¹Til sangmesteren; en læresalme av Korahs barn.

¹ Doonkoy jine bora se. Kora izey baytu fo no.

²Som en hjort skriker efter rinnende bekker, så skriker min sjel efter dig, Gud!

² Sanda mate kaŋ cine me-kwaaray ga zuka nga ma du hari zurey, Ya Irikoy, yaadin cine no ay fundo goono ga zuka ni se.

³Min sjel tørster efter Gud, efter den levende Gud; når skal jeg komme og trede frem for Guds åsyn?

³ Ay fundo goono ga maa Irikoy jaw, Irikoy fundikoono. Waatifo no ay ga kaa ka bangay Irikoy jine?

⁴Mine tårer er min mat dag og natt, fordi man hele dagen sier til mig: Hvor er din Gud?

⁴ Ay mundo ciya ay se ŋwaari cin da zaari, Kaŋ waati kulu borey goono ga ne ay se: «Day man no ni Irikoyo go?»

⁵Dette må jeg komme i hu og utøse min sjel i mig, hvorledes jeg drog frem i den tette hop, vandret med den til Guds hus med fryderop og lovsangs røst, en høitidsskare.

⁵ Hayey wo no ay fongu, ay goono g'ay fundo soogu ay ra, Dirawo kaŋ ay goro ka te jama banda, Ay goono g'i candi ka kond'ey Irikoy windo do, Ka farhã da saabuyaŋ jinde sambu, Batu teeyaŋ jama nooya.

⁶Hvorfor er du nedbøiet, min sjel, og bruser i mig? Bi efter Gud! for jeg skal ennu prise ham for frelse fra hans åsyn.

⁶ Ya ay fundo, ifo se no ni goono ga taagum? Ifo se mo no ni goono ga joote ay ra? Ma beeje sinji Irikoy boŋ, Zama ay ga ye k'a saabu a moyduma gaakasina sabbay se.

⁷Min Gud! Min sjel er nedbøiet i mig; derfor kommer jeg dig i hu fra Jordans land og Hermons høider, fra det lille fjell*. / {* landet østenfor Jordan.}

⁷ Ya ay Irikoyo, ay fundo goono ga taagum ay ra, Woodin se no ay ga fongu ni gaa za Urdun* laabu, Da Hermon yolley, da Mizar tudo boŋ mo.

⁸Vanndyp kaller på vanndyp ved duren av dine fossefall; alle dine brenninger og dine bølger går over mig.

⁸ Ni hari bondayey kaatiyaŋo maayaŋ gaa no guusuyaŋey ga care ce. Ni hari zurey da bondayey kulu n'ay yoole.

⁹Om dagen sender Herren sin miskunnhet, og om natten er hans sang hos mig, bønn til mitt livs Gud.

⁹ Amma Rabbi ga nga baakasinay suujo lordi zaari haray, Cin mo a bayto go ay banda, Sanda ay fundo Irikoyo gaa adduwa nooya.

¹⁰Jeg må si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt mig? Hvorfor skal jeg gå i sørgeklær under fiendens trykk?

¹⁰ Ay ga ne Irikoy kaŋ ti ay tondi daaro se: «Ifo se no ni dinya ay gaa? Ifo se mo no ay goono ga dira nda bine saray ibare kankamo sabbay se?»

¹¹Det er som om mine ben blev knust, når mine fiender håner mig, idet de hele dagen sier til mig: Hvor er din Gud?

¹¹ Ay yanjekaarey wowo ga hima ay se sanda mate kaŋ cine i g'ay biriyey tutubu, Kaŋ waati kulu no i ga ne ay se: «Man no ni Irikoyo go me?»

¹²Hvorfor er du nedbøiet, min sjel, og hvorfor bruser du i mig? Bi efter Gud! for jeg skal ennu prise ham, mitt åsyns frelse og min Gud.

¹² Ya ay fundo, ifo se no ni goono ga taagum? Ifo se mo no ni goono ga joote ay ra? Ma beeje sinji Irikoy boŋ, Zama ay ga ye k'a saabu, Nga kaŋ ci ay moyduma gaakwa, ay Irikoyo mo no.