1Derfor er du uten undskyldning, menneske, hvem du enn er som dømmer. For idet du dømmer din næste, fordømmer du dig selv; for du gjør det samme, du som dog dømmer;
1 Woodin sabbay se ya nin Adam-ize, boro kulu kaŋ cine ni ciya, nin kaŋ ga boro fo ciiti, ni sinda kobay. Zama naŋ kaŋ ni goono ga boro fo ciiti, ni boŋ no ni goono ga zeeri, zama nin, kaŋ ga ti ciitikwa, ni mo goono ga hayey din te.
2men vi vet at Guds dom, som sannhet byder, er over dem som gjør slikt.
2 Iri ga bay mo kaŋ Irikoy ciito ya cimi wane no borey kaŋ yaŋ doona ka goyey din dumi te boŋ.
3Men mener du det, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det, at du skal undfly Guds dom?
3 Ya Adam-ize, ni kaŋ goono ga borey kaŋ yaŋ ga goyey din te ciiti, nga no ni bumbo ni goono ga woodin yaŋ te mo, ni ga tammahã hala ni ga kooma Irikoy ciito gaa no?
4Eller forakter du hans godhets og tålmods og langmods rikdom, og vet ikke at Guds godhet driver dig til omvendelse?
4 Wala ni ga donda Irikoy gomno kaŋ ga yulwa gumo, d'a jalla, d'a suuru kuuko no? Ni mana bay kaŋ Irikoy booro goono ga ni daŋ fondo no hala ni ma to tuubiyaŋ do?
5Ved din hårdhet og ditt ubotferdige hjerte ophoper du dig vrede på vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom åpenbares,
5 Amma ni boŋ sanda da ni bina kaŋ wangu ka tuubi do no ni goono ga bone margu ka jisi ni boŋ se, Irikoy futay zaaro da Irikoy cimi ciiti zaaro se, kaŋ ga aniya ka bangay.
6han som skal betale enhver efter hans gjerninger:
6 «Zama Irikoy ga boro kulu bana nga goyo boŋ.»
7dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv,
7 Borey kaŋ yaŋ ga suuru ihanno teeyaŋ ra, ka darza nda beeray da haŋ kaŋ si sara ceeci, i ga du fundi hal abada.
8men dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme.
8 Amma borey kaŋ ciya guunuwanteyaŋ, kaŋ yaŋ si cimi gana, amma i ga adilitaray-jaŋay gana, Irikoy ga futay da fotti cabe i se.
9Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker;
9 Taabi nda kankami ga kaŋ Adam-ize kulu kaŋ ga goy laalo te boŋ, sintina Yahudancey, gaa dumi cindey mo.
10men herlighet og ære og fred skal times hver den som gjør det gode, både jøde først og så greker.
10 Amma borey kulu kaŋ yaŋ ga ihanno te ga du darza nda beeray da laakal kanay, sintina Yahudancey, gaa dumi cindey mo.
11For Gud gjør ikke forskjell på folk:
11 Zama baar'a-baar'a si no Irikoy do.
12alle som syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven, og alle som syndet under loven, skal dømmes ved loven;
12 Zama borey kulu kaŋ yaŋ na zunubi te asariya-jaŋay ra, asariya-jaŋay ra mo no i ga halaci. Borey kulu mo kaŋ yaŋ na zunubi te asariya ra, asariya boŋ no i ga ciiti i se.
13for ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør efter loven, skal bli rettferdiggjort.
13 Zama manti borey kaŋ yaŋ ga hangan asariya se no ga ciya adilante Irikoy jine bo, amma borey kaŋ yaŋ ga asariya goy te no ga ciya adilante _a jine|_.
14For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, sig selv en lov;
14 (Waati kaŋ dumi cindey, kaŋ yaŋ sinda Tawretu* asariya ga asariya goy te zama i di kaŋ a ga hima, ngey wo kaŋ sinda Tawretu asariya, i ciya asariya ngey boŋ se.
15de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vidnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem -
15 Zama i goono ga cabe kaŋ asariya goyo go ngey biney ra hantumante. I bine lasaabey mo goono ga seeda woodin boŋ -- ce fooyaŋ i fonguyaŋey g'i kalima, ce fooyaŋ mo i ga kande kobay.)
16på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene efter mitt evangelium ved Jesus Kristus.
16 Yaadin no ga te hano kaŋ hane Irikoy ga borey gundey ciiti Yesu Almasihu do ay Baaru Hanna boŋ.
17Men om du kalles jøde og setter din lit til loven og roser dig av Gud
17 Amma nin kaŋ ga ne ni ya Yahudance no, ni goono ga jeeri asariya gaa, ni goono ga fooma kaŋ ni ga Irikoy bay,
18og kjenner hans vilje og dømmer om de forskjellige ting, idet du lærer av loven,
18 ni ga Irikoy miila bay, ni goono ga hayey kaŋ ga bisa ikulu booriyaŋ neesi, zama i na ni cawandi nda asariya.
19og trøster dig til å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke,
19 A go mo, ni ga tabbat ni bina ra kaŋ ni ga hin ka danaw daŋ fondo, ni ciya mo annura borey kaŋ yaŋ go kubay ra se.
20en opdrager for dårer, en lærer for umyndige, da du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven:
20 Ni ga ne ni ya boro kaŋ sinda laakal cabeko no, zanka kayna dondonandiko, zama asariya ra ni gonda bayray da cimi fondo.
21du som altså lærer en annen, lærer du ikke dig selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du?
21 To! Ni kaŋ ga boro fo dondonandi, ni siino ga ni boŋ dondonandi no? Ni kaŋ ga ne i ma si zay, ni wo siino ga zay no?
22du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? du som har motbydelighet for avgudene, raner du avgudenes templer?
22 Ni kaŋ ga ne i ma si zina, ni wo siino ga zina no? Ni kaŋ wangu toorey, ni siino g'i windey kom no?
23Du som roser dig av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven!
23 Ni kaŋ goono ga fooma nda asariya, ni wo siino ga Irikoy kaynandi asariya taamuyaŋ do no?
24For for eders skyld spottes Guds navn blandt hedningene, som skrevet er.
24 Mate kaŋ i n'a hantum ka ne: «Zama i goono ga Irikoy maa kayna dumi* cindey game ra araŋ sabbay se.»
25For omskjærelsen har vel sin nytte om du holder loven; men er du en lov-bryter, da er din omskjærelse blitt til forhud.
25 Sikka si dambanguyaŋ* gonda nafa da ni ya asariya goy teeko no. Amma da ni ya boro kaŋ ga asariya taamu no, ni dambanguyaŋo ciya dambanguyaŋ-jaŋay.
26Om altså den uomskårne holder lovens bud, skal da ikke hans forhud bli regnet som omskjærelse?
26 Amma da boro kaŋ si dambangu ga asariya farilley gana, manti Irikoy g'a dambanguyaŋ-jaŋa lasaabu sanda dambanguyaŋ no?
27Og den av naturen uomskårne som opfyller loven, skal dømme dig, du som med bokstav og omskjærelse er en lov-bryter.
27 Bora kaŋ ga asariya toonandi, kaŋ sinda gaaham ra dambanguyaŋ, manti a ga ciiti da nin, ni kaŋ ciya asariya taamuko, baa kaŋ ni gonda _asariya tira|_ biir'izey _kaŋ go hantumante|_, ni gonda dambanguyaŋ mo.
28For ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet;
28 Zama boro si ciya Yahudance da taray alhaali hinne bo. Dambanguyaŋ mo, manti gaaham ra taray wane hinne no.
29men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven; en sådan har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.
29 Amma Yahudance ga ti boro kaŋ ciya yaadin a ra haray. A dambanguyaŋo ga ti bina ra wane, Biya _Hanno|_ ra, manti _asariya tira|_ biir'izey _kaŋ go hantumante|_ wane. A sifayaŋo mo, manti borey do no a ga fun, amma Irikoy do no.