1Til sangmesteren; efter Mahalat*; en læresalme av David. / {* betydningen uviss.}
1 Doonkoy jine bora se. I m'a doon da seese karyaŋ. Dawda baytu fo no.
2Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde og vederstyggelige er deres misgjerninger; det er ikke nogen som gjør godt.
2 Saamo ga ne nga bina ra: «Irikoy si no.» I fumbu; i na adilitaray-jaŋay te mo, fanta wane. Goy hanno teeko si no, baa afo.
3Gud skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om der er nogen forstandig, nogen som søker Gud.
3 Irikoy go hala beene, a na Adam-izey guna ganda, Nga ma di hala fahamante go no kaŋ ga Irikoy ceeci.
4De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ikke nogen som gjør godt, enn ikke én.
4 I afo kulu kamba, banda, i fumbu care banda. Goy hanno teeko si no, baa afolloŋ si no.
5Sanser de da ikke, de som gjør urett? De eter mitt folk likesom de eter brød; på Gud kaller de ikke.
5 Laala goy-teerey wo, i sinda bayray no? Ngey kaŋ g'ay borey ŋwa sanda mate kaŋ cine i ga buuru ŋwa, I si Irikoy ce mo.
6Da blev de grepet av stor frykt, de som ikke kjente frykt; for Gud spreder deres ben som leirer sig imot dig; du gjør dem til skamme, for Gud har forkastet dem.
6 Noodin binde humburkumay boobo n'i di, amma humburandi si no, Zama Irikoy na bora kaŋ na ni windi nda wongu marga din biriyey say-say. Ni n'i haawandi, zama Irikoy wang'ey.
7Å, at det fra Sion må komme frelse for Israel! Når Gud gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.
7 Doŋ day Israyla faaba ma fun Sihiyona. Waati kaŋ Irikoy ga nga borey tamtara bare ka ye ka kand'ey, Waati din gaa no Yakuba ga farhã, Israyla ga te bine kaani.