1Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus;
1 Sohõ binde ciiti ka zeeriyaŋ kulu si no koyne borey kaŋ yaŋ go Almasihu Yesu ra se.
2for livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort mig fra syndens og dødens lov.
2 Zama Biya _Hanno|_ asariya, kaŋ ga fundi no Almasihu Yesu ra no, nga no k'ay fansa zunubi nda buuyaŋ asariya gaa.
3For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet,
3 Zama haŋ kaŋ asariya* si hin ka te, zama a gonda londibuunay Adam-ize daa laalo do, Irikoy na woodin te. A na nga bumbo Izo donton gaaham fo ra kaŋ ga hima zunubikooni wane. A kaa mo _zama a ma ciya sargay|_ zunubi sabbay se, ka zunubi kaŋ go Adam-ize daa laalo ra ciiti k'a zeeri.
4forat lovens krav skulde bli opfylt i oss, vi som ikke vandrer efter kjødet, men efter Ånden.
4 A na woodin te zama nga ma haŋ kaŋ asariya g'iri tilasandi nd'a toonandi iri ra, iri kaŋ siino ga goro Adam-ize daa laalo boŋ, amma day Biya _Hanno|_ ra.
5For de som er efter kjødet, attrår det som hører kjødet til, men de som er efter Ånden, attrår det som hører Ånden til.
5 Zama borey kaŋ yaŋ goono ga funa Adam-ize daa laalo boŋ, Adam-ize daa laalo harey gaa no i goono ga laakal daŋ. Amma borey kaŋ goono ga funa Biya _Hanno|_ ra, Biya _Hanno|_ wane gaa no i goono ga laakal daŋ.
6For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred,
6 Adam-ize daa laalo miila ganayaŋ ya buuyaŋ no, amma Biya _Hanno|_ miila ganayaŋ ya fundi nda laakal kanay no.
7fordi kjødets attrå er fiendskap mot Gud - for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det -
7 Zama Adam-ize daa laalo miila ya ibaretaray no Irikoy se, zama a siino ga Irikoy asariya gana, a si baa hin k'a te mo.
8og de som er i kjødet, kan ikke tekkes Gud.
8 Borey mo kaŋ yaŋ goono ga Adam-ize daa laalo gana si du ka kaan Irikoy se.
9Men I er ikke i kjødet, men i Ånden, såfremt Guds Ånd bor i eder; men har nogen ikke Kristi Ånd, da hører han ikke ham til.
9 Amma araŋ wo, araŋ siino ga Adam-ize daa laalo gana, amma Biya _Hanno|_ no araŋ goono ga gana, za kaŋ Irikoy Biya go araŋ ra da goray. Day boro kulu kaŋ sinda Almasihu Biya manti a wane no.
10Men er Kristus i eder, da er vel legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet.
10 Da Almasihu go araŋ ra, baa kaŋ araŋ gaahamey ya buukoyaŋ no zunubi sabbay se, kulu nda yaadin araŋ biyey gonda fundi zama araŋ gonda adilitaray _Irikoy jine|_.
11Men dersom hans Ånd som opvakte Jesus fra de døde, bor i eder, da skal han som opvakte Kristus fra de døde, også levendegjøre eders dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i eder.
11 Da Irikoy kaŋ na Yesu tunandi ka kaa buukoy game ra Biya go araŋ ra da goray, yaadin gaa nga kaŋ na Almasihu Yesu tunandi ka kaa buukoy game ra g'araŋ gaahamey kaŋ ga aniya ka bu tunandi mo. A ga woodin te nga Biya do kaŋ go araŋ ra da goray.
12Derfor, brødre, står vi ikke i gjeld til kjødet, så vi skulde leve efter kjødet;
12 Yaadin gaa, nya-izey, garaw si no iri gaa Adam-ize daa laalo do, kaŋ ga naŋ iri m'a gana.
13for dersom I lever efter kjødet, da skal I dø; men dersom I døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal I leve.
13 Da Adam-ize daa laalo boŋ no araŋ goono ga funa, tilas kal araŋ ma bu. Amma da Biya _Hanno|_ dabaro do no araŋ goono ga gaaham te-goyey wi, kulu araŋ ga funa.
14For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.
14 Zama borey kulu kaŋ yaŋ Irikoy Biya goono ga daŋ fondo ya Irikoy izeyaŋ no.
15I fikk jo ikke trældommens ånd, så I atter skulde frykte, men I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader!
15 Manti tamtaray biya* no araŋ ta kaŋ ga naŋ araŋ ma ye ka humburu bo, amma izetaray daŋyaŋ Biya no araŋ ta, kaŋ do iri ga ce ka ne: «Baaba, ay Baaba!»
16Ånden selv vidner med vår ånd at vi er Guds barn;
16 _Irikoy|_ Biya bumbo goono ga seeda ka margu nd'iri biya ka ne iri ya Irikoy izeyaŋ no.
17men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham, forat vi også skal herliggjøres med ham.
17 Za kaŋ iri ya izeyaŋ no, iri ya tubukoyaŋ mo no, Irikoy tubukoyaŋ, ka margu nda Almasihu mo a wane tubo ra. Da day iri goono ga maa taabi a banda, hala mo iri ma du darza a banda.
18For jeg holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss.
18 Zama ay diyaŋo gaa, zamana woone taabey mana to boro m'i deedandi nda darza kaŋ ga aniya ka bangay iri ra.
19For skapningen lenges og stunder efter Guds barns åpenbarelse;
19 Takahari kulu goono ga Irikoy izey bangandiyaŋo hangan da beeje bambata.
20skapningen blev jo lagt under forgjengelighet - ikke godvillig, men efter hans vilje som la den derunder -
20 Zama takahari kulu ye yaamo do haray, manti nda ngey boŋ ibaay, amma nga kaŋ mayra cire i go ibaayo ra. Amma takahari kulu goono ga beeje daŋ
21i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra forgjengelighetens trældom til Guds barns herlighets frihet.
21 kaŋ Irikoy ga ngey bumbey mo kaa kambe fumbi tamtaray gaa, hal i ma furo Irikoy izey burcinitara kaŋ gonda darza ra.
22For vi vet at hele skapningen tilsammen sukker og er tilsammen i smerte inntil nu;
22 Iri ga bay kaŋ takaharey kulu goono ga duray ka hay zaŋay mo care banda hala hõ.
23ja, ikke bare det, men også vi som dog har Åndens førstegrøde, også vi sukker med oss selv, idet vi stunder efter vårt barnekår, vårt legemes forløsning.
23 Manti woodin hinne mo no. Iri bumbey kaŋ gonda boŋ-jina kaŋ Biya _Hanno|_ n'iri no, baa iri mo goono ga duray iri ra ka izetaray daŋyaŋo batu, kaŋ ga ti iri gaahamo fansayaŋo.
24For i håpet er vi frelst; men et håp som sees, er ikke noget håp; hvorfor skulde en håpe det som han ser?
24 Zama Irikoy n'iri faaba beeje ra. Amma da boro goono ga di haŋ kaŋ nga ga beeje, woodin manti beeje no koyne. May no ga beeje daŋ haŋ kaŋ a moy go ga di gaa?
25Men dersom vi håper det vi ikke ser, da stunder vi efter det med tålmod.
25 Amma d'iri na beeje sinji haŋ kaŋ iri siino ga di gaa, yaadin gaa iri ga hin suuru k'a batu.
26Men i like måte kommer også Ånden vår skrøpelighet til hjelp; for vi vet ikke hvad vi skal bede om, slik som vi trenger det; men Ånden selv går i forbønn for oss med usigelige sukk,
26 Yaadin cine no Biya _Hanno|_ goono g'iri gaakasinay naŋ kaŋ iri gonda londibuunay. Iri si bay mate kaŋ cine no a ga hima iri se iri ma te adduwa, amma Biya _Hanno|_ bumbo goono ga ŋwaaray iri se da durayyaŋ kaŋ me si ci.
27og han som ransaker hjertene, vet hvad Åndens attrå er; for efter Guds vilje går han i forbønn for de hellige.
27 Irikoy mo kaŋ ga biney fintal go ga bay haŋ kaŋ Biya _Hanno|_ goono ga miila, zama a goono ga ŋwaaray hanantey se Irikoy miila boŋ.
28Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem som efter hans råd er kalt.
28 Iri ga bay mo kaŋ Irikoy goono ga hay kulu margu ka goy borey kaŋ yaŋ ga ba r'a albarka se, sanda ngey se kaŋ yaŋ Irikoy ce nga waado boŋ nooya.
29For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns billede, forat han skulde være den førstefødte blandt mange brødre;
29 Zama borey kaŋ yaŋ Irikoy bay za doŋ, ngey mo a waadu i ma bare ka saba nda nga Izo himando, hal a ma ciya hay-jine nya-ize boobo game ra.
30og dem som han forut bestemte, dem har han også kalt; og dem som han kalte, dem har han også rettferdiggjort; og dem som han rettferdiggjorde, dem har han også herliggjort.
30 Borey kaŋ yaŋ a waadu, ngey mo no a ce. Borey kaŋ yaŋ a ce din, ngey mo no a ciya adilante _nga jine|_. Borey kaŋ yaŋ a ciya adilante din _nga jine|_, ngey se mo no a na darza no.
31Hvad skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?
31 Ifo binde no iri ga ne hayey din boŋ? Za kaŋ Irikoy go iri do haray, may no ga gaaba nd'iri?
32Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvorledes skal han kunne annet enn gi oss alle ting med ham?
32 Nga kaŋ mana nga Izo gaay nga boŋ se, amma a n'a nooyandi iri kulu se, mate n'a ga te ka jaŋ k'iri no hay kulu a banda nga gomno do?
33Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør;
33 May no ga Irikoy suubanantey kalima? Irikoy no g'i adilandi _nga jine|_!
34hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, hvad mere er, som også er opstanden, som også er ved Guds høire hånd, som også går i forbønn for oss;
34 May no g'i ciiti ka zeeri? Almasihu Yesu no ka bu, oho, hal a tun mo, a go Irikoy kambe ŋwaaro gaa ga goro, a goono ga ŋwaaray iri se mo.
35hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hunger eller nakenhet eller fare eller sverd?
35 May no g'iri fay da Almasihu baakasina? Taabi no? wala kankami, wala gurzugay, wala haray, wala banji, wala kataru, wala takuba?
36som skrevet er: For din skyld drepes vi hele dagen; vi er regnet som slaktefår.
36 Mate kaŋ i n'a hantum ka ne: «Ni sabbay se no i go g'iri wi zaari me-a-me. I n'iri himandi feejiyaŋ kaŋ i ga koy wi.»
37Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som elsket oss.
37 Amma hayey din kulu ra iri zaama bisa zaamayaŋ iri baakwa do.
38For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nu er eller det som komme skal, eller nogen makt,
38 Zama ay tabbat no kaŋ buuyaŋ s'iri fay da Irikoy baakasina, wala fundi, wala malaykey*, wala koyey, wala hayey kaŋ go no sohõ, wala wo kaŋ yaŋ ga aniya ka kaa, wala dabarey,
39hverken høide eller dybde eller nogen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
39 wala beene kuuyaŋey wala ganda guusuyaŋey wala takahari fo kulu. Hay kulu si du k'iri fay da Irikoy baakasina kaŋ go iri Rabbo Almasihu Yesu ra.