1Til sangmesteren på strengelek; en salme, en sang.
1 Doonkoy jine bora se. I m'a doon da moolo beeri karyaŋ. Baytu no, dooni mo no.
2Gud være oss nådig og velsigne oss, han la sitt åsyn lyse hos oss, sela,
2 Irikoy ma gomni te iri se, a m'iri albarkandi mo. A ma naŋ nga moyduma ma kaari iri do haray. (Wa dangay)
3forat man på jorden må kjenne din vei, blandt alle hedninger din frelse.
3 Zama i ma ni fonda bay ndunnya ra, Ni faaba mo ndunnya dumey kulu game ra.
4Folkene skal prise dig, Gud! Folkene skal prise dig, alle tilsammen.
4 Ya Irikoy, dumey ma ni saabu, Dumey kulu ma ni sifa.
5Folkeslagene skal fryde sig og juble; for du dømmer folkene med rett, og folkeslagene på jorden leder du. Sela.
5 Dumey biney ma kaan. I ma baytu te farhã sabbay se, Zama ni ga ciiti te dumey se da cimi, Ni ga ndunnya dumey daŋ fondo mo. (Wa dangay)
6Folkene skal prise dig, Gud! Folkene skal prise dig, alle tilsammen.
6 Ya Irikoy, naŋ dumey ma ni saabu, Dumey kulu ma ni sifa.
7Landet har gitt sin grøde; Gud, vår Gud, velsigner oss.
7 Laabo na nga nafa no. Irikoy kaŋ ga ti iri Irikoyo go g'iri albarkandi.
8Gud velsigner oss, og alle jordens ender skal frykte ham.
8 Irikoy goono g'iri albarkandi. Ndunnya me-a-me ma humbur'a.