¹Da nu Sanballat hørte at vi bygget på muren, optendtes hans vrede; han blev yderlig forbitret og spottet jødene

¹ Amma a ciya, waato kaŋ Sanballat maa iri goono ga birno windanta cina, kal a futu, a dukur gumo. A na Yahudancey hahaara mo.

²og sa i nærvær av sine brødre og krigsfolket i Samaria: Hvad er det disse visne jøder gjør? Skal de ha lov til slikt? Skal de få ofre? Skal tro de vil få fullført verket idag? Skal tro de vil blåse liv i stenene fra grushaugene enda de alt er forbrent?

² A salaŋ nga nya-izey da Samariya wongu marga jine mo ka ne: «Yahudance londibuuney wo binde, ifo no i goono ga te? I ga ngey boŋ gaabandi no? I ga sargayyaŋ te no? I ga ban parkatak zaari folloŋ no? I ga ye ka tondey funandi laabu gusamo wo ra kaŋ go, a te begunu, wo kaŋ yaŋ i n'i ton, wala?»

³Og ammonitten Tobias, som stod ved siden av ham, sa: La dem bygge så meget de vil - bare en rev hopper op på deres stenmur, så river den den ned.

³ Tobiya Amonance binde go a jarga. Nga mo ne: «Haya kaŋ i goono ga cina binde, baa da zoŋo kaaru a boŋ, kal a m'i tondi cinaro bagu ka zeeri!»

⁴Hør, vår Gud, hvorledes vi er blitt foraktet! La deres spott falle tilbake på deres eget hode, og la dem bli til rov i fangenskaps land!

⁴ Ya iri Irikoyo, ma maa, zama i goono ga donda iri! M'i wowo bare k'a ye i boŋ! M'i nooyandi i ma ciya laabu fo wongu arzaka.

⁵Dekk ikke over deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt åsyn! For de har krenket dig for bygningsmennenes ører.

⁵ Ma si i laalayaŋo daabu. Ma si i zunubey tuusu mo ni jine, za kaŋ i na cinakoy futandi.

⁶Så bygget vi da på muren, og hele muren blev satt i stand til sin halve høide, og folket hadde godt mot på arbeidet.

⁶ Yaadin cine no iri na birno cinaro te d'a. Cinaro kulu binde margu ka kubay hala nd'a beene kuuyaŋo jara, zama jama gonda goyo anniya.

⁷Men da Sanballat og Tobias og araberne og ammonittene og asdodittene hørte at vi holdt på med å utbedre Jerusalems murer, og at revnene tok til å fylles, blev de meget vrede.

⁷ Amma a ciya, waato kaŋ Sanballat da Tobiya da Laarabey da Amonancey da Asdod borey du baaru kaŋ Urusalima birni cinaro goono ga koy jina, hala mo i sintin ka kortimey kulu lutu, kal i futu.

⁸Og de sammensvor sig alle om å komme og stride mot Jerusalem og hindre folket i dets arbeid.

⁸ I kulu binde na me haw care banda ka ne ngey ga kaa ka Urusalima wongu, ka kusuuma tunandi noodin.

⁹Men vi bad til vår Gud, og vi stilte ut vaktposter mot dem dag og natt av frykt for dem.

⁹ Amma iri wo n'iri adduwa te iri Irikoyo gaa. I sabbay se mo no iri na batukoyaŋ daŋ cin da zaari cinakoy se.

¹⁰Da sa jødene: Bærernes kraft svikter, og grushaugene er for store; vi makter ikke lenger å bygge på muren.

¹⁰ Yahuda kunda borey mo ne: «Jaraw sambukoy gaabo gaze. Fisi go mo ga gusam parkatay, hala iri si hin ka birni cinaro cina.»

¹¹Og våre motstandere sa: De må ikke få vite eller merke noget før vi står midt iblandt dem og hugger dem ned og således gjør ende på arbeidet.

¹¹ Iri ibarey mo ne: «I si bay, i si di mo, kal iri ma kaa i bindo ra k'i wi, ka naŋ goyo ma ban.»

¹²Da nu de jøder som bodde i nærheten av dem, kom fra alle kanter og vel ti ganger sa til oss: I må vende tilbake til oss,

¹² A ciya binde, Yahudancey kaŋ yaŋ go i jarga da goray, i kaa ka soobay ka ci iri se hala sorro way, ka ne: «Nangu kulu kaŋ araŋ bare, i day ga kaa iri gaa.»

¹³da stilte jeg folket op på de laveste steder bak muren, på de åpne plasser; jeg stilte dem op efter deres ætter med sine sverd og spyd og buer.

¹³ Woodin sabbay se no, nangey kaŋ yaŋ ga guusu ka bisa cinaro banda, batamey ra, ay na boroyaŋ daŋ i windi borey banda kaŋ yaŋ gonda takubayaŋ da yaajiyaŋ d'i birawey.

¹⁴Og da jeg så dem opstilt, gikk jeg frem og sa til de fornemme og forstanderne og til hele folket: Vær ikke redd dem, tenk på Herren, den store og forferdelige, og strid for eders brødre, eders sønner og døtre, eders hustruer og eders hjem!

¹⁴ Ay guna, ay tun mo, ka ne laabukoyey da mayraykoyey da jama cindo se: «Wa si humbur'ey. Wa fongu Koy Beero, nga kaŋ ga ti Beeray-Beeri-Koyo, kaŋ ga humburandi! Wa wongu araŋ nya-izey d'araŋ ize alborey da wayborey, d'araŋ wandey, d'araŋ windey se.»

¹⁵Da våre fiender hørte at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle sammen tilbake til muren, hver til sitt arbeid.

¹⁵ I go no mo, waato kaŋ iri ibarey maa kaŋ iri du ngey me-hawyaŋo baaru, hala mo Irikoy n'i saawara ciya yaamo, kal iri kulu bare ka ye birni cinaro do haray. Boro kulu ye nga goyo do.

¹⁶Fra den dag arbeidet bare den ene halvdel av mine unge menn på verket, mens den andre halvdel av dem stod der med sine spyd, skjold, buer og brynjer, og høvdingene stod bakenfor hele Judas folk.

¹⁶ A ciya binde, alwaati woodin ka koy jina, ay zanka jarey na saajaw te goyo ra. I boro jarey mo gonda yaaji, da koray, da biraw, da guuru kwaay ga gaay. Mayraykoyey mo go Yahuda dumo kulu banda _k'i batu|_,

¹⁷De som bygget på muren, og bærerne med sine byrder, de arbeidet med sin ene hånd på verket, og med den andre holdt de sitt våben;

¹⁷ ngey kaŋ yaŋ goono ga birni cinaro cina. Jinay jarekoy mo, saaya kaŋ i go ga jinayey jare, i boro fo kulu ga goy nda nga kambe fo goyo ra, a kambe fa mo ga wongu jinayey gaay.

¹⁸hver av bygningsmennene hadde sitt sverd spent om sine lender mens de bygget; og basunblåseren stod ved siden av mig.

¹⁸ Cinakoy mo, i afo kulu gonda nga takuba ga koto nga gaa, yaadin cine no i cina nd'a. Hilli karkwa mo go ay do.

¹⁹Og jeg sa til de fornemme og forstanderne og til hele folket: Arbeidet er stort og vidløftig, og vi er spredt på muren langt fra hverandre.

¹⁹ Ay ne laabukoyey da mayraykoyey da jama cindo se: «Goyo wo, ibambata no, ibeeri mo no. Iri go mo fay-fayante yaŋ no cinaro boŋ, borey ga mooru care se.

²⁰På det sted hvor I hører basunen lyder, der skal I samle eder hos oss. Vår Gud vil stride for oss.

²⁰ To, nangu kulu kaŋ araŋ maa hilli jinde, wa margu ka kaa noodin iri do. Iri Irikoyo mo ga wongu iri se.»

²¹Så arbeidet vi da på verket mens halvdelen stod der med sine spyd, fra morgenrøden rant op til stjernene kom frem.

²¹ Yaadin cine binde no iri na goyo te d'a: i boro jare gonda yaaji ga gaay za wayna funyaŋ kal a koy to handariyayzey bangayyaŋ waate cine.

²²På samme tid sa jeg også til folket: Hver mann med sin tjener skal bli natten over inne i Jerusalem, så vi kan ha dem til vakt om natten og til arbeid om dagen.

²² Alwaati woodin ra binde ay ne borey se: «Naŋ boro kulu nda nga zanka ma zumbuyaŋ do te Urusalima ra, zama i ma ciya batukoyaŋ iri se cin haray. Zaari mo i ma goy te.»

²³Og hverken jeg eller mine brødre eller mine tjenere eller vaktmennene, som fulgte mig, kom av klærne; hver mann hadde sitt våben hos sig og vann.

²³ Ay bumbo nd'ay nya-izey, d'ay zankey, da borey kaŋ goono ga batu kaŋ yaŋ go g'ay gana, iri ra baa boro folloŋ mana nga bankaarayey kaa. Boro kulu mo gonda nga yaajo da nga haro.