1Tenk på din skaper i din ungdoms dager, før de onde dager kommer, og det lider mot de år hvorom du vil si: Jeg har ingen glede av dem,
1Bu yüzden zor günler gelmeden,‹‹Zevk almıyorum›› diyeceğin yıllar yaklaşmadan,Güneş, ışık, ay ve yıldızlar kararmadanVe yağmurdan sonra bulutlar geri dönmeden,Gençlik günlerinde seni yaratanı anımsa.
2før solen og lyset og månen og stjernene formørkes, og skyene kommer igjen efter regnet -
3O gün, evi bekleyenler titreyecek,Güçlüler eğilecek,Öğütücüler azaldığı için duracak,Pencereden bakanlar kararacak.
3den tid da husets voktere skjelver, og de sterke menn blir krokete, og de som maler på kvernen, stanser sitt arbeid, fordi de er blitt for få, og de som ser ut gjennem vinduene, formørkes*, {* 1MO 27, 1; 48, 10. 1KG 14, 4.}
4Değirmen sesi yavaşlayınca,Sokağa açılan çift kapı kapanacak,İnsanlar kuş sesiyle uyanacak,Ama şarkıların sesini duyamayacaklar.
4og begge dørene til gaten stenges, mens kvernduren blir svak og ikke når høiere enn til spurvekvitter, og alle sangmøene blir lavmælte,
5Dahası yüksek yerden,Sokaktaki tehlikelerden korkacaklar;Badem ağacı çiçek açacak,Çekirge ağırlaşacak,Tutku zayıflayacak.Çünkü insan sonsuzluk evine gidecek,Yas tutanlar sokakta dolaşacak. kuş gibi yükselecek››.
5og en frykter for hver bakke, og det lurer skremsler på veien, og mandeltreet blomstrer, og gresshoppen sleper sig frem, og kapersen mister sin kraft; for mennesket drar bort til sin evige bolig, og de sørgende går allerede og venter på gaten -
6Gümüş tel kopmadan,Altın tas kırılmadan,Testi çeşmede parçalanmadan,Kuyu makarası kırılmadan,
6før sølvsnoren tas bort, og gullskålen slåes i stykker, og krukken brytes sønder ved kilden, og hjulet knuses og faller ned i brønnen,
7Toprak geldiği yere dönmeden,Ruh onu veren Tanrıya dönmeden,Seni yaratanı anımsa.
7og støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som gav den.
8‹‹Her şey boş›› diyor Vaiz, ‹‹Bomboş!››
8Bare idelig tomhet, sier predikeren; alt er tomhet.
9Vaiz yalnız bilge değildi, bildiklerini halka da öğretiyordu. Hesap etti, araştırdı ve birçok özdeyişi düzene soktu.
9For øvrig er å si at predikeren var en vismann, og at han også lærte folket kunnskap og prøvde og gransket; han laget mange ordsprog.
10Güzel sözler bulmaya çalıştı. Yazdıkları gerçek ve doğrudur.
10Predikeren søkte å finne liflige ord, og skrevet er her hvad riktig er, sannhets ord.
11Bilgelerin sözleri üvendire gibidir, derledikleri özdeyişlerse, iyi çakılan çivi gibi; bir tek Çoban tarafından verilmişler.
11De vises ord er som brodder, og visdomssprog som er samlet, sitter fast som nagler; de er gitt av én hyrde* {* SLM 80, 2.}
12Bunların dışındakilerden sakın, evladım. Çok kitap yazmanın sonu yoktur, fazla araştırma da bedeni yıpratır.
12Og for øvrig: La dig advare, du min sønn! Det er ingen ende på all bokskrivningen, og megen granskning tretter legemet.
13Her şey duyuldu, sonuç şu:Tanrıya saygı göster, buyruklarını yerine getir,Çünkü her insanın görevi budur.
13Enden på det hele, efterat alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er hvad hvert menneske bør gjøre.
14Tanrı her işi, her gizli şeyi yargılayacaktır,İster iyi ister kötü olsun.
14For hver gjerning vil Gud føre frem for dommen over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.