1Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu.
1 Noodin Babila isey me gaa no iri goro, Iri ga soobay ka hẽ mo, Waati kaŋ cine iri fongu Sihiyona gaa.
2På vidjene der hengte vi våre harper;
2 Iri na iri moolo beerey sarku kuubey gaa no-haray,
3for der krevde våre fangevoktere sanger av oss, våre plagere at vi skulde være glade: Syng for oss av Sions sanger!
3 Zama noodin no borey kaŋ yaŋ na iri may ceeci ngey ma maa iri dooney. Ngey kaŋ yaŋ na iri gurzugandi, I na farhã dooni ceeci iri gaa. I ne: «Wa doon iri se Sihiyona dooney ra afolloŋ.»
4Hvorledes skulde vi synge Herrens sang på fremmed jord?
4 Mate no iri ga te ka Rabbi bayto te laabu waani fo ra?
5Glemmer jeg dig, Jerusalem, da glemme mig* min høire hånd! / {* nekte mig sin tjeneste.}
5 Ya Urusalima, d'ay dinya ni gaa, Yaadin gaa naŋ ay kambe ŋwaaro ma dinya nga gonitara gaa.
6Min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer dig i hu, om jeg ikke setter Jerusalem over min høieste glede!
6 D'ay mana fongu ni gaa, D'ay si ba Urusalima ka bisa ay farhã hari beeri kulu. To, naŋ ay deena mo ma naagu ay daana gaa,
7Kom Jerusalems dag i hu, Herre, så du straffer Edoms barn, dem som sa: Riv ned, riv ned, like til grunnen i den!
7 Ya Rabbi, ma fongu haŋ kaŋ Edom izey te Urusalima _halaciyaŋ|_ zaaro ra, Ngey kaŋ yaŋ ne: «W'a zeeri! W'a zeeri kala daba gaa!»
8Babels datter, du ødelagte! Lykksalig er den som gir dig gjengjeld for den gjerning du gjorde mot oss.
8 Ya nin, Babila ize wayo, nin kaŋ i ga halaci, Bine kaanikoy no nga kaŋ ga bana ni se misa kaŋ ni te iri se din cine.
9Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn imot klippen.
9 Bine kaanikoy no nga kaŋ ga ni zankey di k'i soote tondi daari boŋ.