¹Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes,

¹ Araŋ ma si ciiti, zama i ma si koy ka ciiti araŋ se.

²og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.

² Zama sanda mate kaŋ cine araŋ ga ciiti nd'a, a dumi no i ga ciiti nd'a araŋ se. Neesijo kaŋ araŋ ga neesi nd'a din, nga no i ga neesi nd'a araŋ se.

³Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?

³ Ifo se no ni ga sub'izo kaŋ go ni nya-izo mwa ra guna, amma ni baa si nda bundo kaŋ go ni bumbo din mwa ra?

⁴Eller hvorledes kan du si til din bror: La mig dra splinten ut av ditt øie? og se, det er en bjelke i ditt eget øie!

⁴ Wala mate ni ga te ka ne ni nya-ize se: ‹Naŋ ya sub'izo wo kaa ni mwa ra,› a go mo bundu go ni bumbo mwa ra?

⁵Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie!

⁵ Nin, munafico! ma bundo kaa ni bumbo mwa ra jina, gaa no ni ga di gumo ka sub'izo kaŋ go ni nya-izo mwa ra din kaa.

⁶Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke eders perler for svinene, forat de ikke skal trå dem ned med sine føtter og vende sig om og sønderrive eder.

⁶ Ma si haŋ kaŋ ga hanan no hansi se. Araŋ ma si luluwey* catu mo gursuney* jine, zama i ma s'i taamu-taamu ngey cey cire, ka bare ka ye k'araŋ tooru-tooru.

⁷Bed, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes op for eder!

⁷ Araŋ ma ŋwaaray, i g'araŋ no. Wa ceeci, araŋ ga du. Wa kobi, i ga fiti araŋ se.

⁸For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.

⁸ Zama boro kulu kaŋ ga ŋwaaray, i g'a no, boro kaŋ ga ceeci ga du, boro kaŋ ga kobi mo, i ga fiti a se.

⁹Eller hvilket menneske iblandt eder er det vel som vil gi sin sønn en sten når han ber ham om brød,

⁹ Wala boro woofo no araŋ game ra, kaŋ d'a ize n'a ŋwaaray buuru, a g'a no tondi?

¹⁰eller vil gi ham en orm når han ber om en fisk?

¹⁰ Wala d'a n'a ŋwaaray hamisa, a g'a no gondi?

¹¹Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som beder ham!

¹¹ Woodin sabbay se mo, d'araŋ wo, kaŋ ga ti boro laaloyaŋ ga waani mate kaŋ araŋ ga nooyaŋ hanney no araŋ izey se nd'a, sanku fa araŋ Baabo kaŋ go beena ra ga hari hanney no borey kaŋ yaŋ ga ŋwaaray a gaa se.

¹²Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.

¹² Hay kulu mo kaŋ araŋ ga ba borey ma te araŋ se, araŋ mo ma te i se yaadin, zama woodin, nga no ga ti haŋ kaŋ Tawretu* da Annabey* Tirey ci.

¹³Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den;

¹³ Wa furo me kankamanta ra. Zama meyo kaŋ ga koy halaciyaŋ do din, itafo no, a fonda ganayaŋ mo ga dogon no, borey kaŋ yaŋ ga furo a ra mo ga baa.

¹⁴for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.

¹⁴ Zama fonda kaŋ ga koy fundi do din, a meyo ga kankam no, fonda mo ga mari, a duukoy mo si baa.

¹⁵Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver!

¹⁵ Day araŋ ma haggoy da tangari annabey, kaŋ yaŋ goono ga kaa araŋ do da feeji alhaali, amma i biney ra sakaliyaŋ* no kaŋ yaŋ ga kom.

¹⁶Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler?

¹⁶ I te-goyey do no araŋ g'i bay. Karji nya gaa i ga hin ka reyzin* ize kosu no? Jeejay ize binde, i g'a kaa yo-karji nya gaa, wala?

¹⁷Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter.

¹⁷ Yaadin mo no, tuuri hanno kulu ga ize hanno hay, amma tuuri laalo, ize laalo no a ga hay.

¹⁸Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter.

¹⁸ Tuuri hanno si ize laalo hay. Tuuri laalo mo si ize hanno hay.

¹⁹Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.

¹⁹ Tuuri kulu kaŋ si ize hanno hay, i g'a wi k'a catu danji ra.

²⁰Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.

²⁰ I izey gaa no araŋ g'i bay.

²¹Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.

²¹ Manti boro kulu kaŋ ga ne ay se: ‹Rabbi! Rabbi!› no ga furo beene koytara ra bo, kala day boro kaŋ ga te haŋ kaŋ ay Baaba ga ba, nga kaŋ go beena ra.

²²Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?

²² Hano din hane boro boobo ga ne ay se: ‹Rabbi, Rabbi! Ni maa ra no iri na annabitaray te. Ni maa ra no iri na follayyaŋ gaaray, ni maa ra mo no iri na dabari goy boobo te. Wala manti yaadin no?›

²³Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett!

²³ Saaya din ra ay mo ga ne i se: ‹Ay s'araŋ bay kulu-kulu! Araŋ ma fay d'ay, araŋ goy laalo teekoy.›

²⁴Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør efter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell;

²⁴ Boro kulu kaŋ ga maa ay sanney wo k'i te mo, i g'a himandi boro kaŋ gonda laakal, kaŋ na nga fu cina tondi boŋ.

²⁵og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell.

²⁵ Beene hari kaŋ, goorey to kal i ga mun, haw mo tun ka fuwo kar. Amma a mana kaŋ, zama i n'a sinji tondi boŋ.

²⁶Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand;

²⁶ Boro kulu mo kaŋ ga maa ay sanni woone yaŋ kaŋ s'i te mo, i g'a himandi boro kaŋ sinda laakal, kaŋ na nga fu cina taasi boŋ.

²⁷og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort!

²⁷ Hari kaŋ, goorey to kal i ga mun, haw mo tun ka fuwo kar. A na fuwo zinji k'a zeeri. A kaŋyaŋo ga laala gumo.»

²⁸Og da Jesus hadde endt denne tale, da var folket slått av forundring over hans lære;

²⁸ Kaŋ Yesu na sanney din kulu ban, borey dambara nd'a dondonandiyaŋo,

²⁹for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.

²⁹ zama a n'i dondonandi sanda hinkoy, manti sanda i asariya* dondonandikoy cine.