¹No'omi hadde en frende på sin manns side, en mektig mann av Elimeleks slekt, som hette Boas.

¹ Neyomi kurnyo dumi fo go no, arzakante beeri no, Elimelek dumey wane, kaŋ maa ga ti Buwaza.

²En dag sa Rut, moabittinnen, til No'omi: Kjære, la mig få gå ut på akeren og sanke aks efter en for hvis øine jeg finner nåde! Hun svarte: Gå du, min datter!

² Ruta, Mowab ize wayo ne Neyomi se: «Sohõ kay, naŋ ya koy fari ka koobu jeeney ra, boro kaŋ do ay du gaakuri a jine.» Neyomi ne a se: «To, koy, ay izo.»

³Så gikk hun avsted, og hun kom og sanket aks på akeren efter høstfolkene; og det traff sig så at den aker hun sanket på, tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.

³ A binde koy, a go ga koobu faro ra, a goono ga wiikoy banda gana. A darza no ka zumbu Buwaza faro baa ra, nga mo Elimelek dumi no.

⁴Da kom Boas nettop fra Betlehem, og han sa til høstfolkene: Herren være med eder! De svarte: Herren velsigne dig!

⁴ Buwaza mo go ga kaa ka fun Baytlahami. A ne wiikoy se: «Rabbi ma goro araŋ banda.» I tu ka ne a se: «Rabbi ma ni albarkandi.»

⁵Og Boas sa til den av sine tjenere som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne pike?

⁵ Kala Buwaza ne nga bannya kaŋ ga wiikoy dabari se: «May ize way no woone?»

⁶Tjeneren som var satt over høstfolkene, svarte: Det er den unge moabittinne som har fulgt No'omi tilbake fra Moabs land;

⁶ Bannya kaŋ ga wiikoy dabari tu ka ne a se: «Mowabancey ize way no, nga kaŋ kaa Neyomi banda ka fun Mowab laabu.

⁷hun sa: La mig få sanke op og samle aks mellem kornbåndene efter høstfolkene! Så kom hun og har stått her fra imorges like til nu; hun har bare sittet en liten stund i huset.

⁷ A ne ay se: ‹Ay g'araŋ ŋwaaray, wa naŋ ay ma wiikoy banda gana, ka koobu izey kumna-kumna bokwey game ra.› A kaa binde, a goono ga koobu za susubo ka kaa sohõ, kala fulanzamyaŋ kayna kaŋ a te windo ra.»

⁸Da sa Boas til Rut: Hør, min datter! Gå ikke bort og sank aks på nogen annen aker og gå heller ikke herfra, men hold dig til mine piker her!

⁸ Buwaza bare ka ne Ruta se: «Ay izo, ma maa. Koobu se ni ma si koy fari fo do, ni ma si gana ne wo mo, amma ni ma lamba ay koŋŋey gaa.

⁹Se efter hvor høstfolkene arbeider på akeren, og gå efter dem! Jeg har befalt tjenerne ikke å røre dig; og blir du tørst, så gå bort til karene og drikk av det som tjenerne øser!

⁹ Ma fari kaŋ i goono ga wi guna k'i gana. Ma bay kaŋ ay na arwasey lordi ka ne i ma si ni ham. Da ni maa jaw, ma koy ay foobo do ka kaa haro kaŋ i guru ka kande din ra ka haŋ.»

¹⁰Da falt hun på sitt ansikt og bøide sig til jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øine, så du tar dig av mig, enda jeg er en fremmed?

¹⁰ Waato din gaa Ruta sombu nga moyduma boŋ ka sumbal hala ganda. A ne Buwaza se: «Ifo se no ay du gaakuri ni jine, hala ni ma saal ay, ay kaŋ yaw no?»

¹¹Boas svarte henne: Det er blitt mig fortalt alt hvad du har gjort mot din svigermor efter din manns død, hvorledes du forlot din far og din mor og ditt fedreland og drog til et folk som du før ikke kjente.

¹¹ Buwaza tu ka ne a se: «I n'ay fahamandi nda hay kulu kaŋ ni te ni anzura se za ni kurnye buuyaŋ. A go, ni na ni baabo da ni nyaŋo naŋ, da laabo kaŋ ra i na ni hay, hala ni kaa boroyaŋ do kaŋ ni mana jin k'i bay.

¹²Herren gjengjelde dig hvad du har gjort! Gid du må få full lønn av Herren, Israels Gud, til hvem du er kommet for å søke ly under hans vinger!

¹² Rabbi ma ni goyo bana ni se, ni ma alhakku toonante ta Rabbi Irikoy, Israyla* wano do, kaŋ ni kaa ka tuguyaŋ do ceeci a fatey cire.»

¹³Hun sa: La mig finne nåde for dine øine, min herre, siden du har trøstet mig og talt vennlig til din tjenerinne, enda jeg ikke engang er som en av de kvinner som er i din tjeneste.

¹³ Gaa no Ruta ne: «Ya ay jine bora, naŋ ya du gaakuri ni do, zama ni n'ay bine gaabandi. Ni na gomni sanney wo te ay, ni koŋŋa se, baa kaŋ ay manti ni windi koŋŋey ra afo.»

¹⁴Da tiden var kommet til å holde måltid, sa Boas til henne: Kom hit og et av brødet og dypp ditt stykke i vineddiken! Så satte hun sig ved siden av høstfolkene, og han rakte henne ristet korn, og hun åt og blev mett, og enda hadde hun tilovers.

¹⁴ }waaro waate Buwaza ne a se: «Kaa ne ka buuru ŋwa. Ma ni looma sufu hari mooro ra.» A binde, Ruta goro wiikoy do. I na kukure salle a se, a ŋwa ka kungu ka fay da cindo.

¹⁵Derefter stod hun op for å sanke, og Boas bød sine tjenere og sa: Også mellem kornbåndene kan hun sanke, og I skal ikke gjøre henne fortred.

¹⁵ Waato kaŋ a tun ka ne nga ma koobu, kala Buwaza na nga arwasey lordi ka ne: «Wa naŋ a ma koobu hala bokwey game ra, araŋ ma s'a kayna mo.

¹⁶I skal endog trekke aks ut av kornbåndene til henne og la dem ligge så hun kan sanke dem op, og I skal ikke skjenne på henne.

¹⁶ Araŋ ma fay ka kaa a se mo bokwey ra, araŋ ma naŋ mo a ma koobu, araŋ ma s'a ganji.»

¹⁷Så sanket hun aks på akeren like til aftenen, og da hun banket ut det hun hadde sanket, var det omkring en efa bygg.

¹⁷ Yaadin cine no a koobu nd'a faro ra, za susuba kala wiciri kambo to. A na wo kaŋ nga du din safa hal a te sanda hawgara jare, sayir* masangu.

¹⁸Hun tok det og gikk til byen, og hennes svigermor fikk se det hun hadde sanket. Så tok hun frem det hun hadde tilovers, da hun hadde ett sig mett, og gav henne det.

¹⁸ A n'a sambu ka furo birno ra. A anzura di haŋ kaŋ a du koobo do. Ruta na kunji cindo mo cab'a se, curkusa wane kaŋ cindi.

¹⁹Da sa hennes svigermor til henne: Hvor har du sanket idag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som tok sig av dig! Og hun fortalte sin svigermor hvem hun hadde arbeidet hos, og sa: Den mann jeg har arbeidet hos idag, heter Boas.

¹⁹ A anzura ne a se: «Man no ni koobu hunkuna? Man no ni goy? Albarka ma goro bora kaŋ na ni saal din boŋ!» Ruta na bora kaŋ do nga goy din cabe anzura se ka ne: «Bora kaŋ do ay goy hunkuna, a maa ga ti Buwaza.»

²⁰Da sa No'omi til sin sønnekone: Velsignet være han av Herren, som ikke har tatt sin miskunnhet bort hverken fra de levende eller fra de døde! Og No'omi sa til henne: Den mann er en nær slektning av oss; han er en av våre løsere.

²⁰ Neyomi binde ne nga anzura se: «Rabbi, kaŋ mana fay da nga gomno cabeyaŋ buukoy da fundikooney se, a ma bora din albarkandi!» Neyomi ne a se koyne: «Bora din iri dumi no, imaano. A go borey kaŋ ga hin ka fansa sambu iri se ra.»

²¹Da sa Rut, moabittinnen: Han sa også til mig: Hold dig til mine folk til de er ferdig med hele min høst.

²¹ Ruta, Mowab ize wayo binde ne: «Oho, a ne ay se ay ma lamba nga goy-izey gaa hal i m'a farey wiyaŋey kulu ban.»

²²Og No'omi sa til Rut, sin sønnekone: Det er godt, min datter, at du går ut med hans piker, forat du ikke skal komme til å lide noget ondt på en annen manns aker.

²² Neyomi ne nga anzura Ruta se: «A boori, ay izo! Ma soobay ka koy a koŋŋey banda, i ma si ni gar fari waani fo ra.»

²³Så holdt hun sig til Boas' piker og sanket aks til både bygghøsten og hvetehøsten var til ende. Men hun bodde hos sin svigermor.

²³ Yaadin no a lamba Buwaza koŋŋey gaa zama nga ma koobu, hala waati kaŋ i na sayir da alkama wiyaŋo ban. A go mo nga anzura do ga goro.