¹En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.

¹ Asaf baytu fo no. Daahir, Irikoy ya gomnikoy no Israyla se, Ngey kaŋ gonda bine hanante se no.

²Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.

² Amma ay wo, ay cey ga ba ka kati, Kayna ka cindi ay taamuyaŋey ma tansi.

³For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.

³ Zama ay bina canse foomantey se, Waato kaŋ ay di laalakoyey arzaka.

⁴For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.

⁴ Zama i buuyaŋ ra sinda doori maayaŋ durayyaŋ, I gaabey go toonante.

⁵De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.

⁵ I si taabi ra sanda boro cindey cine, I mana masiiba te i se sanda boro cindey cine.

⁶Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.

⁶ Woodin se no boŋbeeray goono ga sarku i jindey gaa sanda jinde gaa taalam hari cine, I gonda toonye ga daŋ sanda bankaaray cine.

⁷Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.

⁷ I moy go ga dor-doru maani sabbay se, I biney fonguyaŋey baa gumo.

⁸De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.

⁸ I goono ga hahaaray te, laala ra mo i ga kankami ci. I goono ga niine jare ka salaŋ,

⁹De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.

⁹ I na ngey meyey ye beene ka gaaba nda beeney, I deeney mo goono ga bar-bare ganda.

¹⁰Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig*. / {* d.e. de nyter stor lykke.}

¹⁰ Woodin se no a borey ga ye ka kaa neewo, I goono ga hari haŋ gumo.

¹¹Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?

¹¹ Foomantey din goono ga ne: «Mate no Irikoy ga te ka bay? Bayray woofo no go Beeray-Beeri-Koyo do?»

¹²Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.

¹² A go, woone yaŋ, ngey no ga ti laalakoyey: I goono ga goro baani samay duumi, I goono ga tonton da arzaka.

¹³Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;

¹³ Daahir, yaamo no ay n'ay bina hanandi, Ay n'ay kambey nyun da taali-jaŋay.

¹⁴jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.

¹⁴ Zama zaari me-a-me masiiba no ay goono ga haŋ, Da goojiyaŋ mo susubay kulu.

¹⁵Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således*, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt. / {* SLM 73, 13. 14.}

¹⁵ D'ay ne: «Yaadin cine no ay ga salaŋ,» A go, doŋ ay na ni izey zamana amaana ŋwa.

¹⁶Og jeg tenkte efter for å forstå dette*; det var en plage i mine øine / {* SLM 73, 3-14.}

¹⁶ Waato kaŋ ay ceeci ay ma woodin bay, kala a ciya haŋ kaŋ gaabu ay se.

¹⁷- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.

¹⁷ Day waato kaŋ ay furo Irikoy nangu hananta ra, Gaa no ay laakal d'i bananta.

¹⁸Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.

¹⁸ Daahir, ni n'i daŋ tansi nangey ra, Ni n'i furu halaci zulliyaŋey do.

¹⁹Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.

¹⁹ Guna mate kaŋ cine i kaŋ farap! folloŋ, I n'i haabu ka ban parkatak da humburkumay beeriyaŋ.

²⁰Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.

²⁰ Sanda hindiri cine waati kaŋ boro mo hay, Yaadin cine no, ya ay Koyo, da ni mo hay, Ni ga donda i alhaalo.

²¹Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,

²¹ Waati kaŋ a dooru ay gaa, A n'ay gooru mo ay bina ra,

²²da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.

²² Ay na alman alhaali te, ay jaŋ bayray mo, Hal ay hima sanda ganji ham ni jine.

²³Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.

²³ Kulu nda yaadin, waati kulu ay go ni banda, Ni n'ay kambe ŋwaaro di ka gaay.

²⁴Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.

²⁴ Ni g'ay candi nda ni saawara, Woodin banda ni g'ay ta ay ma koy darza ra.

²⁵Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.

²⁵ May no ay se beene da manti nin no? Ndunnya ra mo sinda boro fo kaŋ g'ay beejandi kala nin.

²⁶Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.

²⁶ Ay bina d'ay hamo gaze, Amma Irikoy ga ti ay bina tondi daaro, D'ay baa mo hal abada.

²⁷For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor*. / {* d.e. i utroskap bryter pakten med dig.}

²⁷ Zama a go, borey kaŋ yaŋ ga mooru nin ga halaci. Ngey kaŋ yaŋ fay da nin ka amaana ŋwaari gana, I kulu ni g'i halaci.

²⁸Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.

²⁸ Amma a boori ay se ya maan Irikoy, Ay na Rabbi, Koy Beero te ay koruyaŋ do, Zama ay ma ni goyey kulu baaru dede.