¹I måneden nisan i kong Artaxerxes' tyvende år traff det sig engang så at det var satt vin frem for ham; jeg tok da vinen og rakte kongen den, og han hadde alltid hatt godhet for mig.

¹ Nisan hando ra, Bonkoono Artasersiz mayra jiiri warankanta ra, waato kaŋ duvan* go bonkoono jine, kala ay na duvaŋo din sambu k'a no bonkoono se. Amma za doŋ ay mana doona ka mo-kuuru haw a jine baa ce fo.

²Da sa kongen til mig: Hvorfor ser du så bedrøvet ut? Du er jo ikke syk; det kan ikke være annet enn hjertesorg. Da blev jeg meget redd.

² Bonkoono binde ne ay se: «Ifo se no ni moyduma hasara, za kaŋ ni siino ga maa doori fo? Woone manti hay fo kulu no kala bine saray.» Alwaato din ay humburu gumo.

³Og jeg sa til kongen: Kongen leve evindelig! Skulde jeg ikke se bedrøvet ut når byen hvor mine fedres graver er, ligger øde, og dens porter er fortært av ild?

³ Ay ne bonkoono se: «Bonkoono fundo ma gay hal abada! Ifo no ga ganji ay moyduma ma hasara za kaŋ ay kaayey saarayey do gallo go, a ciya kurmu. A meyey daabirjey mo, danji n'i ŋwa.»

⁴Da sa kongen til mig: Hvad er det da du ønsker? Da bad jeg til himmelens Gud,

⁴ Kala bonkoono ne ay se: «Ifo no ni goono ga ceeci?» Ay binde na adduwa te Irikoy kaŋ go beene gaa,

⁵og så sa jeg til kongen: Om kongen så synes, og dersom du har godhet for din tjener, så ber jeg at du vil la mig reise til Juda, til den by hvor mine fedres graver er, så jeg kan bygge den op igjen.

⁵ ka ne bonkoono se: «Da bonkoono yadda, da day ay, ni bannya du gaakuri mo ni jine, kala ni ma yadda k'ay donton ya koy Yahuda, ka koy ay kaayey saarayey gallo do, zama ay m'a cina se.»

⁶Da spurte kongen mig, mens dronningen satt ved hans side: Hvor lenge vil din reise vare, og når kommer du igjen? Kongen syntes godt om dette og gav mig lov til å reise, efterat jeg hadde nevnt en bestemt tid for ham.

⁶ Bonkoono wando mo go a jarga ga goro, kala bonkoono ne ay se: «Ni dirawo ga to sanda alwaati mate cine? Waatifo no ni ga ye ka kaa koyne?» A binde kaan bonkoono se nga m'ay donton. Ay mo na alwaati kosu a se.

⁷Så sa jeg til kongen: Om kongen så synes, så la mig få brev med til stattholderne hinsides elven* at de skal la mig dra igjennem hos sig, til jeg kommer til Juda, / {* Eufrat.}

⁷ Ay ne bonkoono se koyne: «Hala day koyo yadda, kala i m'ay no tirayaŋ kaŋ ay ga konda isa daŋanta mayraykoyey do, zama i ma naŋ ay ma du ka bisa hal ay ma to Yahuda.

⁸likeså et brev til Asaf, han som har opsyn over kongens skoger, at han skal gi mig tømmer til å tømre op portene til den borg som hører til templet, og portene til bymuren og tømmer til det hus som jeg skal bo i. Og kongen gav mig det, fordi min Gud holdt sin gode hånd over mig.

⁸ I m'ay no tira mo koyne kaŋ ga koy Asaf do, nga kaŋ ga bonkoono tuuri zugay batu din, zama i m'ay no bunduyaŋ kaŋ ga te ganjiyaŋ wongu fu beero meyey se kaŋ go windo do haray, da birno cinaro se, d'ay windo kaŋ ra ay ga goro se mo.» Bonkoono yadda ay se mo, ay Irikoyo kamba gomno kaŋ go ay boŋ din se.

⁹Da jeg kom til stattholderne hinsides elven, gav jeg dem kongens brev; kongen hadde også sendt krigshøvedsmenn og hestfolk med mig.

⁹ Kaŋ ay fun noodin binde, ay kaa isa daŋanta mayraykoyey do ka bonkoono tirey no i se. Bonkoono jin ka wongu marga jine boroyaŋ da bari-kariyaŋ daŋ ay banda.

¹⁰Men da horonitten Sanballat og den ammonittiske tjener Tobias hørte det, syntes de meget ille om at det var kommet en som vilde arbeide for Israels barns vel.

¹⁰ Waato kaŋ Sanballat Horoni bora, da nga zanka Tobiya Amonance boro maa baaro, a n'i biney sara gumo, way, zama boro fo kaa kaŋ goono ga Israyla izey baani ceeci.

¹¹Da jeg så kom til Jerusalem og hadde vært der i tre dager,

¹¹ Ay binde kaa Urusalima ka kani cin hinza noodin.

¹²brøt jeg op om natten med nogen få menn; men jeg hadde ikke nevnt for noget menneske hvad min Gud hadde gitt mig i sinne å gjøre for Jerusalem; og jeg hadde ikke andre dyr med mig enn det jeg red på.

¹² Kal ay tun cin, in da boro sasabante fooyaŋ ay banda. Ay mana ci mo boro kulu se haŋ kaŋ ay Irikoyo daŋ ay bina ra ya te Urusalima se. Alman fo kulu mo si no ay banda, kala almano kaŋ ay ga kaaru hinne.

¹³Jeg drog om natten ut gjennem Dalporten og bortimot Dragekilden og kom til Møkkporten. Jeg så på Jerusalems murer som var nedrevet, og på portene som var fortært av ild.

¹³ Ay binde fatta cin, Gooro Meyo fonda gaa haray, sanda ay ma koy Zoŋo Dayo do haray nooya. Ay koy Birji Meyo gaa haray mo. Ay na Urusalima birni cinarey kaŋ yaŋ kaŋ din fonnay, d'a me daabirjey kaŋ yaŋ danji ŋwa.

¹⁴Så tok jeg over til Kildeporten og til Kongedammen; men der var det ikke rum for dyret som jeg red på, til å komme frem.

¹⁴ Gaa no ay bisa ka koy Hari-mo Meyo do, ka koy hala Bonkoono Bango do. Amma fondo si no almano kaŋ boŋ ay go din se a ma du ka bisa.

¹⁵Så drog jeg op i dalen om natten og så på muren og gikk atter inn gjennem Dalporten og vendte så tilbake igjen.

¹⁵ Waato din gaa, cin haray ay kaaru gooro do ka birno cinaro guna. Ay ye ka bare koyne ka ye ka furo Gooro Meyo gaa. Waato din gaa no ay ye ka kaa fu.

¹⁶Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde vært, og hvad jeg tok mig fore; for jeg hadde ennu ikke nevnt noget om det for jødene eller prestene eller de fornemme eller forstanderne eller de andre, som skulde utføre arbeidet.

¹⁶ Mayraykoyey binde mana bay haŋ kaŋ no ay te, wala naŋ kaŋ no ay koy. Ay mana ci mo Yahudancey se jina, wala baa alfagey, wala kwaara boro beerey, wala ciitikoy, wala boro cindey kaŋ yaŋ ga goyo te.

¹⁷Men nu sa jeg til dem: I ser selv den ulykke vi er i, at Jerusalem ligger øde og dets porter er opbrent; kom og la oss bygge op igjen Jerusalems mur, så vi ikke mere skal være til spott!

¹⁷ Waato din gaa no ay ne i se: «Araŋ di masiiba kaŋ ra iri go: Urusalima ciya kurmu, a me daabirjey mo, danji n'i ŋwa. Wa kaa, iri ma Urusalima windi cinaro cina, zama iri ma si ye ka ciya wowi hari koyne.»

¹⁸Og jeg fortalte dem hvorledes min Gud hadde holdt sin gode hånd over mig, og likeså hvad kongen hadde sagt til mig. Da sa de: Vi vil gjøre oss rede og bygge. Og de tok kraftig fatt på det gode verk.

¹⁸ Ay n'i no ay Irikoyo kambe kaŋ go ay boŋ da gomni din baaru, hala nda bonkoono sanney kaŋ yaŋ a ci ay se mo. I ne: «Iri ma tun ka soobay ka cina.» I binde na ngey kambey gaabandi goy hanna din se.

¹⁹Men da horonitten Sanballat og den ammonittiske tjener Tobias og araberen Gesem hørte det, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hvad er det I gjør der? Vil I sette eder op imot kongen?

¹⁹ Amma waato kaŋ Sanballat Horoni bora, da nga zanka Tobiya Amonance, da Gesem Laarabu mo maa baaru, i n'iri hahaara nda donda-caray. I ne: «Ifo no araŋ ga te wo? Araŋ ga murte bonkoono gaa, wala?»

²⁰Da svarte jeg dem så: Himmelens Gud, han vil la det lykkes for oss, og vi hans tjenere vil gjøre oss rede og bygge; men I har hverken del eller rett eller eftermæle i Jerusalem.

²⁰ Kala ay tu i se ka ne: «Irikoy kaŋ go beene, nga no g'iri albarkandi. Woodin se no iri, kaŋ ga ti a tamey, iri ga tun ka cina. Amma araŋ wo, araŋ sinda baa wala fondo wala fonguyaŋ hari Urusalima ra.»