1Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær;
1 Sohõ day, buuru kaŋ sinda dalbu bato* maan, wo kaŋ se i ga ne Paska*.
2og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket.
2 Alfaga beerey da asariya dondonandikoy goono ga ceeci mate kaŋ ngey ga te ka Yesu wi, zama i goono ga humburu borey.
3Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv,
3 Saytan* binde furo Yahuta Kariyoti bora ra, kaŋ ga ti i way cindi hinka din ra afo.
4og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem.
4 A koy mo ka fakaaray da alfaga beerey da Irikoy windo batukoy jine funey, mate kaŋ cine nga ga Yesu nooyandi i se d'a.
5Og de blev glade, og lovte å gi ham penger,
5 I maa kaani gumo ka wafaku nd'a ka ne ngey g'a no nooru.
6og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr.
6 Nga mo yadda. A na daama ceeci mo, zama nga m'a nooyandi i se saaya kaŋ borey marga si noodin.
7Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes.
7 Buuru kaŋ sinda dalbu bato* hane kaa ka to, kaŋ ra i ga Paska feeji wi.
8Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det!
8 Yesu na Bitros da Yohanna donton ka ne i se: «Araŋ ma koy ka Paska sooley te iri se zama iri ma ŋwa.»
9De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?
9 I ne a se: «Man gaa no ni ga ba iri ma soola te?»
10Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn,
10 A ne i se: «Guna, waato kaŋ araŋ ga furo kwaara ra, boro fo kaŋ go ga hari foobu fo jare ga kubay d'araŋ. Araŋ m'a gana kala windo kaŋ ra a ga furo.
11og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?
11 Araŋ ma ne windikoyo se: ‹Alfa ne ni se: Man yaw fuwo, nango kaŋ ay ga Paska ŋwa, in d'ay talibey?›
12Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand.
12 A ga jidan bisa fu-ize bambata fo cabe araŋ se naŋ kaŋ fu jinay go soolante a ra. Araŋ ma soola te noodin.»
13De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.
13 I koy. I di mate kaŋ a ci ngey se. I na Paska ŋwaaro soola te.
14Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham.
14 Waato kaŋ saaya to, a goro, nga nda diyey.
15Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider;
15 A ne i se: «Ay yalla-yalla no ay ma Paska wo ŋwa araŋ banda, za ay mana taabi haŋ.
16for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike.
16 Zama ay ga ne araŋ se: ay s'a ŋwa koyne, kala nd'i n'a toonandi Irikoy koytara ra.»
17Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder!
17 Kaŋ a na gaasiya sambu ka saabu, gaa no a ne: «Reyzin* haro wo, araŋ m'a haŋ ka no care se.
18For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.
18 Zama ay ga ne araŋ se: ne ka koy jina ay si ye ka reyzin haro haŋ kala nda Irikoy koytara kaa jina.»
19Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig!
19 Kaŋ a na buuru mo sambu ka saabu, gaa no a n'a ceeri-ceeri ka no i se, ka ne: «Woone wo ay gaahamo no kaŋ ay goono ga no araŋ sabbay se. Araŋ ma woodin te ka fongu nd'ay.»
20Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder.
20 Yaadin mo no hawra banda, a na reyzin hari gullayzo sambu ka ne: «Haro wo alkawli tajo no, ay kuro wane, kaŋ a si gay i g'a dooru araŋ sabbay se.
21Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet.
21 Amma guna, nga kaŋ g'ay nooyandi, a kamba go ay banda taablo boŋ.
22For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt!
22 Zama Boro* Izo ga koy daahir, sanda mate kaŋ cine i n'a waadu amma kaari bora din kaŋ nga no g'a nooyandi!»
23De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning.
23 I sintin ka care hã boro kaŋ no ngey game ra kaŋ ga ba ka woodin te.
24Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst.
24 Kakaw mo tun i game ra ngey boro woofo no i g'a lasaabu ibeeri.
25Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere.
25 Kala Yesu ne i se: «Ndunnya dumey bonkooney ga koytaray cabe ngey borey boŋ. Ngey mo kaŋ yaŋ gonda dabari i boŋ, i ga ne i se: boriyandiyankoyey.
26Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener.
26 Amma araŋ wo, manti yaadin no araŋ ga te, amma nga kaŋ ga ti ibeero araŋ game ra, a ma te danga koda. Nga kaŋ gonda mayray mo, a ma te danga saajawko cine.
27For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder.
27 Zama may no ga bisa beeray, nga kaŋ go ga goro ka ŋwa, wala nga kaŋ go ga saajaw? Manti nga kaŋ goono ga goro ka ŋwa no? Amma ay wo go araŋ game ra danga saajawko cine.
28Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser,
28 Amma araŋ wo ga ti ngey kaŋ yaŋ goro ay banda ay siyaŋey ra.
29og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det,
29 Ay mo go ga koytaray daŋ araŋ se, mate kaŋ ay Baaba na koytaray daŋ ay se,
30så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
30 zama araŋ ma ŋwa, araŋ ma haŋ ay banda ay koytara ra. Woodin banda, araŋ ga goro koytaray karga way cindi hinka boŋ ka Israyla* kunda way cindi hinka ciiti.
31Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete;
31 Siman, Siman, Saytan ŋwaaray nga ma du araŋ zama a m'araŋ hagay sanda alkama cine.
32men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!
32 Amma ay mo ŋwaaray ni se hala ni cimbeero* ma si gaze. Ni mo, da ni ye ka bare, ni ma ni nya-izey gaabandi.»
33Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.
33 Siman ne a se: «Rabbi, ay soola ay ma koy ni banda hala kasu ra; oho mo, hala buuyaŋ.»
34Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig.
34 Amma Yesu wo ne: «Bitros, ay ga ne ni se: gorongaari si ca hunkuna, kala nda ni ze sorro hinza ka ne ni s'ay bay.»
35Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet.
35 A ne i se mo: «Waato kaŋ ay n'araŋ donton nooru lonko si, foolo si, taamu si, araŋ jaŋ hay fo no?» I ne: «Abada!»
36Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et!
36 A ne i se koyne: «Amma sohõ, boro kaŋ gonda nooru lonko, a ma kond'a, nga nda foolo. Boro kaŋ sinda takuba mo ma nga taafe neera k'afo day.
37For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende.
37 Zama ay ga ne araŋ se: Wo kaŋ i hantum ka ne: ‹I n'a lasaabu taali-teerey banda,› tilas i ma woodin toonandi ay do. Zama da cimi hari kaŋ i hantum ay boŋ gonda toonandiyaŋ.»
38Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok.
38 I ne: «Rabbi, takuba hinka neeya.» Kal a ne i se: «A wasa.»
39Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham.
39 A fatta ka koy Zeytun* tondo boŋ, mate kaŋ a doona ka te, talibey mo n'a gana.
40Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse!
40 Waato kaŋ a to noodin, a ne i se: «Araŋ ma te adduwa zama araŋ ma si furo siyaŋ ra.»
41Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa:
41 A fay d'ey ka koy jine danga tondi catuyaŋ fo cine. A sombu ka te adduwa,
42Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din!
42 ka ne: «Ya Baaba, da ni yadda, ma taabo wo sambu ay se. Day, manti ay miila ma te bo, amma ni wano.»
43Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham.
43 Kala malayka fo bangay a se ka fun beene, a goono g'a gaabandi.
44Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.
44 Kaŋ Yesu go gurzugay ra, a go ga adduwa te da anniya, a sungay mo te danga kuri tolliyaŋ bambata cine, kaŋ soobay ka kaŋ laabo ra.
45Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse,
45 Adduwa banda a tun ka kaa talibey do k'i gar jirbi gaa, bine saray sabbay se.
46og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!
46 Kal a ne i se: «Ifo se no araŋ go ga jirbi? Wa tun ka te adduwa, zama araŋ ma si furo siyaŋ ra.»
47Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham.
47 Za a go ga salaŋ, guna jama fo kaa. Bora kaŋ se i ga ne Yahuta mo, i way cindi hinka ra afo, n'i jin. A kaa ka maan Yesu gaa, zama nga m'a sunsum.
48Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss?
48 Amma Yesu ne a se: «Yahuta, sunsumyaŋ no ni ga Boro Izo nooyandi nd'a, wala?»
49Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd?
49 Ngey kaŋ goono g'a windi, waato kaŋ i di haŋ kaŋ ga ba ka te, i ne: «Rabbi, iri ma kar da takuba, wala?»
50Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham.
50 I boro fo binde na alfaga* beero bannya fo zafa k'a kambe ŋwaaro hanga kaa.
51Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham.
51 Amma Yesu ne: «Wa naŋ yaadin.» A na hanga ham k'a yayandi.
52Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker;
52 Yesu ne alfaga beerey da Irikoy windo batukoy jine funey da arkusey kaŋ yaŋ kaa a do se: «Araŋ kande takuba nda goobu yaŋ danga kosarayko do no?
53da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt.
53 Waato kaŋ ay go araŋ banda zaari kulu Irikoy windo ra, araŋ mana kambe dake ay gaa. Amma saaya woone ya araŋ wane no, da kubay dabari wane mo.»
54Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter.
54 I na Yesu di k'a candi ka kond'a alfaga beero kwaara. Amma Bitros n'a banda gana nangu mooro.
55De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem.
55 Waato kaŋ i na danji funsu windo batama bindo ra ka goro ganda, Bitros mo goro i game ra.
56Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham.
56 Kala koŋŋo fo di a go ga goro danji kaaro ra. A n'a guna ka ne; «Boro wo mo go Yesu banda.»
57Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne!
57 Amma a ze ka ne: «Waybora, ay s'a bay.»
58Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det.
58 A gay kayna, kala boro fo di a ka ne: «Ni mo i boro fo no.» Amma Bitros ne: «Albora, manti ay.»
59Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer.
59 Waato kaŋ guuru fo cine bisa, afo koyne seeda nda anniya ka ne: «Haciika boro wo go a banda, zama Galili laabu boro no.»
60Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen.
60 Amma Bitros ne: «Albora, ay si baa bay haŋ kaŋ no ni go ga ci.» Sahãadin-sahãadin, za a go sanno din gaa, gorongaari fo ca.
61Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger.
61 Rabbi mo bare ka Bitros guna. Kala Bitros fongu nda Rabbi sanno, mate kaŋ a ci nga se ka ne: «Za gorongaari mana ca hunkuna, ni ga ze ka ne ni s'ay bay sorro hinza.»
62Og han gikk ut og gråt bitterlig.
62 Kala Bitros fatta taray ka baray da hẽeni konno.
63Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham,
63 Alborey mo kaŋ yaŋ goono ga Yesu gaay n'a hahaara k'a jadde.
64og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig?
64 I n'a moy haw ka soobay k'a hã ka ne: «Ma annabitaray te me, may no ka ni kar?»
65Og mange andre spottord talte de til ham.
65 Sanni boobo no i ci a se koyne k'a kayna.
66Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte
66 Waato kaŋ mo bo, jama arkusey da alfaga beerey da asariya dondonandikoy margu. I na Yesu candi ka kond'a ngey Yahudancey arkusey marga do
67og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke;
67 ka ne: «Da ni ya Almasihu no, ma ci iri se.» Amma a ne i se: «D'ay ci araŋ se, araŋ si cimandi baa kayna.
68og om jeg spør, svarer I ikke.
68 Da mo ay n'araŋ hã, araŋ si tu baa kayna.
69Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd.
69 Amma ne ka koy jine Boro Izo ga goro Irikoy dabari kambe ŋwaaro gaa.»
70Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det.
70 Kal i kulu ne: «Ni ya Irikoy Izo no, wala?» A ne i se: «Araŋ wo n'a ci, ay ga ti nga.»
71Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn.
71 I ne: «Man no iri ga laami nda seeda fo koyne? Zama iri bumbey, iri maa a meyo ra.»