1Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
1 Alleluya! Zama a boori i ma sifaw baytu te iri Irikoyo se, Zama haŋ kaŋ ga kaan no. Sifayaŋ mo, haŋ kaŋ ga hagu no.
2Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
2 Rabbi ga Urusalima cina, A ga Israyla say-sayantey margu mo.
3Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
3 A ga bine-saray-koyey yayandi, a g'i biyey haw.
4Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
4 A ga handariyayzey baayaŋo kabu, A ga maa daŋ i kulu gaa.
5Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
5 Iri Irikoyo ya Beeraykoy no, Gaabikooni mo no hin do. A fahama sinda me.
6Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
6 Rabbi ga boŋ baanaykoyey gaay ka boro laaley zeeri hala ganda.
7Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
7 Wa baytu Rabbi se da saabuyaŋ. Wa sifayaŋ baytu te iri Irikoyo se da moolo beeri.
8ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
8 Nga no ga beene batama daabu nda buruyaŋ, A ma beene hari soola ndunnya se, A ma naŋ subu tayo ma fatta tondi kuukey boŋ.
9Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
9 Nga no ga almaney no ngey ŋwaaro, Ngey da gaaru izey mo waati kaŋ i goono ga hẽ.
10Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
10 A mana bari gaabo guna hala hay fo beeri no, A si maa boro cey kaani mo.
11Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
11 Rabbi ga maa kaani nda borey kaŋ yaŋ ga humburu nga, Kaŋ ga ti ngey kaŋ yaŋ ga beeje sinji a baakasinay suujo gaa.
12Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
12 Ya Urusalima, ma Rabbi sifa! Ya Sihiyona, ma ni Irikoyo sifa!
13For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
13 Zama a na ni birni meyey karangaley gaabandi, A na ni izey mo albarkandi ni ra.
14Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
14 A ga laakal kanay daŋ hala ni hirrey me, A ga ni kungandi mo da alkama hamni baano.
15Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
15 A ga nga lordo samba ndunnya boŋ, A sanno mo ga zuru nda waasi gumo.
16Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
16 A ga neezu* no sanda feeji hamni kwaaray, A ga harandaŋ kaŋ ga ye sanda gari say-say sanda boosu cine.
17Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
17 A ga nga gariyo catu zanjarmi-zanjarmi. May no ga hin ka kay a yeeno jine?
18Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
18 A ga nga sanno samba k'i mannandi, A ga nga hawo daŋ a ma faaru, harey mo ga zuru.
19Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
19 A ga nga sanno fe Yakuba se, A hin sanney d'a farilley mo Israyla se.
20så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover* kjenner de ikke. Halleluja! / {* d.e. Guds lover.}
20 A mana yaadin cine te kunda fo se, A farilley mo, i si i bay. Alleluya!