1For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.
1 Zama beene koytara ga hima sanda windikoy fo kaŋ fatta susubay nda hinay ka koy goy-teeriyaŋ sufuray nga kalo se.
2Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.
2 Nga nd'ey zinga mo ka saba zaari fo far-far'ize banandi boŋ. A n'i donton nga kalo ra.
3Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,
3 Sanda guuru yagga cine a ye ka fatta ka di boro fooyaŋ goono ga kay habu ra yaamo.
4og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.
4 A ne woodin yaŋ mo se: ‹Araŋ mo, wa koy ay kalo ra. Haŋ kaŋ ay di ga hima nd'a, ay g'araŋ no.›
5Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.
5 I binde koy. A ye ka fatta sanda guuru way cindi hinka cine, da guuru hinza wiciri kambu cine, kulu a goono ga te sanda ijina wano cine.
6Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?
6 Sanda wiciri kambu guuru gu cine, a ye ka fatta koyne. Kal a di afooyaŋ kaŋ goono ga kay. A ne i se: ‹Ifo se no araŋ goono ga kay ne ka foy yaamo?›
7De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!
7 I ne a se: ‹Zama boro kulu mana iri sambu goy.› A ne i se: ‹Araŋ mo, ma koy ay kalo ra.›
8Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!
8 Waato kaŋ wiciri kambo to, kali koyo ne nga goyo jine funa se: ‹Ma goy-izey ce k'i bana ngey alhakko. Ma sintin za kokor banda waney gaa, ka koy hala sintina waney gaa.›
9Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.
9 Borey kaŋ yaŋ i sambu wiciri kambu guuru guwa ra din, i kaa. I afo kulu du zaari fo far-far'ize banandi.
10Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.
10 Waato kaŋ sintinay waney kaa, i ho hala ngey wo ga du haŋ kaŋ ga bisa yaadin, amma ngey mo boro fo kulu zaari fo far-far'ize banandi no a du.
11Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:
11 Waato kaŋ i na noorey ta, a banda no i na windikoyo guunu-guunu
12Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.
12 ka ne: ‹Kokor banda borey wo, kaŋ guuru folloŋ hinne no i te, ni na in d'ey kulu sasabandi, iri kaŋ yaŋ maa zaari taabo kulu da wayna konni forta.›
13Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?
13 Amma koyo tu ka ne i ra afo se: ‹Ay bora, ay mana ni zamba bo. Manti zaari fo far-far'ize banandi boŋ no iri wafaku?
14Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.
14 Ma sambu ni wano ka koy ni koyyaŋ. Ay miila no ya kokor banda borey bana sanda ni cine.
15Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?
15 Wala a mana halal ay se no ya te haŋ kaŋ ay ga ba d'ay haro? Wala ay gomni teeyaŋo se no ni goono ga futu?›
16Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.
16 Yaadin no kokor banda borey ga ciya sintina waney, sintina waney mo ga ciya kokor banda wane yaŋ.»
17Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:
17 Kaŋ Yesu goono ga koy Urusalima*, a na talibi way cindi hinka sambu k'i ye waani fonda boŋ. A ne i se:
18Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden
18 «Wa guna, iri goono ga koy Urusalima. I ga Boro Izo nooyandi alfaga beerey da asariya dondonandikoy se. I ga buuyaŋ ciiti te a se.
19og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.
19 I g'a nooyandi dumi cindey se, i m'a hahaara, k'a barzu, k'a kanji mo. Jirbi hinzanta ra mo Irikoy g'a tunandi koyne.»
20Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.
20 Saaya din no Zabadi izey nyaŋo nda nga izey maan ka kaa Yesu do. A sombu a se k'a ŋwaaray hari fo.
21Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!
21 Yesu ne waybora se: «Ifo no ni ga ba?» Nga mo ne a se: «Ma naŋ ay ize hinka wo ma goro afo ni kambe ŋwaaro gaa, afa mo ni kambe wow gaa ni koytara ra.»
22Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.
22 Amma Yesu tu ka ne: «Araŋ si bay haŋ kaŋ no araŋ goono ga ŋwaaray. Araŋ ga hin k'ay haŋyaŋ haro dumi haŋ no?» I ne a se: «Iri ga hin.»
23Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.
23 A ne i se: «Ay haŋyaŋ haro, daahir araŋ g'a haŋ. Amma ay kambe ŋwaaro d'ay kambe wow gaa gora, manti ay wane no hala y'a no, amma a ga ciya ngey din wane kaŋ se ay Baabo n'a soola.»
24Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.
24 Waato kaŋ boro wayo maa sanney din, i dukur nya ize hinka din se.
25Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.
25 Amma Yesu n'i ce nga do ka ne i se: «Araŋ ga bay kaŋ dumi cindey koyey ga hina futay cabe i se, dabarikooney mo ga dabari cabe i se.
26Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,
26 Manti yaadin no a ga ciya araŋ do, amma boro kaŋ ga ba nga ma ciya ibeeri araŋ game ra, a ga ciya araŋ se zanka.
27og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,
27 Boro kulu mo kaŋ ga ba nga ma ciya jine boro araŋ game ra, a ga ciya araŋ kulu se bannya.
28likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.
28 Sanda mate kaŋ cine Boro Izo kaa, manti zama i ma nga saajaw bo, amma zama nga din ma borey saajaw, a ma nga fundo no mo fansa hari boro boobo nangu ra.»
29Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.
29 Waato kaŋ a goono ga fatta Yeriko ra, borey marga bambata n'a gana.
30Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!
30 Kala danaw hinka goono ga goro fonda me gaa. Waato kaŋ i maa Yesu no go ga bisa, i kaati ka ne: «Ya Rabbi, ya Dawda Izo, ma bakar iri se!»
31Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!
31 Borey marga deeni i gaa ka ne i ma dangay, amma i kaati ka tonton ka ne: «Ya Rabbi, ma bakar iri se, ya Dawda Izo!»
32Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?
32 Yesu binde kay k'i ce ka ne: «Ifo no araŋ ga ba ay ma te araŋ se?»
33De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!
33 I ne a se: «Rabbi, iri moy ma fiti.»
34Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.
34 Yesu mo, za kaŋ a ga bakar i se, a n'i moy ham. Sahãadin-sahãadin i ye ka di, i n'a gana mo.