1Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.
1 Yesu ye ka sintin ka dondonandi teeko me gaa. Borey marga bambata margu a do kal a to naŋ kaŋ a furo hi ra ka goro teeko boŋ. Borey mo go jabo boŋ teeko me gaa.
2Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:
2 A n'i dondonandi hari boobo nda misayaŋ. A dondonandiyaŋo ra a go ga ne i se:
3Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,
3 «Wa maa: dum'izey sayko fo fatta ka koy dum'izey sayyaŋ.
4og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.
4 Waato kaŋ a go dum'izey sayyaŋo gaa, gurayze fooyaŋ kaŋ fonda jarga, curey mo kaa k'i ŋwa.
5Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,
5 Afooyaŋ mo kaŋ tondi batama boŋ, nangu kaŋ sinda laabu boobo. Sahãadin-sahãadin i fun, zama laabo si baa.
6og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.
6 Waato kaŋ wayna fatta, wayna n'i kukure zama i sinda kaaji hanno, hal i koogu.
7Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.
7 Afooyaŋ kaŋ karjey ra. Karjey mo fun ka beeri k'i koote hal i mana hay.
8Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.
8 Afooyaŋ mo kaŋ laabu hanno ra. I beeri gumo ka tonton hal i hay, afooyaŋ no waranza, afooyaŋ waydu, afooyaŋ mo zangu.»
9Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!
9 Yesu ne: «Boro kaŋ gonda hanga kaŋ ga maa, a ma maa!»
10Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.
10 Waato kaŋ a go nga hinne, a windanta borey da iway cindi hinka din n'a hã misey din.
11Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,
11 A ne i se: «I n'araŋ no araŋ ma Irikoy koytara gundey* bay. Amma ngey kaŋ go taray, i ga hay kulu ci i se nda misayaŋ.
12forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.
12 Zama ‹gunayaŋ ra i ma di, amma i ma si fayanka. Maayaŋ ra mo i ma maa, amma i ma si faham. Da manti yaadin no i ga bare _ay do|_ hal i ma du yaafayaŋ.› »
13Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?
13 Yesu ne i se: «Araŋ mana faham da misa wo no? Mate no araŋ ga te ka faham da misey kulu?
14Såmannen sår ordet.
14 To! Dum'izey saykwa goono ga Irikoy Sanno say.
15Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.
15 Woone yaŋ ga ti fonda jarga waney: nangu kulu kaŋ i ga sanno say-say, hal i maa mo, sahãadin-sahãadin Saytan* ga kaa ka sanno kaŋ i say i ra din kom.
16Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,
16 Yaadin mo no wo kaŋ yaŋ i say tondi batama ra neeya: ngey kaŋ yaŋ d'i maa sanno, sahãadin-sahãadin i g'a ta da farhã,
17og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.
17 amma i sinda kaaji ngey ra. I si gay mo, amma da taabi wala gurzugay tun sanno sabbay se, sahãadin-sahãadin i ga mulay.
18Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,
18 Cindey kaŋ i say karjey ra, ngey ga ti borey kaŋ ga maa sanno,
19og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.
19 amma zamana wo karhã, da arzaka halliyaŋ, da canse waani-waani kaŋ ga furo ga sanno koote, hal a ma jaŋ ka te albarka.
20Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.
20 Wo kaŋ yaŋ i say laabu hanno ra mo neeya: ngey kaŋ go ga maa sanno k'a ta. I ga izey hay waranza, da waydu da zangu.»
21Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?
21 A ne i se: «I ga fitilla diyandi k'a daabu nda cilla, wala i m'a daŋ daari cire? Manti i g'a dake taablo boŋ no?
22For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.
22 Zama hay kulu si no tugante kaŋ i s'a bangandi. Hay kulu mo si kaŋ go gundu ra kaŋ i s'a kaa taray kwaaray.
23Om nogen har ører å høre med, han høre!
23 Boro kulu kaŋ gonda hanga kaŋ ga maa, a ma maa!»
24Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.
24 A ne i se mo: «Araŋ ma haggoy da haŋ kaŋ araŋ goono ga maa! Zama neesijo kaŋ araŋ ga neesi nd'a din, nga no i ga neesi nd'a araŋ se, i ga tonton a gaa araŋ se zaati.
25For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
25 Zama boro kaŋ gonda, nga se no i ga no. Boro kaŋ sinda mo, baa haŋ kaŋ go a se din, i g'a ta a gaa.»
26Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden
26 A ne i se: «Yaadin no Irikoy koytara ga bara sanda boro kaŋ ga gurayzey say laabo ra.
27og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.
27 A ma kani ka tun cin da zaari. Gurayzey mo ma fun ka beeri, amma nga din si bay mate kaŋ woodin ga bara nd'a.
28Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
28 Laabu bumbo ga albarka no nga boŋ se, sintinay kobto, woodin banda jeeno, waato gaa gure ninante jeeno ra.
29Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.
29 Waato kaŋ izey nin mo, sahãadin-sahãadin a ga zaama daŋ ka wi, zama heemaro to.»
30Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?
30 A ne mo: «Mate no iri ga Irikoy koytara himandi nd'a? Misa fo dumi no iri g'a deede nd'a?
31Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;
31 A ga hima sanda mutard* ize cine no. Nga mo waato kaŋ i g'a duma laabo ra, baa kaŋ a ga kayna ka bisa gurayzey kulu kaŋ go ndunnya ra,
32og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.
32 kulu nda yaadin, d'i n'a duma a ga beeri ka bisa tuuri ize kulu. A ga kambe bambata yaŋ te hala beene curey ga hin ka zumbu a biyo ra.»
33Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,
33 Woodin dumi boobo boŋ no Yesu salaŋ i se da misayaŋ, i maayaŋey hina me boŋ.
34og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.
34 Amma da manti nda misa, a mana salaŋ i se. Amma d'i ye labu gaa, a ga hay kulu feeri nga talibey se.
35Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!
35 Zaaro din ra, waato kaŋ wiciri kambo to, Yesu ne nga talibey se: «Iri ma teeko daŋandi ka koy ya-haray kambo gaa.»
36Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.
36 I na borey marga naŋ. Talibey mo n'a sambu ka kond'a ngey banda hiyo ra. Hi fooyaŋ mo go i banda koyne.
37Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.
37 Hari haw bambata fo tun ka hari bondayey kar kala hiyo ra, hala hiyo goono ga to mo.
38Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?
38 Yesu bumbo go hiyo ra banda, a goono ga kani furkange boŋ. I n'a tunandi ka ne: «Alfa, ni baa si nda iri ma halaci no?»
39Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.
39 A tun ka deeni hawo gaa, ka ne teeko se: «Dangay ka kani!» Hawo kay, kal i kulu dangay ka kay, tak!
40Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?
40 A ne i se: «Ifo se no araŋ goono ga humburu? Mate no kaŋ araŋ sinda cimbeeri*?»
41Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?
41 Ngey mo humburu gumo. I ne ngey nda cara se: «May no boro wo, hala baa haw nda teeko goono ga maa a sanney se?»