¹Til sangmesteren; en salme av David.

¹ Doonkoy jine bora se. Dawda baytu fo no.

²Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!

² Ya Rabbi, ni do no ay ga tuguyaŋ do ceeci, Ma si naŋ ya haaw hal abada. M'ay faaba mo ni adilitara ra.

³Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!

³ Ma ni hanga jeeri ay se, m'ay faaba nda cahãyaŋ. Ma ciya tondi gaabikooni ay se, wongu fu mo ay faaba se.

⁴For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.

⁴ Za kaŋ nin no ga ti ay tondo d'ay wongu fuwo, Kala ni m'ay candi k'ay daŋ fondo ni maa sabbay se.

⁵Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.

⁵ Ni g'ay candi ka kaa taaru beero ra, Kaŋ i hirr'ay se tuguyaŋ ra, Zama ni ga ti ay gaabo.

⁶I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.

⁶ Ni kamba ra no ay g'ay biya talfi. Ya Rabbi, ya Irikoy cimikoyo, ni n'ay fansa.

⁷Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.

⁷ Ay konna borey kaŋ yaŋ ga gaabu tooru yaamey gaa, Amma ay ga de Rabbi gaa.

⁸Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;

⁸ Ay ga farhã ka te bine kaani ni baakasinay suujo ra, Zama ni di ay kankamo, ni g'ay fundo masiibey bay mo.

⁹du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.

⁹ Ni mana ay daŋ ay ibara kambe ra, Amma ni n'ay cey sinji nangu tafo ra.

¹⁰Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.

¹⁰ Ya Rabbi, ma gomni goy te ay se, Zama kankami ra no ay go. Ay moy diyaŋo goono ga zabu bine saray sabbay se, Oho, d'ay fundo d'ay gaahamo kulu mo.

¹¹For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.

¹¹ Zama ay fundo jirbey go ga kokor da bine saray, Ay jiirey mo da bine jisiyaŋ. Ay gaabo go ga gaze ay laala sabbay se, Ay biriyey mo ban ka te ikaynayaŋ.

¹²For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.

¹² Ay ciya taali dakeyaŋ hari ay yanjekaarey kulu se, Oho, sanku fa binde ay gorokasiney se. Ay ya humburandi no ay mo-ka-bayrayey se. Borey kaŋ yaŋ ga di ay taray ga zur'ay se.

¹³Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.

¹³ I dinya ay gaa sanda buuko kaŋ i si fong'a. Ay ciya sanda gaasu camse cine.

¹⁴For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.

¹⁴ Zama ay maa boro boobo alaasiray sanni. Humburkumay go kuray kulu. I na saawareyaŋ te ay boŋ, I na dabari te mate kaŋ cine no ngey ga te k'ay fundo sambu nd'a.

¹⁵Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.

¹⁵ Amma, ya Rabbi, ay wo, ay de ni gaa, Ay ne: «Nin no ga ti ay Irikoyo.»

¹⁶I din hånd er mine tider*; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere! / {* 1KR 29, 30. SLM 139, 16.}

¹⁶ Ay jirbey, ni kambe ra no i go, M'ay faaba ay ibarey kambe ra, D'ay gaaraykoy mo gaa.

¹⁷La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!

¹⁷ Ma naŋ ni moyduma ma kaari ni tamo do haray, M'ay faaba mo ni baakasinay suujo ra.

¹⁸Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket!

¹⁸ Ya Rabbi, ma si naŋ ya haaw, zama ay na ni ce. Ma naŋ laalakoyey ma haaw, i ma te siw Alaahara.

¹⁹La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!

¹⁹ Meyey kaŋ ga tangari ma dangay, Ngey kaŋ yaŋ ga salaŋ adilantey boŋ da mo-koogay, Da boŋbeeray, da donda-caray mo.

²⁰Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!

²⁰ Man ni gomno beera misa kaŋ ni jisi ngey kaŋ ga humburu nin yaŋ se? Kaŋ ni goy mo ni gaa de-koy se Adam-izey jine!

²¹Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.

²¹ Ni g'i tugu ni do tuguyaŋ nango ra hal i ma wa da borey me-hawyaŋey. Ni g'i jisi tugante bukka ra, Hal ni m'i wa da deeney masiiba.

²²Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.

²² I ma Rabbi sifa, zama a na nga baakasinay suujo kaŋ ga dambarandi cabe ay se gallu birnikoyo ra.

²³Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.

²³ Ay wo kay, ay cahãyaŋo ra no ay ne: «I n'ay pati ka kaa ni jine.» Kulu nda yaadin ni maa ay adduwey jinde, Waato kaŋ ay na ni ce.

²⁴Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.

²⁴ Ya Rabbi wane hanantey kulu, wa ba r'a. Rabbi ga naanaykoyey haggoy. A ga banandi toonante te mo boŋbeeray goy teeko se.

²⁵Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!

²⁵ Araŋ kulu kaŋ ga Rabbi hangan, wa gaabu. Araŋ biney ma te gaabi.