1Og da han gikk ut av templet, sa en av hans disipler til ham: Mester! se, hvilke stener og hvilke bygninger!
1 Waato kaŋ Yesu goono ga fatta Irikoy windo ra, kal a talibi fo ne a se: «Alfa, guna tondey da cinarey kaŋ dumi go ne.»
2Og Jesus sa til ham: Ser du disse store bygninger? Det skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.
2 Yesu mo ne a se: «Ni goono ga di cinari bambatey wo? Haciika, tondi fo si cindi tondi fo boŋ kaŋ i s'a zeeri.»
3Og da han satt på Oljeberget rett imot templet, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham i enrum:
3 Waato kaŋ Yesu goono ga goro Zeytun* tondo boŋ, Irikoy windo go a se jine, kala Bitros da Yakuba nda Yohanna da Andarawos n'a hã labu gaa ka ne:
4Si oss: Når skal dette skje? og hvad er tegnet når alt dette skal fullbyrdes?
4 «Ma ci iri se, waatifo no hayey din ga te? Alaama woofo no ga te waati kaŋ hayey din ga ba ka to?»
5Jesus tok til orde og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill!
5 Yesu mo sintin ka salaŋ i se ka ne: «Wa haggoy boro kulu ma si araŋ darandi.
6For mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig; og de skal føre mange vill.
6 Zama boro boobo ga kaa k'ay ma sambu ka ne: ‹Ay no ga ti nga.› I ga boro boobo darandi mo.
7Men når I hører krig og rykter om krig, da la eder ikke skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda.
7 Waati kaŋ araŋ maa wongu baaru nda wongu ruubuyaŋ mo, araŋ laakaley ma si tun, zama tilas no kala hayey din ma jin ka te, amma bananta mana to jina.
8For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike; det skal være jordskjelv både her og der; det skal være hunger og oprør. Dette er begynnelsen til veene.
8 Zama dumi ga tun dumi gaa, mayray mo ga tun mayray gaa, laabu zinjiyaŋ da haray ga te nangu waani-waani ra. Amma woodin yaŋ kulu taabi sintin yaŋ no jina.
9Men ta eder i vare! De skal overgi eder til domstolene, og I skal hudstrykes i synagoger og stilles for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem.
9 Amma araŋ ma haggoy da araŋ boŋ. I g'araŋ nooyandi marga ciiti borey se, Yahudance diina marga fuwey ra mo i g'araŋ barzu. Araŋ ga kay laabu koyey da bonkooni beerey jine ay sabbay se mo, zama araŋ ma ciya i se seedayaŋ.
10Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag.
10 Tilas mo kal i ma Baaru Hanna waazu ndunnya dumi kulu se jina.
11Og når de fører eder frem og overgir eder, da vær ikke forut bekymret for hvad I skal tale! men det som gis eder i samme stund, det skal I tale; for det er ikke I som taler, men den Hellige Ånd.
11 Waati kaŋ i g'araŋ candi k'araŋ nooyandi i se, araŋ laakal ma si tun da sanni kaŋ araŋ ga ci, amma hari kulu me kaŋ i g'araŋ no saaya din ra, woodin no araŋ ga ci. Zama manti araŋ no ga salaŋ bo, amma Biya Hanno no.
12Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død.
12 Nya ize ga nga nya izo no i m'a wi, baaba mo ga nga izo no. Izey mo ga murte hayrey gaa k'i daŋ kambe i m'i wi se.
13Og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.
13 Araŋ ga ciya konnari hari mo ndunnya dumey kulu do ay maa sabbay se, amma boro kaŋ ga hin suuru hala bananta, nga no ga du faaba.
14Men når I ser ødeleggelsens vederstyggelighet stå der hvor den ikke bør - den som leser det, han se til å skjønne det! - da må de som er i Judea, fly til fjells,
14 Amma waati kaŋ araŋ ga di ‹fanta hari laala kaŋ ga kazaamandi,› goono ga kay nangu kaŋ a si hima (cawkwa ma faham), waato gaa borey kaŋ yaŋ go Yahudiya* ra ma zuru ka koy tondi kuukey ra.
15og den som er på taket, ikke stige ned i huset og ikke gå inn for å hente noget fra sitt hus,
15 Boro kaŋ go fu boŋ ma si zumbu ka furo fu ra ka hay fo sambu nga fuwo ra.
16og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe.
16 Boro kaŋ go fari ra mo ma si ye banda ka nga taafe sambu.
17Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager!
17 Amma kaari ngey kaŋ gonda gunde, da ngey mo kaŋ go ga naanandi jirbey din ra!
18Men bed at det ikke må skje om vinteren!
18 Araŋ ma te adduwa haya din ma si te jaw waate ra.
19for i de dager skal det være så stor en trengsel som ikke har vært inntil nu fra skapningens begynnelse, fra den tid da Gud skapte verden, og som heller ikke skal bli.
19 Zama jirbey din ra gurzugay ga te kaŋ dumi mana bay ka te za takayaŋ sintina kaŋ Irikoy taka ka kaa hunkuna. A si ye ka te mo, abada.
20Og dersom ikke Herren forkortet de dager, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld, for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dager.
20 Da manti kaŋ Irikoy na jirbey din dunguriyandi, doŋ fundikooni kulu si no kaŋ ga du faaba. Amma suubanantey kaŋ a suuban sabbay se, a ga jirbey din gazandi.
21Og om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller: Se der - da skal I ikke tro det.
21 Waato din da boro fo ga ne araŋ se: ‹Wa guna, Almasihu neeya!› wala: ‹Wa guna nga nooya yongo!› araŋ ma s'a cimandi.
22For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre tegn og under for å føre de utvalgte vill, om det var mulig.
22 Zama almasihu, tangari wane yaŋ, da tangari annabiyaŋ ga tun. I ga alaamayaŋ da dambara hariyaŋ cabe hala, nda haŋ kaŋ ga hin ka te no, doŋ i ga baa suubanantey darandi.
23Men ta I eder i vare! Jeg har sagt eder alt forut.
23 Amma araŋ ma haggoy. Wa guna, ay jin ka hay kulu ci araŋ se.
24Men i de dager, efter den trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn,
24 Amma jirbey din ra, kankamo din banda, ‹Wayna ga te kubay, hando si kaari koyne,
25og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.
25 handariyayzey ga fun beena gaa ka kaŋ, beene dabarey mo ga zinji.›
26Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med megen kraft og herlighet.
26 Gaa no i ga di Boro Izo go kaa beene burey ra da dabari bambata nda darza mo.
27Og da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ende til himmelens ende.
27 Waato gaa a ga malaykey donton ka nga suubanantey margu i ma fun ndunnya haw taaca do haray, za ndunnya me ka koy hala beena me.
28Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær;
28 Jeejay nya gaa araŋ ma misa wo dondon. Waati kaŋ a kambey jin ka zay, a goono ga kobto kaa mo, araŋ ga bay day kaŋ kaydiya maan nooya.
29således skal også I, når I ser dette skje, vite at han er nær for døren.
29 Yaadin no araŋ mo, waati kaŋ araŋ ga di hayey din go ga sintin, araŋ ma bay kaŋ Boro Izo maanu, hala a to fu meyo gaa zaati.
30Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.
30 Haciika ay ga ne araŋ se, dumo wo si ban, kala day hayey din kulu ma te.
31Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.
31 Beene da ganda ga tuusu, amma ay sanney wo si tuusu.
32Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader.
32 Amma zaaro din, wala saaya din sanno, boro kulu s'i bay, baa beene malaykey, wala Izo mo, kala Baabo hinne.
33Ta eder i vare, våk! For I vet ikke når tiden er.
33 Araŋ ma haggoy, araŋ ma batu, araŋ ma te adduwa, zama araŋ si bay waati kaŋ alwaato ga to.
34Likesom en mann som drog utenlands og forlot sitt hus og overgav sine tjenere styret, enhver sin gjerning, og bød dørvokteren at han skulde våke,
34 A ga hima sanda mate kaŋ cine boro kaŋ ga koy yawtaray laabu fo ra ka fay da nga windo, a na dabari no nga bannyey se, boro kulu nda nga goyo. A na windi me batukwa mo lordi ka ne a ma batu.
35således skal I våke - for I vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om aftenen eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgenen -
35 Araŋ ma batu fa, zama araŋ si bay saaya kaŋ windikoyo ga kaa, hala wiciri kambu wala cin bindi, wala goroŋo cayaŋ waate, wala susubay.
36forat han ikke skal finne eder sovende, når han kommer uforvarende.
36 A ma si kaa jirsi boŋ ka araŋ gar araŋ goono ga kani.
37Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!
37 Hari kaŋ ay goono ga ci araŋ se, ay goono g'a ci boro kulu se: araŋ ma batu!»