¹Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.

¹ Doonkoy jine bora se. Rabbi tamo Dawda wane no. A na baytu woone sanney ci Rabbi se hano kaŋ hane Rabbi n'a kaa nga ibarey kulu da Sawulu mo kambe ra. A ne:

²Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!

² Ya Rabbi ay gaabo, ay ga ba nin.

³Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.

³ Rabbi ya ay tondo no, d'ay wongu fuwo, d'ay faabakwa mo, D'ay Irikoyo, ay tondi gaabikoono. A ra no ay ga tugu. Ay korayo d'ay faaba hillo, D'ay cinari kuuko mo no koyne.

⁴Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.

⁴ Ay ga ce Rabbi gaa, nga kaŋ to sifayaŋ. Woodin ga naŋ ay ma du faaba ka fun ay ibarey kambe ra.

⁵Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.

⁵ Buuyaŋ korfey didiji ay gaa, Irikoy jaŋ-ka-ganayaŋ baayaŋo n'ay humburandi.

⁶Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.

⁶ Alaahara korfey n'ay koli ka windi, Buuyaŋ hirrimey n'ay di.

⁷I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.

⁷ Ay kankamo ra ay na Rabbi ce, Ay na jinde tunandi ay Irikoyo gaa. A maa ay jinda nga fuwo ra, Ay hẽeno kaŋ ay te a jine din mo furo a hangey ra.

⁸Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.

⁸ Saaya din no laabo gaan, a zinji. Tondi kuukey tiksey nyooti, I zinji-zinji, zama Rabbi futu.

⁹Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.

⁹ Dullu fun a niina ra ka ciciri, Danji mo kaŋ ga ŋwa ka ban fun a meyo ra. A na danji-bi yaŋ diyandi.

¹⁰Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.

¹⁰ A na beena gungumandi ka zumbu ganda. Kubay bi tik go a ce taamey cire.

¹¹Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.

¹¹ A kaaru ciiti malayka* boŋ ka tun beene. Oho, a tun da waasi haw fatey boŋ ka deesi.

¹²Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.

¹² A na kuba ciya nga tuguyaŋ do. A bukka no kaŋ go g'a windi, hari kubay, beene hirriyaŋ beerey no.

¹³Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.

¹³ A beene hirriyaŋ beerey bisa, zama kaari go a jine, Da gari da danj'ize.

¹⁴Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.

¹⁴ Rabbi kaati beeney ra, Beeray-Beeri-Koyo na nga jinda beerandi, gari da danji ize.

¹⁵Og han utsendte sine piler og spredte dem* omkring - lyn i mengde og forvirret dem. / {* fiendene.}

¹⁵ A na nga hangawey donton k'i say-say. Oho, a maliyaŋ booba no, ka n'i kar ka say mo.

¹⁶Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.

¹⁶ Ya Rabbi, ni kaatiyaŋo da ni niina funsuyaŋo yooja mo gaa, Goorayze kuukey bangay, ndunnya tiksey mo fun taray.

¹⁷Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.

¹⁷ A go beene, a donton k'ay sambu, A n'ay candi ka kaa hari-yaa* bambatey ra.

¹⁸Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.

¹⁸ A n'ay hamay ka kaa ay ibare gaabikoono kambe ra, Da borey kaŋ yaŋ konna ay kambe ra mo, Zama i bisa ay gaabi.

¹⁹De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.

¹⁹ I kaŋ ay boŋ ay masiiba zaaro ra, Amma Rabbi ciya ay se deyaŋ hari.

²⁰Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.

²⁰ A kande ay nangu yulwanta ra. A n'ay kaa kambe, zama a ga farhã d'ay.

²¹Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.

²¹ Rabbi n'ay bana ay adilitara hino me, Ay kambey hananyaŋo me no a yeti ay se.

²²For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.

²² Zama ay na Rabbi fondey haggoy, Ay mana laala mo ka fay d'ay Irikoyo.

²³For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.

²³ Zama a farilley kulu go ay jine, Ay man'a hin sanney mo ganandi.

²⁴Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.

²⁴ Ay ya toonante no a do haray. Ay n'ay fundo gaay mo ay laalayaŋ ciine ra.

²⁵Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.

²⁵ Woodin se no Rabbi bana ay se ay adilitara hino me, D'ay kambey hananyaŋ hino me nga jine.

²⁶Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,

²⁶ Suujikoy se ni ga ni boŋ cabe Suujikoy. Boro toonante se mo ni ga ni boŋ cabe toonante.

²⁷mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.

²⁷ Boro kaŋ bina ga hanan se ni ga ni boŋ cabe bine-hanno-koy. Siirante mo, ni ga ni boŋ cabe a se carmaykom.

²⁸For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.

²⁸ Zama ni ga taabantey faaba, Amma ni ga boŋ-jarekoy kaynandi.

²⁹For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.

²⁹ Zama ni g'ay fitilla diyandi, Rabbi ay Irikoyo g'ay kuba hanandi.

³⁰For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.

³⁰ Zama ni hino no ay na wongu sata gaaba nd'a, Ay Irikoyo hino no ay ga cinari sar ka daaru nd'a.

³¹Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.

³¹ Irikoy wo, a fonda ya toonante no. Rabbi sanno ya neesante mo no, Koray mo no boro kulu kaŋ ga tugu a ra se.

³²For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?

³² Zama may no ga ti Irikoy, kala Rabbi? May no ga ti tondi, kala iri Irikoyo?

³³Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,

³³ Irikoy kaŋ n'ay guddama da gaabi, A n'ay fonda ciya toonante.

³⁴som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,

³⁴ A n'ay cey ciya sanda jeeri wane yaŋ cine, A g'ay daŋ ay nangu beerey boŋ.

³⁵som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.

³⁵ A g'ay kambayzey dondonandi wongu, Hala ay kambey ga haw daŋ guuru-say birawo ra.

³⁶Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.

³⁶ Ni n'ay no ni faaba korayo mo, Ni kambe ŋwaaro n'ay gaay, Ni baano mo n'ay beerandi.

³⁷Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.

³⁷ Ni n'ay taamu-taamu yaŋ feeri ay cire, Ay ce jindey mo mana mulay.

³⁸Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.

³⁸ Ay n'ay ibarey ce banda gana, ay n'i to mo, Ay mana bare ka ye mo kala kaŋ ay n'i ŋwa ka ban.

³⁹Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.

³⁹ Ay n'i gooru k'i fun hala i mongo ka hin ka tun, I kaŋ ay ce taamey cire.

⁴⁰Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.

⁴⁰ Zama ni n'ay guddu nda gaabi wongu sabbay se. Borey kaŋ yaŋ tun ay gaa mo, ni naŋ i ma sumbal ay cire.

⁴¹Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.

⁴¹ Ni naŋ mo ay ibarey ma jinde banda no ay se, Zama ay m'ay konnakoy tuusu.

⁴²De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.

⁴² I kuuwa, amma faabako si no. I hẽ baa Rabbi gaa, amma a mana tu i se.

⁴³Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.

⁴³ Waato din gaa no ay n'i kar hala i ciya sanda kusa kaŋ haw goono ga gaaray. Ay n'i mun sanda kwaara ra fondo gaa potor-potor cine.

⁴⁴Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.

⁴⁴ Ni n'ay faaba borey canda-canda gaa. Ni n'ay ciya dumi cindey mayko. Dumi kaŋ doŋ ay s'a bay, a go ga may ay se.

⁴⁵Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.

⁴⁵ Ay baaru maayaŋ gaa i g'ay gana, Yawey ga boŋ ye ay se ganda.

⁴⁶Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.

⁴⁶ Yawey ga lakaw, I ga fatta ngey wongu fuwey ra, i gaahamey go ga jijiri.

⁴⁷Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,

⁴⁷ Rabbi ya fundikooni no! W'ay tondo sifa! Ay faaba Irikoyo, w'a beerandi gumo!

⁴⁸den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,

⁴⁸ Irikoy no ga bana ay se, A ga dumi waani-waani daŋ ay mayra cire.

⁴⁹som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.

⁴⁹ A g'ay hamay ka kaa ay ibarey kambe ra. Daahir, ni g'ay beerandi borey kaŋ tun ay se yaŋ boŋ. Ni g'ay soolam ka kaa toonyantey kambe ra.

⁵⁰Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.

⁵⁰ Ya Rabbi, woodin se no ay ga saabu ni se dumi cindey game ra. Ay ma sifayaŋ baytu te ni maa gaa.

⁵¹Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.

⁵¹ A ga faaba beeriyaŋ no bonkoono kaŋ a daŋ din se, A ga baakasinay suuji cabe mo nga wane suubananta se, Kaŋ ga ti Dawda nda nga banda se hal abada.