1Men Selofhads døtre - han var sønn av Hefer, Gileads sønn, som igjen var sønn av Makir, Manasses sønn, av Manasses, Josefs sønns ætt, og hans døtre hette Mahla, Noa og Hogla og Milka og Tirsa -
1 Waato din gaa no Zelofehad ize wayey kaa ka maan. Zelofehad wo Hefer ize no, Jileyad ize, Macir ize, Manasse ize; Manasse kunda jama ra boro no. Manasse wo mo Yusufu ize no. Wandiyey din maayey neeya: Mala, da Noha, da Hogla, da Milka, da Tirza.
2de gikk frem for Moses og Eleasar, presten, og høvdingene og hele menigheten ved inngangen til sammenkomstens telt og sa:
2 Ngey mo, i kay Musa jine, nga nda Alfa Eliyezar, da jine borey, da jama kulu jine mo. I go kubayyaŋ hukumo meyo jarga. I ne:
3Vår far døde i ørkenen, og han var ikke med i den flokk som satte sig op mot Herren - i Korahs flokk - men han døde for sin egen synds skyld*, og han hadde ingen sønner. / {* 4MO 14, 29.}
3 «Iri baaba bu ganjo ra. A mana furo Kora marga ra, ngey kaŋ yaŋ na ngey boŋ margu ka gaaba nda Rabbi. Amma a bu nga bumbo zunubey se. A mana ize aru kulu hay mo.
4Hvorfor skal vår fars navn gå ut av hans ætt, fordi om han ingen sønn hadde? Gi oss eiendom blandt vår fars brødre!
4 Amma ifo se no iri baaba maa ga daray a almayaaley ra, zama se a sinda ize aru yaŋ? Wa iri no tubu iri baabo nya ize alborey banda.»
5Og Moses førte deres sak frem for Herrens åsyn.
5 Kala Musa konda i sanno Rabbi do.
6Da sa Herren til Moses:
6 Rabbi tu Musa se ka ne:
7Selofhads døtre har rett i det de sier; du skal gi dem eiendom til arv blandt deres fars brødre og la deres fars arv gå over til dem.
7 «Zelofehad ize wayey gonda cimi. Daahir ni g'i no laabu kaŋ i ga tubu i baabo nya izey banda. I baabo tubo ga ciya i wane.
8Og til Israels barn skal du tale således: Når en mann dør, og han ingen sønn har, da skal I la hans arv gå over til hans datter.
8 Woodin banda, ni ma salaŋ Israyla izey se ka ne: Da alboro fo bu, a sinda ize aru kulu, kal a tubo ma ciya a ize wayey wane.
9Og dersom han ingen datter har, så skal I gi hans brødre hans arv.
9 Da mo ize way si no, kal araŋ m'a tubo no a nya ize alborey se.
10Og dersom han ingen brødre har, så skal I gi hans fars brødre hans arv.
10 D'a sinda nya ize alboro yaŋ mo, araŋ m'a tubo no a baabo nya izey alborey se.
11Men dersom hans far ingen brødre har, så skal I gi hans arv til den nærmeste frende i ætten; han skal arve den. Dette skal være gjeldende rett blandt Israels barn, således som Herren har befalt Moses.
11 D'a baabo sinda nya ize alboro yaŋ mo, kal araŋ m'a tubo no a nya-ka-fo-sina kaŋ ga maan a gaa a almayaaley ra se, hal a ma ciya a wane. Woodin mo ga goro ciiti fondo da farilla sanni Israyla izey se, sanno kaŋ Rabbi salaŋ Musa se boŋ.»
12Siden sa Herren til Moses: Stig op på Abarim-fjellet her og se utover landet som jeg har gitt Israels barn!
12 Woodin banda Rabbi salaŋ Musa se ka ne: «Ni ma kaaru Abarim tondi kuuko boŋ ka laabo kaŋ ay na Israyla izey no din guna.
13Og når du har sett det, da skal du og samles til dine fedre likesom din bror Aron blev samlet til sine fedre,
13 Da ni di a, kulu ni mo, ni ga margu ni dumey do, mate kaŋ cine ni beero Haruna margu.
14fordi I var. gjenstridige mot mitt ord i ørkenen Sin, dengang menigheten kivedes med mig, og I skulde helliget mig ved å la vann strømme frem for deres øine. Det er Meribas vann ved Kades i ørkenen Sin.
14 Zama araŋ murte ay sanno gaa Zin ganjo ra, waato kaŋ jama na yanja te. Araŋ man'ay beerandi i jine haro do.» (Sanda Meriba haro nooya kaŋ go Kades haray Zin ganjo ra.)
15Da talte Moses til Herren og sa:
15 Kala Musa salaŋ Rabbi se ka ne:
16Herre, du Gud som råder over livsens ånde i alt kjød, vil du ikke sette en mann over menigheten,
16 «Ya Rabbi, nin kaŋ ci Irikoy Adam-izey kulu biyey boŋ, kala ni ma boro fo suuban a ma ciya jine boro jama wo se.
17som kan gå ut og inn foran dem, og som kan føre dem ut og føre dem inn, så Herrens menighet ikke skal være som får uten hyrde!
17 Bora din ma furo i jine ka koy, a ma furo i jine ka kaa mo. A ma kond'ey k'i daŋ laabo ra, hala Rabbi jama ma si hima danga feejiyaŋ kaŋ sinda kuruko.»
18Og Herren sa til Moses: Ta Josva, Nuns sønn. Han er en mann som det er ånd i. Legg din hånd på ham,
18 Rabbi tu Musa se ka ne: «Ni ma Yasuwa Nun izo suuban; boro no kaŋ Biya go a ra. Ni ma ni kambe dake a boŋo boŋ.
19og still ham frem for Eleasar, presten, og for hele menigheten og innsett ham i hans tjeneste for deres øine,
19 M'a kayandi Alfa Eliyezar jine. Naŋ woodin ma te mo jama kulu jine. Ni m'a kambe toonandi nda goyo noodin.
20og legg noget av din verdighet på ham, så hele Israels barns menighet må lyde ham!
20 Ni ga ni beera dake a boŋ, hala Israyla izey jama kulu m'a gana.
21Og han skal stå frem for Eleasar, presten, og Eleasar skal for Herrens åsyn søke urims dom for ham; efter hans ord skal de gå ut, og efter hans ord skal de gå inn, han selv med alle Israels barn og hele menigheten.
21 Nga mo ma kay Alfa Eliyezar jine, kaŋ ga Urim* ciito asariya hã Rabbi gaa. Rabbi sanno boŋ no i ga fatta, a sanno boŋ mo no i ga furo, Yasuwa nda Israyla izey kulu, sanda jama kulu nooya.»
22Så gjorde Moses som Herren hadde befalt ham; han tok Josva og stilte ham frem for Eleasar, presten, og for hele menigheten,
22 Musa te mate kaŋ cine Rabbi ci nga se. A na Yasuwa kayandi Alfa Eliyezar jine, nangu kaŋ jama kulu ga di ey.
23og han la sine hender på ham og innsatte ham i hans tjeneste, således som Herren hadde talt ved Moses.
23 A na nga kambey dake Yasuwa boŋ k'a kambe toonandi nda goyo, danga mate kaŋ cine Rabbi ci Musa se.