1Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.
1Ölü sinekler attarın ıtırını kokutur.Biraz aptallık da bilgeliği ve saygınlığı bastırır.
2Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre*. / {* høire og venstre er her å forstå om det rette og det vrange.}
2Bilgenin yüreği hep doğruya eğilimlidir,Akılsızın ise, hep yanlışa.
3Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.
3Yolda yürürken bile akılsızın aklı kıttır,Akılsız olduğunu herkese gösterir.
4Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.
4Yöneticinin öfkesi sana karşı alevlenirse,Yerinden ayrılma;Çünkü serinkanlılık büyük yanlışları bastırır.
5Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:
5Güneşin altında gördüğüm bir haksızlık var,Yöneticiden kaynaklanan bir yanlışı andırıyor:
6Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.
6Zenginler düşük makamlarda otururken,Aptallar yüksek makamlara atanıyor.
7Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.
7Köleleri at sırtında,Önderleri yerde köleler gibi yürürken gördüm.
8Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.
8Çukur kazan içine kendi düşer,Duvarda gedik açanı yılan sokar.
9Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.
9Taş çıkaran taştan incinir,Odun yaran tehlikeye girer.
10Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.
10Balta körse, ağzı bilenmemişse,Daha çok güç gerektirir;Ama bilgelik başarı doğurur.
11Når ormen biter uten besvergelse*, har tungens eier** ingen nytte av den. / {* før besvergelsen har funnet sted; SLM 58, 6.} / {** besvergeren.}
11Yılan büyü yapılmadan önce sokarsa,Büyücünün yararı olmaz.
12Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.
12Bilgenin ağzından çıkan sözler benimsenir,Oysa akılsız kendi ağzıyla yıkımına yol açar.
13De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.
13Sözünün başı aptallık,Sonu zırdeliliktir.
14Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?
14Akılsız konuştukça konuşur. Kimse ne olacağını bilmez.Kim ona kendisinden sonra ne olacağını bildirebilir?
15Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.
15Akılsızın emeği kendini öylesine yıpratır ki,Kente bile nasıl gideceğini bilemez.
16Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!
16Kralın bir çocuksafç,Önderlerin sabah şölen veriyorsa, vay sana, ey ülke!
17Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!
17Kralın soyluysa,Önderlerin sarhoşluk için değilGüçlenmek için vaktinde yemek yiyorsa, ne mutlu sana, ey ülke!
18Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.
18Tembellikten dam çöker,Miskinlikten çatı akar.
19For å more sig holder de* gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger. {* FRK 10, 16.}
19Şölen eğlenmek için yapılır,Şarap yaşama sevinç katar,Paraysa her ihtiyacı karşılar.
20Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.
20İçinden bile krala sövme,Yatak odanda zengine lanet etme,Çünkü gökte uçan kuşlar haber taşır,Kanatlı varlıklar söylediğini aktarır.