¹Samme dag blev det lest op for folket av Moseboken, og der fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt nogensinne skulde være med i Guds menighet,

¹ Han din hane i caw Musa tira ra jama hangey ra. A ra mo no i gar naŋ kaŋ i hantum ka ne kaŋ Amonance wala Mowabance ma si furo Irikoy jama marga ra hal abada,

²fordi de ikke kom Israels barn i møte med brød og vann, men leide Bileam imot dem til å forbanne dem; allikevel vendte vår Gud forbannelsen til velsignelse.

² zama i mana Israyla izey kubay da hari nda ŋwaari, amma i zinga nda Balaam* i boŋ, a m'i laali se. Amma iri Irikoyo na laaliyaŋo din bare ka te albarka.

³Da de nu hørte hvad det stod i loven, utskilte de alle fremmede fra Israel.

³ A ciya mo, waato kaŋ jama maa asariya* sanno, kal i na yawey kulu waasu ka kaa Israyla ra.

⁴Men nogen tid før dette var presten Eljasib, som var i nær slekt med Tobias, blitt satt til å ha tilsyn med kammerne i Guds hus.

⁴ Amma za i mana woodin te, Alfa Eliyasib, kaŋ i daŋ iri Irikoyo windo fuwey boŋ, kaŋ a ciya nga nda Tobiya game ra gonda amaana,

⁵Og han hadde innredet et stort kammer for ham der hvor de før hadde lagt inn matofferet, viraken og karene og den tiende av kornet, mosten og oljen som var levittenes og sangernes og dørvokternes rettighet, og den hellige avgift til prestene.

⁵ a jin ka fu bambata fo soola Tobiya se. Fuwo din ra i doona ka sargay hamni, da lubban, da taasey, da ntaaso zakkayaŋ, da reyzin hari, da ji jisi waato. Sargayey din, i g'i no Lawitey da doonkoy da windi me batukoy se asariya boŋ, ngey da beene sambuyaŋ sargayey alfagey sabbay se.

⁶Under alt dette var jeg ikke i Jerusalem; for i Babels konge Artaxerxes' to og trettiende år var jeg kommet tilbake til kongen. Men da nogen tid var gått, bad jeg igjen kongen om lov til å reise,

⁶ Amma alwaati woodin yaŋ kulu ay si noodin Urusalima ra, zama Babila bonkoono Artasersiz mayra jiiri waranza cindi hinzanta no ay ye a do. Jirbi fooyaŋ banda koyne ay na daama ŋwaaray bonkoono gaa.

⁷og da jeg så kom til Jerusalem, la jeg merke til det onde Eljasib hadde gjort for Tobias' skyld ved å innrede et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.

⁷ Ay kaa Urusalima koyne, kal ay du ka faham da hari laala kaŋ Eliyasib te Tobiya sabbay se, mate kaŋ a na fu hanse a se Irikoy windo ra.

⁸Dette syntes jeg meget ille om, og jeg kastet alt Tobias' innbo ut av kammeret

⁸ Woodin mana kaan ay se baa kayna. A sabbay se no ay na Tobiya fu jinayey kulu jindaw ka kaa taray fu-izo ra.

⁹og bød at de skulde rense kammerne, og så lot jeg atter de til Guds hus hørende kar og matofferet og viraken legge inn der.

⁹ Waato din gaa ay n'i lordi ka ne i ma fu-izey hanandi koyne. Noodin mo ay ye ka kande Irikoy fuwo taasey da sargay hamno da lubban ka jisi.

¹⁰Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det som tilkom dem, og at derfor levittene og sangerne, som skulde gjøre tjeneste, hadde forlatt tjenesten og flyttet ut hver til sin gård.

¹⁰ Ay du ka bay mo kaŋ i siino ga Lawitey no ngey baa, hal a ciya Lawitey da doonkoy, kaŋ yaŋ ga goyo te, i kulu zuru, boro kulu koy nga fari do.

¹¹Da gikk jeg i rette med formennene og spurte dem hvorfor Guds hus var blitt forsømt, og jeg kalte dem sammen og innsatte dem igjen, hver på sin plass.

¹¹ Gaa no ay deeni dabarikoy gaa ka ne: «Ifo se no i na Irikoy windo furu?» Kal ay n'i margu, k'i ye ngey nangey ra.

¹²Og hele Juda førte tienden av kornet, mosten og oljen til forrådskammerne.

¹² Gaa no Yahuda kulu soobay ka kande ntaaso da reyzin hari da ji zakkey, ka kond'ey jisiyaŋ fuwey ra.

¹³Så satte jeg presten Selemja og Sadok, den skriftlærde, og Pedaja, en av levittene, til å ha tilsyn med forrådskammerne og Hanan, sønn av Mattanjas sønn Sakkur, til å gå dem til hånde; for de blev holdt for å være pålitelige; dem pålå det nu å dele ut til sine brødre.

¹³ Ay na jisikoyaŋ mo daŋ jisiri nangey boŋ. Ngey neeya: Alfa Selemiya, da Zadok kaŋ ga hantum, da Lawiti* woone yaŋ: Pedaya; boro kaŋ ga dake i gaa, Hanan Zakkur izo, Mattaniya ize, zama i n'i bay naanaykoyyaŋ no. I goyo no ga ti i ma fay ka zaban ngey nya-izey se.

¹⁴Kom mig i hu, min Gud, for dette og utslett ikke de gode gjerninger som jeg har gjort mot min Guds hus og for tjenesten der!

¹⁴ Ya ay Irikoyo, ma fongu ay gaa woone wo boŋ. Ma si naanay goy kaŋ ay te ay Irikoyo windo sabbay se, d'a haggoyyaŋ mo se tuusu.

¹⁵Ved samme tid så jeg i Juda nogen som trådte vinpersene om sabbaten og førte hjem kornbånd og lesste dem på asenene, og likeledes vin, druer, fikener og alle slags varer og førte det til Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dag de solgte disse levnetsmidler.

¹⁵ Jirbey din ra binde, kal ay di Yahudance fooyaŋ kaŋ yaŋ go ga reyzin kankamyaŋ do taamu asibti hane. I goono ga furo nda jeeniyaŋ mo, i goono ga jaraw dake farkayyaŋ boŋ. Yaadin mo no duvan* da reyzin izey, da jeejayyaŋ*, da jaraw kulu dumi, kaŋ i goono ga kande Urusalima ra asibti zaari hane. Ay kaseeti i gaa mo da zaari kaŋ i ga ŋwaari neera.

¹⁶Også folk fra Tyrus, som opholdt sig der, kom med fisk og alle slags varer og solgte dem på sabbaten til Judas barn, og det i Jerusalem.

¹⁶ Tir boro fooyaŋ mo, kaŋ go Urusalima ra da goray doona ka kande hamisa da jinay neerante kulu dumi, ka neera Yahuda izey se asibti zaari ra Urusalima ra.

¹⁷Da gikk jeg i rette med de fornemme i Juda og sa til dem: Hvorledes kan I bære eder så ille at og vanhellige sabbatsdagen?

¹⁷ Gaa no ay deeni Yahuda mayraykoyey gaa, ka ne i se: «Hari laalo woofo dumi no araŋ goono ga te wo, kaŋ araŋ go ga asibti zaaro ziibandi?

¹⁸Var det ikke fordi eders fedre gjorde således at vår Gud førte all denne ulykke over oss og over denne by? Og nu fører I ennu større vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten!

¹⁸ Manti yaadin no araŋ kaayey te, hala iri Irikoyo mo na masiiba woone kulu candi ka kande iri boŋ, hala nda birno wo boŋ mo? Kulu nda yaadin, araŋ goono ga dukuri candi ka kande Israyla boŋ, mate kaŋ cine araŋ goono ga asibti zaaro ziibandi nd'a!»

¹⁹Så snart det blev mørkt i Jerusalems porter før sabbaten, bød jeg at dørene skulde lukkes, og at de ikke skulde åpnes igjen før efter sabbaten. Jeg satte nogen av mine tjenere på vakt ved portene og sa: Det skal ingen varer føres inn på sabbatsdagen.

¹⁹ A ciya mo, waato kaŋ cine Urusalima birni meyey sintin ka te kubay hala asibti zaaro ga furo, kal ay lordi ka ne i ma meyey daabu, i ma si i fiti mo kala nda asibti zaaro bisa. Ay bannyey ra mo ay na afooyaŋ daŋ i ma birni meyey batu, zama yawey ma si ye ka kande jinay koyne asibti zaaro hane.

²⁰Kremmerne og de som solgte alle slags varer, overnattet da utenfor Jerusalem både en og to ganger.

²⁰ Fatawc'izey mo, da jinay kulu dumi neerakoy zumbu ce fo wala ce hinka Urusalima banda.

²¹Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter I foran muren? Gjør I det en gang til, så legger jeg hånd på eder. Fra den tid kom de ikke mere på sabbaten.

²¹ Alwaato din ay kaseeti i gaa, ka ne i se: «Ifo se no araŋ go ga zumbu birni cinaro wo do haray? D'araŋ ye ka woodin filla koyne, ay g'araŋ di!» Za hano din banda i mana ye ka kaa koyne asibti zaari ra.

²²Og levittene bød jeg å rense sig og komme og holde vakt ved portene, så sabbatsdagen kunde bli helligholdt. Kom mig også dette i hu, min Gud, og miskunn dig over mig efter din store nåde! SLM

²² Ay na Lawitey lordi mo ka ne i ma ngey boŋ hanandi, i ma kaa ka birni meyey batu, zama i ma asibti zaaro beerandi. Ya ay Irikoyo, ma fongu ay gaa woone wo boŋ koyne. Ni suuji beero boŋ mo ma bakar ay se.

²³På den tid så jeg også de jøder som hadde tatt asdodittiske, ammonittiske og moabittiske kvinner til hustruer;

²³ Jirbey din ra ay di Yahudanceyaŋ kaŋ na Asdod wayboroyaŋ da Amon wane yaŋ, da Mowab wane yaŋ hiiji.

²⁴av deres barn talte halvdelen asdodittisk - de kunde ikke tale jødisk - eller et av de andre folks tungemål.

²⁴ I izey mo go ga salaŋ da Asdod ciine jara. I si waani mo Yahudancey sanni, kala day dumi cindey kulu waney.

²⁵Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem, ja, nogen av dem slo jeg og rev dem i håret; jeg lot dem sverge ved Gud og sa: I skal ikke gi eders døtre til deres sønner eller ta nogen av deres døtre til hustruer for eders sønner eller for eder selv.

²⁵ Ay binde deeni i gaa, ay n'i laali, ay n'i ra afooyaŋ kar, k'i boŋ hamney yabu ka kosu. Ay n'i daŋ mo i ma ze da Irikoy ka ne: «Araŋ ma si araŋ ize wayey hiijandi i ize arey se. Araŋ ma si i ize wayey ta araŋ ize arey se, wala baa araŋ boŋ se.

²⁶Var det ikke med sådant Israels konge Salomo forsyndet sig? Iblandt de mange folk var det ingen konge som han, og han var elsket av sin Gud, og Gud satte ham til konge over hele Israel; men endog ham forførte de fremmede kvinner til synd.

²⁶ Manti woodin do no Israyla bonkoono Suleymanu na zunubi te bo? Kulu nda yaadin dumi cindi boobo ra bonkooni kulu si no sanda Suleymanu cine, a go mo, Irikoy ga ba r'a. Irikoy n'a daŋ mo a ma te bonkooni Israyla kulu boŋ, amma baa nga bumbo din, mebarawey wayborey n'a daŋ a ma zunubi te.

²⁷Og eder skulde det være tillatt å gjøre denne store ondskap og vise troløshet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner til hustruer!

²⁷ To, iri mo, kal iri ma maa kaŋ araŋ na zunubi bambatey din kulu te, wala? Araŋ na naanay feeri iri Irikoyo gaa kaŋ araŋ na mebarawey wayborey wo hiiji.»

²⁸En av sønnene til Jojada, ypperstepresten Eljasibs sønn, var svigersønn av horonitten Sanballat; derfor drev jeg ham bort fra mig.

²⁸ Yoyada izey ra afo go no, alfaga beero Eliyasib ize. Nga wo, Sanballat Horiyance anzuray no, woodin se no ay n'a gaaray k'a hibandi ay do.

²⁹Kom dem i hu, min Gud, at de har vanæret prestedømmet og prestedømmets og levittenes pakt!

²⁹ Ya ay Irikoyo, ma fongu i gaa, zama i na alfagataray kayyaŋ nango da alfagataray alkawlo, da Lawitey wano ciya fanta hari.

³⁰Så renset jeg dem fra alt fremmed, og jeg foreskrev hvad prestene og levittene hadde å vareta, hver i sin gjerning,

³⁰ Yaadin no ay n'i hanandi nda mebarawey kulu. Ay na alfagataray wazibo soola mo Lawitey se, i afo kulu nga goyo ra,

³¹og hvorledes det skulde være med avgivelsen av ved til fastsatte tider og med førstegrøden. Kom mig det i hu, min Gud, og regn mig det til gode!

³¹ da tonyaŋ tuuri sarga ciina ra mo, alwaatey kaŋ i kosu din boŋ, da boŋ-jina wane mo. Ya ay Irikoyo, ma fongu ay gaa ka gomni te ay se!