1En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.
1เมื่อข้าพเจ้าทุกข์ใจ ข้าพเจ้าได้ร้องทูลต่อพระเยโฮวาห์ และพระองค์ทรงฟังข้าพเจ้า
2Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!
2คือทูลว่า "ข้าแต่พระเยโฮวาห์ ขอทรงช่วยจิตใจข้าพระองค์ให้พ้นจากริมฝีปากมุสา จากลิ้นที่หลอกลวง"
3Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?
3แน่ะ ลิ้นหลอกลวงเอ๋ย จะประทานสิ่งใดแก่เจ้าและจะเพิ่มเติมอะไรให้เจ้าอีก
4Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken*. / {* d.e. fordervende og smertefulle straffer.}
4ลูกธนูคมของนักรบกับถ่านไม้ซากที่ลุกโพลง น่ะซี
5Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt*! / {* d.e. iblandt mennesker som ligner de stridslystne og rovgjerrige folkeslag Mesek og Kedar.}
5วิบัติแก่ข้าพเจ้า ที่ข้าพเจ้าอาศัยกับชนเมเชค ที่พักอยู่ท่ามกลางเต็นท์ของคนเคดาร์
6Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.
6จิตใจข้าพเจ้าพักอยู่ท่ามกลางผู้เกลียดสันตินานจนเกินไปแล้ว
7Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.
7ข้าพเจ้าชอบสันติ แต่เมื่อข้าพเจ้าพูด เขาหนุนสงคราม