'i tonton saabuyaŋ sarga gaa. A ma kande mo buuru tafayyaŋ kaŋ sinda dalbu kaŋ i tuusu nda ji, da hamni baano maasa fooyaŋ, kaŋ yaŋ i diibi nda ji.

¹³Dette er den offergave han skal bære frem foruten det slaktoffer som bæres frem til takk og lovprisning, og dessuten syrede kaker.

¹³ A ma kande buuru tafay kaŋ gonda dalbu mo, k'a salle a sarga banda kaŋ a ga salle ka te saabuyaŋ sargay, hal a ma saabu se.

¹⁴Av dette offer skal han bære frem én kake av hvert slag som gave til Herren; det skal tilhøre presten som sprenger takkofferets blod på alteret.

¹⁴ A ma buuru ize fo kaa nooyaŋ kulu gaa kaŋ ga sargay te kaŋ i ga sambu beene Rabbi do haray. Nga no ga ti alfaga wane, nga kaŋ na saabuyaŋ sarga kuro say-say.

¹⁵Kjøttet av et takkoffer som bæres frem til lovprisning, skal etes på den dag det ofres; intet av det skal bli liggende til om morgenen.

¹⁵ Sargay kaŋ boro ga salle saabuyaŋ se, i m'a hamo ŋwa han din kaŋ i n'a wi. I ma si naŋ hamo ma di suba.

¹⁶Dersom nogens slaktoffer er et lovet offer eller et frivillig offer, skal det etes på den dag det ofres; men det som levnes, kan etes den næste dag.

¹⁶ Amma da sargay kaŋ a salle ga sarti fo toonandi no, wala haŋ kaŋ a salle bine yadda boŋ, i g'a ŋwa zaaro kaŋ i n'a salle sargay. A suba mo i ga hin ka wo kaŋ cindi ŋwa.

¹⁷Men hvad som enda blir tilovers av slaktofferets kjøtt, skal på den tredje dag brennes op med ild.

¹⁷ Amma da hamo ga cindi sarga gaa hala jirbi hinzanta, kulu i m'a ton danji ra.

¹⁸Om nogen på den tredje dag eter av takkofferets kjøtt, da har Herren ikke velbehag i offeret; det skal ikke regnes den som ofret det, til gode, det skal være en vederstyggelighet, og den som eter av det, gjør en misgjerning som han kommer til å bøte for.

¹⁸ Saabuyaŋ sargay kulu, nda i na hamo ŋwa jirbi hinzanta, Rabbi si yadda nd'a bora se. A s'a lasaabu boro kaŋ n'a salle se mo. A ga ciya fanta hari. Boro kulu kaŋ ŋwa a gaa mo, a taalo ga goro a gaa.

¹⁹Kjøtt* som kommer nær noget urent, skal ikke etes, det skal brennes op med ild; ellers kan alle som er rene, ete av kjøttet. / {* nemlig av takkofferet.}

¹⁹ D'a hamo lamba hay fo kaŋ ga harram gaa, a si ŋwa. I m'a ton danji ra. Ham ŋwaayaŋ sanni boŋ mo, boro kulu kaŋ ga hanan ga ŋwa a gaa.

²⁰Men den som eter kjøtt av Herrens takkoffer mens det er noget urent på ham, han skal utryddes av sitt folk.

²⁰ Amma boro kaŋ ga ziibi, d'a na saabuyaŋ sargay ham ŋwa, kaŋ i salle Rabbi se, i ga bora din waasu k'a kaa nga jama ra.

²¹Og når nogen rører ved noget urent, enten det er et menneskes urenhet eller et urent dyr eller noget annet urent og vederstyggelig, og så eter av kjøttet av Herrens takkoffer, da skal han utryddes av sitt folk.

²¹ Koyne, da boro fo lamba hay fo kaŋ ga harram gaa, da boro ziibo no, wala alman kaŋ ga harram no, wala fanta hari kulu kaŋ ga harram no, woodin banda a ma koy ka saabuyaŋ sargay hamo ŋwa, kaŋ ga ti Rabbi wane, i ga bora din waasu ka kaa nga jama ra.»

²²Og Herren talte til Moses og sa:

²² Rabbi salaŋ Musa se koyne ka ne:

²³Tal til Israels barn og si: I skal ikke ete fett av okse eller får eller gjet.

²³ «Ni ma salaŋ Israyla izey se ka ne: Araŋ ma si maani kulu ŋwa, da haw wane, wala feeji wane, wala hincin wane no.

²⁴Fettet av et selvdødt dyr eller av et sønderrevet dyr kan brukes til alle slags arbeid; men ete det må I ikke;

²⁴ Da alman fo jifa, wala nda ganji ham fo n'a tooru, i ga hin ka goy nd'a maano goy kulu se. Amma araŋ ma s'a ŋwa, baa kayna.

²⁵for hver den som eter fettet av noget dyr som det ofres ildoffer av til Herren, han skal utryddes av sitt folk.

²⁵ Zama maani kaŋ i ga kaa almaney gaa kaŋ yaŋ i salle danji ra Rabbi se, boro kulu kaŋ n'a ŋwa, i ga bora din waasu ka kaa nga jama ra.

²⁶Og blod skal I ikke ete, hverken av fugl eller fe, hvor I så bor.

²⁶ Woodin banda araŋ ma si kuri kulu dumi haŋ araŋ nangoray kulu ra, da alman wane no wala curo wane.

²⁷Enhver som nogensinne eter blod, han skal utryddes av sitt folk.

²⁷ Boro kulu kaŋ na kuri kulu dumi haŋ, i g'a waasu ka kaa nga jama ra.»

²⁸Og Herren talte til Moses og sa:

²⁸ Rabbi salaŋ Musa se koyne ka ne:

²⁹Tal til Israels barn og si: Den som ofrer sitt takke-slaktoffer til Herren, han skal bære frem for Herren sin offergave av sitt takke-slaktoffer.

²⁹ «Ni ma salaŋ Israyla izey se ka ne: Boro kaŋ ga saabuyaŋ sargay salle Rabbi se ma kande nga nooyaŋo Rabbi do, haya kaŋ i ga kaa saabuyaŋ sarga gaa.

³⁰Med egne hender skal han bære frem Herrens ildoffer; både fettet og brystet skal han bære frem, og brystet skal svinges for Herrens åsyn.

³⁰ Nga bumbo kambe no ga kande nooyaŋey kaŋ yaŋ i ga salle Rabbi se danji ra. A ma kande maano da ganda. I ga ganda feeni ka salle Rabbi jine.

³¹Og presten skal brenne fettet på alteret; men brystet skal høre Aron og hans sønner til.

³¹ Alfaga ma maano daŋ danjo ra, amma ganda ga ciya Haruna nda nga izey wane.

³²Og det høire lår skal I gi presten som gave av eders takkoffer.

³² Koyne, i ga kambe ŋwaari tanje kaa araŋ saabuyaŋ sargayey gaa ka no alfaga se, nga mo g'a sambu beene.

³³Den av Arons sønner som ofrer takkoffer-blodet og fettet, han skal ha det høire lår som sin del;

³³ Haruna izo din kaŋ na saabuyaŋ sarga kuro d'a maano salle, kambe ŋwaari tanja din ga ti bora din baa kaŋ a ga du.

³⁴for svinge-brystet og løfte-låret har jeg tatt fra Israels barn av deres takke-slaktoffer og gitt til Aron, presten, og til hans sønner som en evig rettighet de kan kreve av Israels barn.

³⁴ Zama ganda kaŋ i ga feeni nda tanja kaŋ i ga sambu beene, ay n'i ta Israyla izey gaa ka kaa i saabuyaŋ sargayey ra. Ay n'i no Alfa Haruna nda nga izey se. I baa no hin sanni kaŋ ga duumi boŋ kaŋ Israyla izey g'i no.

³⁵Dette er Arons del og hans sønners del av Herrens ildoffer, som gis dem på den dag de føres frem for å tjene Herren som prester,

³⁵ Woodin ga ti Haruna nd'a izey baa kaŋ i ga kaa Rabbi nooyaŋey ra, wo kaŋ yaŋ danji ga ŋwa. I ga du woodin za han din kaŋ i g'i tuusu nda ji k'i kayandi Rabbi jine zama i ma alfagataray goyey te.

³⁶den del som Herren befalte skulde gis dem av Israels barn på den dag de salves, en evig rettighet, fra slekt til slekt.

³⁶ I baa no kaŋ Rabbi lordi* ka ne Israyla izey m'i no, za han kaŋ hane a na jiyo soogu i boŋ. Hin sanni kaŋ ga duumi no i banda kulu zamaney ra.»

³⁷Dette er loven om brennofferet, om matofferet og om syndofferet og om skyldofferet og om innvielsesofferet og om takkofferet,

³⁷ Woodin binde ga ti sargay summaare kaŋ i ga ton asariya, nda ŋwaari sargay wane, da zunubi se sargay wane, nda taali se sargay wane nda ji tuusuyaŋ wane, da saabuyaŋ sargay wane mo.

³⁸den som Herren gav Moses på Sinai berg den dag han bød Israels barn å ofre Herren sine offer i Sinai ørken.

³⁸ Asariya no kaŋ Rabbi lordi Musa se Sinayi tondo ra, hano kaŋ hane a ci Israyla izey se ka ne i ma ngey nooyaŋey salle Rabbi se. Waato din i go Sinayi ganjo ra.