¹En salme, en sang til sabbatsdagen.

¹ Asibti* hane baytu.

²Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,

² Rabbi se saabuyaŋ ga boori. Ya Beeray-Beeri-Koyo, i ma sifaw baytu te ni maa gaa, Nga mo ga boori.

³å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene

³ I ma ni baakasinay suujo ci susubay, Ni naanayo mo cin kulu,

⁴til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.

⁴ Da moolo beeri hamni way koy, da moolo kayna mo, Da moolo beeri kaŋ ga tu jinde.

⁵For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.

⁵ Zama ni goyo do, ya Rabbi, ni n'ay bina kaanandi. Ay ga farhã baytu te ni kambe goyey sabbay se.

⁶Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.

⁶ Ya Rabbi, man ni te-goyey beera misa! Ni fonguyaŋey ga guusu gumo.

⁷En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.

⁷ Boro alman alhaalikoy si bay, Saamo mo si faham da woone:

⁸Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.

⁸ Waati kaŋ cine laalakoyey ga zay ka fun sanda subu cine, Saaya kaŋ cine laala goy teekoy kulu ga zaada, I ma halaci hal abada sabbay se no.

⁹Men du er høi til evig tid, Herre!

⁹ Amma nin, ya Rabbi, ni ya Beeraykoy no hal abada.

¹⁰For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.

¹⁰ Zama a go, ni ibarey, ya Rabbi, Zama a go, ni ibarey ga halaci, Laala goy teekoy kulu ga say-say.

¹¹Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.

¹¹ Amma ni n'ay hillo tunandi sanda haw-bi wane cine, I n'ay tuusu nda ji taji.

¹²Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.

¹² Ay moy n'ay batandikoy guna nda farhã, Ay hangey maa laala goy teekoy kaŋ yaŋ ga tun ay se baaru.

¹³Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.

¹³ Adilante ga zaada sanda sabb'ize cine, A ga beeri sanda Liban ra sedre* nya cine.

¹⁴De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.

¹⁴ Ngey kaŋ yaŋ i tilam Rabbi windo ra ga zaada iri Irikoyo windi batama ra.

¹⁵Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne

¹⁵ I ga soobay ka hay baa ngey zeena ra, I ga goro nda maani nda tayyaŋ,

¹⁶for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.

¹⁶ Zama i ma cabe kaŋ Rabbi ya haŋ kaŋ ga saba teeko no. Ay tondi daaro no, a ra sinda adilitaray-jaŋay mo.