1Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!
1 Dawda wane no. Ya ay fundo, ma Rabbi sifa. Haŋ kaŋ go ay ra kulu mo m'a maa hanna sifa.
2Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
2 Ya ay fundo, ma Rabbi sifa, Ma si dinya a gomney kulu gaa, baa afo.
3Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,
3 Nga kaŋ ga ni taaley kulu yaafa, Nga no ga ni doorey kulu mo yayandi,
4han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,
4 A ga ni fundo fansa k'a wa da saaray, A ga baakasinay suuji nda bakaraw te ni se koytaray fuula.
5han som metter din sjel* med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen**. / {* eg. din pryd.} / {** når den skifter sin ham.}
5 A ga ni fundo toonandi nda hari hannoyaŋ, Hal i ma ni zankatara tajandi koyne sanda zeeban cine.
6Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.
6 Rabbi ga adilitaray goyyaŋ da cimi ciiti mo te, Borey kaŋ yaŋ i goono ga kankam kulu sabbay se.
7Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
7 A na Musa bayrandi nda nga fonda, A na Israyla izey mo bayrandi nda nga goyey.
8Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
8 Rabbi go toonante nda bakaraw, booriyankoy mo no, A ga suuru hal a bina ga tun, suuji yulwantekoy mo no.
9Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.
9 A si kaseeti waati kulu bo, A si futay gaay mo hal abada.
10Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
10 A mana goy iri gaa d'iri zunubey hina me, A mana bana iri gaa mo d'iri taaley hina me.
11For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
11 Zama sanda mate kaŋ cine beena mooru ganda, Yaadin cine mo no a baakasinay suujo ga beeri borey kaŋ yaŋ ga humbur'a se.
12Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
12 Sanda mate kaŋ cine wayna funay ga mooru wayna kaŋay, Yaadin cine no a na iri taaley hibandi k'i moorandi iri.
13Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
13 Sanda mate kaŋ cine baaba ga bakar nga izey se, Yaadin cine mo no Rabbi ga bakar borey kaŋ ga humbur'a yaŋ se.
14For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
14 Zama a ga iri naamey bay, A ga fongu mo kaŋ iri ya laabuyaŋ no.
15Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.
15 Boro mo, a jirbey si hima kala subu tayo, Sanda saajo ra tuuri boosi, Yaadin cine no a zaadayaŋo ga hima nd'a.
16Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
16 Zama haw ga faaru ka gana a boŋ, hal a ma si no, A nango si ye ka fongu nd'a koyne.
17Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,
17 Amma Rabbi baakasinay suujo, Ya za doŋ-doŋ kaŋ sinda me ka koy hal abada abadin no, A go mo borey kaŋ yaŋ ga humbur'a boŋ. A adilitara mo ga koy hala haamey gaa,
18mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.
18 A sappa haggoykoyaŋ da borey kaŋ yaŋ ga fongu nd'a dondonandiyaŋey zama ngey m'i goyey te se.
19Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.
19 Rabbi na nga karga sinji beeney ra, A mayra mo go hay kulu boŋ.
20Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!
20 Ya araŋ, Rabbi malaykey, w'a sifa, Araŋ gaabikooney kaŋ gonda hina, Kaŋ g'a lordey toonandi, Araŋ goono ga hanga jeeri a sanno jinda se.
21Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!
21 Ya araŋ, Rabbi kundey kulu, w'a sifa, Araŋ kaŋ goono ga goy a se k'a miila te.
22Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!
22 Ya araŋ, Rabbi goyey kulu, w'a sifa, A mayray nangey kulu ra. Ya ay fundo, ma Rabbi sifa!