¹Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mere.

¹ Kal ay di beene taji da ganda taji, zama beene sintina nda ganda sintina bisa, teeko mo si no koyne.

²Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom.

² Ay di birni hananta mo, kaŋ ti Urusalima* tajo. A go ga zumbu ka fun Irikoy do beena ra, soolante nda taalamyaŋ sanda wayhiiji nga kurnyo sabbay se.

³Og jeg hørte en høi røst fra tronen si: Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud;

³ Ay maa jinde beeri fo mo kaŋ fun karga do kaŋ ne: «Guna, Irikoy nangora go borey banda. A ga goro i banda, ngey mo ga ciya a jama. Irikoy bumbo ga goro i banda, a ga ciya mo i Irikoyo.

⁴og han skal tørke bort hver tåre av deres øine, og døden skal ikke være mere, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mere; for de første ting er veket bort.

⁴ A ga mundi kulu tuusu i moy gaa, buuyaŋ mo si ye ka te koyne. I si ye ka te seew mo koyne noodin, wala hẽeni wala doori, zama hari sintinayey bisa.»

⁵Og han som satt på tronen, sa: Se, jeg gjør alle ting nye. Og han sier til mig: Skriv! for disse ord er troverdige og sanne.

⁵ Nga mo kaŋ goono ga goro karga boŋ ne: «Guna, ay ga hay kulu tajandi no.» A ne mo: «Ma hantum, zama sanney din ya naanaykoyyaŋ no, cimi-cimi wane yaŋ mo no.»

⁶Og han sa til mig: Det er skjedd. Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste av livsens vannkilde uforskyldt.

⁶ A ne ay se koyne: «A te ka ban! Ay no A nda Zed, Sintina nda Bananta. Boro kaŋ jaw, ay g'a no fundi hari-mo gaa, nooyaŋ no.

⁷Den som seirer, skal arve alle ting, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn.

⁷ Boro kaŋ te zaama ga hayey din tubu. Ya ciya a Irikoyo, nga mo ma ciya ay izo.

⁸Men de redde og vantro og vederstyggelige og manndraperne og horkarlene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnerne, deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel; det er den annen død.

⁸ Amma borey kaŋ yaŋ ga humburu, da borey kaŋ yaŋ sinda cimbeeri, da ziibantey, da boro-wiyey, da zina-teerey, da moodabal-teekoy, da borey kaŋ yaŋ ga sududu tooru se, da tangarikomey kulu, i baa go danji nda sufar* bango ra, buuyaŋ hinkanta nooya.»

⁹Og en av de syv engler som hadde de syv skåler, fulle av de syv siste plager, kom til mig og talte med mig og sa: Kom, jeg vil vise dig bruden, Lammets hustru.

⁹ Kal malayka iyya din, kaŋ yaŋ na sintili iyya din gaay, kaŋ yaŋ ra balaaw iyya din bara, kokor banda waney, i ra afo kaa ka salaŋ ay se ka ne: «Kaa neewo. Ay ga ni cabe wayhiijo, Feej'izo wando.»

¹⁰Og han førte mig i ånden bort på et stort og høit fjell og viste mig den hellige stad Jerusalem, som steg ned av himmelen fra Gud;

¹⁰ A n'ay sambu biya ra ka kond'ay tondi bambata kuuku fo boŋ kaŋ ga ku gumo. A n'ay cabe birni hananta, Urusalima nooya, kaŋ goono ga zumbu ka fun Irikoy do beena ra.

¹¹den hadde Guds herlighet, og dens lys var som den kosteligste sten, som krystallklar jaspis.

¹¹ A gonda Irikoy darza, a kaaro mo ga hima tondi darzante, sanda yaspidi*, a ga hanan mo tisiyu danga kristal* cine.

¹²Og den hadde en stor og høi mur; den hadde tolv porter, og på portene tolv engler og innskrevne navn, navnene på Israels barns tolv stammer;

¹² Cinari bambata kaŋ ga ku g'a windi. A gonda me way cindi hinka. Me kulu gonda nga malayka, da maa hantumante meyey gaa, Israyla kunda way cindi hinka maayey nooya.

¹³mot øst var tre porter, mot nord tre porter, mot syd tre porter, mot vest tre porter.

¹³ Wayna funay haray gonda me hinza, azawa kambe me hinza, dandi kambe me hinza, da wayna kaŋay haray me hinza.

¹⁴Og stadens mur hadde tolv grunnstener, og på dem navnene på Lammets tolv apostler.

¹⁴ Birni windo cinaro mo gonda daba way cindi hinka, i gaa mo maa way cindi hinka go no, Feej'izo diya way cindi hinka waney nooya.

¹⁵Og han som talte med mig, hadde et gullrør forat han skulde måle staden og dens porter og dens mur.

¹⁵ Malayka kaŋ salaŋ ay se mo gonda wura goobu zama nga ma birno neesi se, d'a meyey, d'a windo.

¹⁶Og staden ligger i en firkant, og dens lengde er så stor som bredden. Og han målte staden med røret: tolv tusen stadier; lengden og bredden og høiden på den er like.

¹⁶ Birno mo kambu-taaci-koy no, kaŋ ikulu ga saba, a salleyaŋo ga saba nd'a hayyaŋo. A na birno neesi nda goobo din mo, a to kilometar zambar hinka nda zangu hinka. A salleyaŋo, d'a hayyaŋo, d'a kuuyaŋo, ikulu afolloŋ no.

¹⁷Og han målte dens mur: hundre og fire og firti alen, efter menneskemål, som og er engle-mål.

¹⁷ A na windi cinaro mo neesi. A beene kuuyaŋo to kambe kar zangu nda waytaaci cindi taaci, boro kambe karyaŋ boŋ, kaŋ ga saba nda mate kaŋ malayka n'a neesi.

¹⁸Og dens mur var bygget av jaspis, og staden var av rent gull, lik rent glass.

¹⁸ Windi cinaro yaspidi* no, birno mo wura hanno no kaŋ ga hima diji hanno.

¹⁹Og grunnstenene i stadens mur var prydet med allslags kostelig sten; den første grunnsten var jaspis, den annen safir, den tredje kalkedon, den fjerde smaragd,

¹⁹ A na birno cinaro dabey taalam da tondi darzante dumi kulu. Daba sintina yaspidi* tondi no, ihinkanta safir* tondi no, ihinzanta kalsedoni* tondi no, itaacanta emerod* tondi no,

²⁰den femte sardonyks, den sjette sarder, den syvende krysolitt, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint, den tolvte ametyst.

²⁰ iguwanta sardoniks* tondi no, iddanta sardiyus* tondi no, iyyanta krisolit* tondi no, ahakkanta beril* tondi no, yagganta topaz* tondi no, iwayanta krisopras* tondi no, iway cindi fa yasint* tondi no, iway cindi hinkanta mo ametist* tondi no.

²¹Og de tolv porter var tolv perler; hver av portene var av én perle; og stadens gate var rent gull, som klart glass.

²¹ Birni me way cindi hinka mo lulu* way cindi hinka no, meyey ra afo kulu lulu folloŋ no. Birno fondo _beero|_ mo wura hanno no, danga diji kaŋ ga hanan tisiyu.

²²Og noget tempel så jeg ikke i den; for dens tempel er Gud Herren, den allmektige, og Lammet.

²² Koyne, ay mana di fuwo kaŋ ra i ga sududu Irikoy se birno din ra, zama Rabbi Irikoy, Hina-Kulu-Koyo, da Feej'izo, ngey no ga ti a sududuyaŋo do.

²³Og staden trenger ikke solen eller månen til å lyse for sig; for Guds herlighet oplyser den, og Lammet er dens lys.

²³ Birno mo si laami wayno wala handu, hal i ma kaari a ra, zama Irikoy darza g'a kaarandi, Feej'izo mo a fitilla no.

²⁴Og folkeslagene skal vandre i dens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den.

²⁴ Ndunnya dumey mo ga soobay ka bar-bare a kaaro ra. Ndunnya bonkooney mo ga kande ngey darza a ra.

²⁵Og dens porter skal aldri lukkes om dagen; for natt skal ikke være der;

²⁵ I si kwaara meyey mo daabu zaari hal abada (zama cin si no noodin).

²⁶og de skal bære folkeslagenes herlighet og ære inn i den.

²⁶ I ga kande ndunnya dumey darza nd'i beeray mo a ra.

²⁷Og intet urent skal komme inn i den, og ingen som farer med stygghet og løgn, men bare de som er innskrevet i livsens bok hos Lammet.

²⁷ Hari ziibo kaŋ si hanan kulu mo si furo hal abada, wala boro kaŋ ga fanta hari goy te, wala boro kaŋ ga tangari. Kala day borey kaŋ yaŋ i hantum Feej'izo fundi tira ra hinne no ga furo.