¹Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang. / {* SLM 57, 1.}

¹ Doonkoy jine bora se. I m'a doon da subo kaŋ ga ne: «Ma si halaci». Dawda baytu fo no.

²Mon I virkelig ved å tie taler hvad rettferdig er, dømmer hvad rett er, I menneskebarn?

² Ya ciitikoy, adilitaray no araŋ goono ga salaŋ wo? Araŋ goono ga ciiti kaŋ ga saba te Adam-izey se, wala?

³I hjertet arbeider I jo på misgjerninger, i landet veier I ut eders henders vold.

³ Abada! Araŋ biney ra haray araŋ goono ga adilitaray-jaŋay goy te. Araŋ goono g'araŋ kambey toonyeyaŋo neesi ndunnya ra.

⁴De ugudelige er avveket fra mors fang av; de som taler løgn, farer vill fra mors liv.

⁴ Boro laaley daray za gunde ra. Za i hayyaŋ gaa no i ga fonda taŋ, I goono ga tangari ci.

⁵Gift har de lik ormegift; de er som en døv slange, som stopper sitt øre til,

⁵ I naajo, sanda gondi naaji no, I ga hima gazama mo kaŋ ga nga hanga daabu,

⁶så den ikke hører på slangetemmernes røst, på ham som er kyndig i å besverge.

⁶ Nga kaŋ baa si nda gaddey jinde, I gadditaray waaniyaŋ kulu ra.

⁷Gud, slå deres tenner inn i deres munn, knus de unge løvers kinntenner, Herre!

⁷ Ya Irikoy, m'i hinjey bagu-bagu i meyey ra. Ya Rabbi, ma muusu izey hinje kuukey ceeri ka dagu!

⁸La dem forgå som vann som rinner bort! Legger nogen sine piler i buen, da la dem bli som uten odd!

⁸ I ma dandi sanda hari kaŋ goono ga zuru nda waasi. D'a na nga hangawey dabu, I ma ciya sanda goso koonu no.

⁹La dem være som en snegl, som opløses mens den går, som en kvinnes ufullbårne foster, som ikke har sett solen!

⁹ I ma ciya sanda lu kaŋ ga mandi ka bisa, Sanda wayboro gunde hasaraw, kaŋ mana di wayna.

¹⁰Før eders gryter kjenner tornekvistene, skal han blåse dem bort* enten de er friske eller i brand. / {* førenn de ugudeliges onde råd settes i verk, gjør Gud dem til intet.}

¹⁰ Hala araŋ kusey ga maa yanga danjo, Itayey da wo kaŋ goono ga di, i kulu care banda, Irikoy g'i ku da alma haw.

¹¹Den rettferdige skal glede sig, fordi han ser hevn; han skal tvette sine føtter i den ugudeliges blod.

¹¹ Adilante ga farhã d'a di banayaŋ, A ga nga cey nyun laalakoyey kuri ra.

¹²Og menneskene skal si: Der er dog frukt for den rettferdige, det er dog en Gud som dømmer på jorden.

¹² Hala borey ga ne: «Daahir adilante alhakku go no, Daahir Irikoy go no, nga kaŋ ga ciiti te ndunnya ra.»