¹Korah, en sønn av Jishar, sønn av Kahat, Levis sønn, og Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, en sønn av Pelet, av Rubens ætt, tok en flokk med sig.

¹ Amma Kora, kaŋ i g'a asulo lasaabu Izhar ka koy Kohat ka koy Lawi, nga nda Eliyab izey Datan da Abiram, da Pelet izo On mo, Ruben kunda boro, ngey wo ka boro fooyaŋ candi.

²De trådte fram for Moses, og sammen med dem to hundre og femti menn av Israels barn, høvdinger i menigheten, utkåret til medlemmer av folkerådet, aktede menn.

² I tunanda Musa gaa, ngey nda Israyla ize fooyaŋ, danga jine boro zangu hinka nda waygu jama ra, arkusu beeri yaŋ no marga ra, borey kaŋ yaŋ i maayey gonda beeray jama jine.

³De flokket sig sammen mot Moses og Aron og sa til dem: Nu får det være nok! Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er midt iblandt dem; hvorfor ophøier I eder da over Herrens menighet?

³ I na ngey boŋ margu ka gaaba nda Musa nda Haruna mo, ka ne i se: «Araŋ go g'araŋ boŋ beerandi zama jama marga kulu ga hanan, i afo kulu. Rabbi go i game ra mo. Ifo se no araŋ go ga araŋ boŋ beerandi beene ka bisa Rabbi marga?»

⁴Da Moses hørte disse ord, falt han på sitt ansikt.

⁴ Waato kaŋ Musa maa woodin, a kaŋ ganda nga moyduma boŋ.

⁵Og han talte til Korah og hele hans flokk og sa: Imorgen skal Herren åpenbare hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig, så han lar ham komme nær til sig; og den som han utvelger, ham vil han la komme nær til sig.

⁵ A salaŋ mo Kora nda nga marga kulu se ka ne: «Suba susubay Rabbi ga cabe boro kaŋ ti a wane, da bora kaŋ ga hanan. A ga bora din maanandi nga do. Oho, bora kaŋ Rabbi suuban, a g'a maanandi nga do.

⁶Gjør nu dette: Ta eder ildkar, både Korah og hele hans flokk,

⁶ Yaawo no araŋ ga te: Araŋ ma dugu tonyaŋ cambuyaŋ sambu, araŋ, Kora nda ni marga kulu.

⁷og ha ild i dem og legg røkelse på dem for Herrens åsyn imorgen, og den mann som Herren utvelger, han skal være den hellige. Det får nu være nok, I Levis barn!

⁷ Araŋ ma danji daŋ i ra, ka dugu daŋ, ka kay Rabbi jine. Araŋ m'a te suba susubay. A ga ciya mo, bora kaŋ Rabbi suuban din, nga no ga hanan. A wasa yaadin, araŋ wo Lawi izey!»

⁸Og Moses sa til Korah: Hør nu, I Levis barn!

⁸ Musa ne Kora se: «Ya araŋ Lawi izey, ay go g'araŋ ŋwaaray, wa maa.

⁹Er det for lite for eder at Israels Gud har utskilt eder fra Israels menighet for å la eder komme nær til sig, så I skal utføre tjenesten ved Herrens tabernakel og stå for menighetens åsyn for å tjene den?

⁹ Mate no, hari kayna no araŋ diyaŋ gaa, kaŋ Israyla Irikoyo n'araŋ fay waani Israyla marga kulu ra, a na araŋ maanandi nga do mo zama araŋ ma Rabbi Irikoy nangora saajawo goy te se, araŋ ma kay jama jine ka saajaw i se?

¹⁰Han har latt dig komme nær til, og med dig alle dine brødre, Levis barn; og nu attrår I endog prestedømmet!

¹⁰ A na ni maanandi mo, nin da ni nya-izey Lawitey ni banda. Araŋ ga alfagataray ceeci koyne, wala?

¹¹Derfor er du og hele din flokk oprørere mot Herren; for hvad er Aron, at I knurrer mot ham?

¹¹ Woodin sabbay se no, nin nda ni marga kulu, araŋ margu ka gaaba nda Rabbi. May ga ti Haruna, hal araŋ m'a jance?»

¹²Så sendte Moses bud efter Datan og Abiram, Eliabs sønner; men de sa: Vi kommer ikke.

¹² Kala Musa donton ka ne i ma Eliyab izey Datan da Abiram ce. I tu ka ne: «Iri wo, iri si kaa!

¹³Er det ikke nok at du har ført oss op fra et land som flyter med melk og honning, for å la oss dø i ørkenen, siden du endog vil gjøre dig til hersker over oss?

¹³ A mana wasa no ni se, wala, kaŋ ni n'iri kaa laabu fo ra kaŋ ga wa da yu bambari zama ni m'iri wi ganjo wo ra? Hala mo sohõ ni ga ba ka ni boŋ ciya iri se bonkooni zaati!

¹⁴Heller ikke har du ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss åkrer og vingårder i eie; tenker du du kan synkverve disse folk? Vi kommer ikke

¹⁴ Woodin banda, ni mana kande iri laabu kaŋ ga wa da yu bambari do, ni mana iri no fariyaŋ da reyzin kaliyaŋ mo iri ma tubu. Ni ga ba ni ma borey wo moy daabu, wala? To, iri wo si kaa!»

¹⁵Da blev Moses meget vred og sa til Herren: Vend dig ikke til deres offer! Ikke så meget som et asen har jeg tatt fra dem, og ikke en eneste blandt dem har jeg gjort noget ondt.

¹⁵ Kala Musa te bine gumo. A ne Rabbi se: «Ma si i sarga saal. Ay mana i zamba baa farkay fo, ay mana taali te i afo kulu se mo.»

¹⁶Så sa Moses til Korah: Imorgen skal du og hele din flokk stille eder frem for Herrens åsyn, du og de og Aron!

¹⁶ Woodin banda Musa ne Kora se: «Nin da ni marga kulu, araŋ ma kay Rabbi jine suba susubay nin d'ey, da Haruna.

¹⁷Og I skal ta hver sitt ildkar og legge røkelse på dem, og I skal bære hver sitt ildkar frem for Herrens åsyn, to hundre og femti ildkar, og du og Aron skal og ta hver sitt ildkar.

¹⁷ Boro fo kulu ma nga dugu tonyaŋ cambo sambu, ka dugu daŋ i ra. Araŋ ma kande araŋ dugu tonyaŋ cambey Rabbi jine, cambu zangu hinka nda waygu. Nin wo, da Haruna, araŋ boro fo kulu ma kay da nga dugu tonyaŋ cambo.»

¹⁸Så tok de hver sitt ildkar og hadde ild i dem og la røkelse på dem; og de stilte sig ved inngangen til sammenkomstens telt, og likeså Moses og Aron.

¹⁸ I na ngey dugu tonyaŋ cambey sambu, ka danji daŋ i ra. I na dugu daŋ i ra. I kay kubayyaŋ hukumo meyo ra, ngey nda Musa nda Haruna.

¹⁹Og Korah samlet hele menigheten imot dem ved inngangen til sammenkomstens telt; da åpenbarte Herrens herlighet sig for hele menigheten.

¹⁹ Kora mo na nga jama kulu margu i do kubayyaŋ hukumo meyo do haray. Kala Rabbi darza bangay jama kulu gaa!

²⁰Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

²⁰ Rabbi mo salaŋ Musa nda Haruna se ka ne:

²¹Skill eder ut fra denne menighet, så vil jeg gjøre ende på dem i et øieblikk.

²¹ «Wa araŋ boŋ fay waani jama wo gaa, hal ay m'i halaci farap folloŋ!»

²²Men de falt ned på sitt ansikt og sa: Gud, du Gud som råder over livsens ånde i alt kjød! Vredes du på hele menigheten fordi om én mann synder?

²² Kal i kaŋ ganda birante ka ne: «Ya Irikoy, nin kaŋ ti fundikooney kulu biyey Irikoyo, da boro folloŋ na zunubi te, a se ni ga dukur jama kulu se no?»

²³Da talte Herren til Moses og sa:

²³ Waato din gaa no Rabbi salaŋ Musa se ka ne:

²⁴Tal til menigheten og si: Gå bort fra hele plassen rundt omkring Korahs, Datans og Abirams bolig!

²⁴ «Ma salaŋ jama se ka ne: Araŋ ma hibi ka fun Kora da Datan da Abiram kuuru-fuwey jarga.»

²⁵Så stod Moses op og gikk til Datan og Abiram, og de eldste i Israel fulgte ham.

²⁵ Musa binde koy Datan da Abiram do, Israyla arkusey mo n'a gana.

²⁶Og han talte til menigheten og sa: Vik bort fra disse ugudelige menns telter, og rør ikke ved noget av det som hører dem til, forat I ikke skal bli bortrykket for alle deres synders skyld!

²⁶ A salaŋ jama se ka ne: «Ay g'araŋ ŋwaaray, wa hibi ka fun boro laaley wo kuuru-fuwey jarga. Wa si lamba i jinay fo kulu gaa, zama i ma si araŋ halaci i zunubey sabbay se.»

²⁷Da gikk de bort fra Korahs, Datans og Abirams bolig, rundt omkring; men Datan og Abiram var gått ut og stod i inngangen til sine telt med sine hustruer og sine barn, både store og små.

²⁷ I binde tun ka fun Kora nda Datan da Abiram kuuru-fuwey jarga, kambey kulu haray. Datan da Abarim mo fatta ka kay ngey fu meyey jine, ngey nda ngey wandey da ngey ize arey da ngey zankey.

²⁸Og Moses sa: Derpå skal I kjenne at det er Herren som har sendt mig til å gjøre alle disse gjerninger, og at det ikke er av egen drift jeg gjør det:

²⁸ Musa ne: «Yaawo gaa no araŋ ga bay kaŋ Rabbi no k'ay donton ay ma goyey wo kulu te, manti ay boŋ miila no ay goono ga goy bo, nga neeya:

²⁹Dersom disse folk dør på samme måte som alle andre mennesker, eller de hjemsøkes på samme måte som alle andre mennesker, da har Herren ikke sendt mig;

²⁹ Hala day borey wo bu mate kaŋ cine boro kulu ga bu, wala mo da haŋ kaŋ ga du boro kulu no ga du ey, yaadin gaa Rabbi man'ay donton.

³⁰men dersom Herren gjør noget som ikke før er hendt - dersom jorden lukker op sin munn og sluker dem og alle deres, så de farer levende ned i dødsriket, da vet I at disse menn har foraktet Herren.

³⁰ Amma da Rabbi na hari taji te, sanda laabo ma nga meyo fiti k'i gon, ngey da ngey jinay kulu, hal i ma zumbu nda fundi Alaahara, woodin gaa araŋ ga bay kaŋ borey din donda Rabbi.»

³¹Med det samme han hadde endt denne tale, da revnet jorden under dem;

³¹ A ciya mo waato kaŋ a na sanno wo ci ka ban, kala laabo feeri i cire.

³²jorden lukket op sin munn og slukte dem og deres boliger og alle de folk som hørte Korah til, og alt det de eide,

³² Laabo na nga meyo hay k'i gon, ngey nda ngey almayaaley, Kora borey kulu da ngey jinayey kulu.

³³og de fòr levende ned i dødsriket med alle sine; jorden skjulte dem, og de omkom og blev utryddet av menigheten.

³³ Yaadin no ngey nda hay kulu kaŋ ti i wane zumbu nda fundi hala Alaahara. Laabo ye ka daabu i boŋ, hal i halaci jama game ra.

³⁴Og hele Israel som stod rundt omkring dem, rømte da de hørte deres skrik; de sa: Jorden kunde sluke oss og.

³⁴ Israyla izey kulu kaŋ yaŋ go i windanta mo zuru waato kaŋ i maa i kaatiyaŋey jinda, zama i ne: «Laabo ma si koy ka iri mo gon!»

³⁵Og det fòr ild ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti menn som hadde båret frem røkelsen.

³⁵ Danji mo firsi ka fun Rabbi do ka boro zangu hinka nda waygo din ŋwa, kaŋ yaŋ na dugo salle.

³⁶Da talte Herren til Moses og sa:

³⁶ Rabbi salaŋ Musa se koyne ka ne:

³⁷Si til Eleasar, Arons sønn, presten, at han skal ta ildkarene ut av branden, men sprede glørne langt bort! For de er hellige,

³⁷ «Ma salaŋ Alfa Haruna izo Eliyezar se, ka ne a ma dugu tonyaŋ cambey ku k'i kaa goobara nango ra, zama i ga hanan. A ma danji izey say-say nangu mooro.

³⁸de ildkar som tilhørte disse menn som ved sin synd har forbrutt sitt liv; der skal gjøres tynne plater av dem til å klæ alteret med, for de bar dem frem for Herrens åsyn, og derfor er de hellige; og de skal være til et tegn for Israels barn.

³⁸ Danga, zunubikooney din waney kaŋ yaŋ i na buuyaŋ candi nd'a ka kande ngey boŋ gaa. I ma cambey dan ka te itafo yaŋ ka te sargay feema se daabirji, zama i n'i salle Rabbi jine. A sabbay se no i ga hanan. I ma ciya alaama mo Israyla izey se.»

³⁹Så tok Eleasar, presten, de ildkar av kobber som de hadde båret frem de menn som var brent op, og lot dem hamre ut til plater til å klæ alteret med,

³⁹ Kala Alfa Eliyezar na guuru-say cambey sambu, wo kaŋ yaŋ borey kaŋ bu goobara ra salle. I n'i dan ka te daabirji tafo sargay feema se,

⁴⁰forat Israels barn skulde komme i hu at ingen fremmed mann - ingen som ikke er av Arons ætt - skulde komme nær til for å brenne røkelse for Herrens åsyn, så det ikke skulde gå ham som det gikk Korah og hans flokk - således som Herren hadde talt til ham ved Moses.

⁴⁰ a ma goro ka te fonguyaŋ hari Israyla izey se. Danga yaw kulu kaŋ i s'a asulo lasaabu Haruna do, a ma si maan ka dugu ton Rabbi jine, zama i ma s'a ciya danga Kora nda nga marga cine. Eliyezar mo te mate kaŋ Rabbi ci a se Musa meyo ra.

⁴¹Men dagen efter knurret hele Israels barns menighet mot Moses og Aron og sa: Det er I som har slått Herrens folk ihjel!

⁴¹ Amma zaaro kaŋ dake woodin gaa, Israyla izey jama kulu na Musa nda Haruna jance ka ne: «Araŋ na Rabbi boroyaŋ wi!»

⁴²Da nu menigheten samlet sig imot Moses og Aron, vendte de sig begge mot sammenkomstens telt, og se, skyen dekket det, og Herrens herlighet åpenbarte sig.

⁴² A ciya mo waato kaŋ jama kulu margu ka gaaba nda Musa nda Haruna mo, noodin kubayyaŋ hukumo do haray, kal i di buru yuuma go, a n'a daabu! Rabbi darza mo bangay.

⁴³Og Moses og Aron gikk frem foran sammenkomstens telt,

⁴³ Musa nda Haruna mo go kubayyaŋ hukumo jine ga kay.

⁴⁴og Herren talte til Moses og sa:

⁴⁴ Kala Rabbi salaŋ Musa se, ka ne:

⁴⁵Gå bort fra denne menighet, så vil jeg gjøre ende på dem i et øieblikk. Da falt de ned på sitt ansikt,

⁴⁵ «Wa tun ka fun jama wo do, hal ay m'i halaci fap! folloŋ!» Musa nda Haruna kaŋ ganda birante.

⁴⁶og Moses sa til Aron: Ta ildkaret og ha ild fra alteret i det og legg røkelse på og skynd dig så bort til menigheten med det og gjør soning for dem! For vreden er gått ut fra Herrens åsyn, hjemsøkelsen har begynt.

⁴⁶ Musa mo ne Haruna se: «Sambu dugu tonyaŋ cambu fo ka sargay feema danj'izeyaŋ daŋ a ra, ka dugu dake a boŋ. Ma koy da waasi jama do ka sasabandiyaŋ te i se, zama dukuri kaa ka fun Rabbi do, balaaw mo jin ka sintin.»

⁴⁷Og Aron gjorde som Moses hadde sagt, og tok ildkaret og løp midt inn i flokken, og se, hjemsøkelsen hadde alt begynt blandt folket. Så la han røkelsen på og gjorde soning for folket,

⁴⁷ Haruna mo na cambo sambu, mate kaŋ Musa lordi din, a zuru ka koy jama game ra. Balaawo go mo, a jin ka sintin borey ra. Haruna na dugu daŋ ka sasabandiyaŋ te borey se.

⁴⁸mens han stod der mellem de døde og de levende; da stanset hjemsøkelsen.

⁴⁸ A kay mo buukoy da fundikooney game ra, ka balaawo gaay.

⁴⁹Men det var fjorten tusen og syv hundre mann som døde under hjemsøkelsen, foruten dem som døde for Korahs skyld.

⁴⁹ Borey kaŋ yaŋ bu balaawo din ra, boro zambar way cindi taaci nda zangu iyye no, kaŋ waana ngey kaŋ yaŋ bu Kora murteyaŋo ra.

⁵⁰Og Aron vendte tilbake til Moses ved inngangen til sammenkomstens telt; og hjemsøkelsen var stanset.

⁵⁰ Haruna mo, waato kaŋ a na balaawo gaay, a ye ka kaa Musa do kubayyaŋ hukumo meyo jine.