¹Fremdeles så jeg alle de voldsgjerninger som skjer under solen; jeg så de undertryktes gråt - det var ingen som trøstet dem; jeg så voldsmennene bruke makt mot dem, og det var ingen som trøstet dem.

¹Güneşin altında yapılan baskılara bir daha baktım,Ezilenlerin gözyaşlarını gördüm;Avutanları yok,Güç ezenlerden yana,Avutanları yok.

²Da priste jeg de døde, de som allerede hadde fått dø, lykkelige fremfor de levende, de som ennu var i live,

²Çoktan ölmüş ölüleri,Hâlâ sağ olan yaşayanlardan daha mutlu gördüm.

³men fremfor dem begge priste jeg lykkelig den som ennu ikke er til, som ikke har sett de onde gjerninger som skjer under solen.

³Ama henüz doğmamış,Güneşin altında yapılan kötülükleri görmemiş olanİkisinden de mutludur.

⁴Og jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeid har sin grunn i at den enes ærgjerrighet er større enn den andres, også det er tomhet og jag efter vind.

⁴Harcanan her emeğin, yapılan her ustaca işin ardında kıskançlık olduğunu gördüm. Bu da boş ve rüzgarı kovalamaya kalkışmakmış.

⁵Dåren legger hendene i fanget og tærer på sitt eget kjøtt.

⁵Akılsız ellerini kavuşturup kendi kendini yer.

⁶Bedre er en håndfull ro enn begge never fulle av strev og jag efter vind.

⁶Rahat kazanılan bir avuç dolusuZahmetle, rüzgarı kovalamaya kalkışarak kazanılanİki avuç dolusundan daha iyidir.

⁷Og ennu mere tomhet blev jeg var under solen:

⁷Güneşin altında bir boş şey daha gördüm:

⁸Stundom står en mann alene og har ingen annen med sig, hverken sønn eller bror, og allikevel er det ingen ende på alt hans strev, og hans øine blir ikke mette av rikdom. Men hvem strever jeg for og nekter mig selv det som godt er? Også det er tomhet, og en ond plage er det.

⁸Yalnız bir adam vardı,Oğlu da kardeşi de yoktu.Çabaları dinmek nedir bilmezdi,Gözü zenginliğe doymazdı.‹‹Kimin için çalışıyorum,Neden kendimi zevkten yoksun bırakıyorum?›› diye sormazdı.Bu da boş ve çetin bir zahmettir.

⁹Bedre å være to enn én, for de har god lønn for sitt strev;

⁹İki kişi bir kişiden iyidir,Çünkü emeklerine iyi karşılık alırlar.

¹⁰om de faller, kan den ene reise sin stallbror op; men stakkars den som er alene, for faller han, har han ingen til å reise sig op!

¹⁰Biri düşerse, öteki kaldırır.Ama yalnız olup da düşenin vay haline!Onu kaldıran olmaz.

¹¹Likeledes når to ligger sammen, så blir de varme; men hvorledes kan den som ligger alene, bli varm?

¹¹Ayrıca iki kişi birlikte yatarsa, birbirini ısıtır.Ama tek başına yatan nasıl ısınabilir?

¹²Og om nogen kan vinne over den som er alene, så kan to holde stand mot ham, og en tredobbelt tråd sønderrives ikke så snart.

¹²Yalnız biri yenik düşer,Ama iki kişi direnebilir.Üç kat iplik kolay kolay kopmaz.

¹³Bedre å være en fattig og vis ungdom enn en gammel dåre av en konge, som ikke mere har forstand nok til å la sig advare;

¹³Yoksul ama bilge bir genç artık öğüt almayı bilmeyen kocamış akılsız kraldan iyidir.

¹⁴for fra fengslet kommer den ene ut og blir konge*; den andre blir fattig, enda han er født i sitt kongedømme. / {* som Josef; 1MO 41, 41 fg.}

¹⁴Çünkü genç, ülkesinde yoksulluk içinde doğsa bile cezaevinden krallığa yükselebilir.

¹⁵Jeg så alle de levende som ferdes under solen, følge med den unge mann, han den nye, som skulde trede i den gamles* sted. / {* kongens.}

¹⁵Güneşin altında yaşayan herkesin kralın yerine geçen genci izlediğini gördüm.

¹⁶Det var ingen ende på alt det folk han var fører for. Allikevel har efterkommerne ingen glede av ham, for også dette er tomhet og jag efter vind.

¹⁶Yeni kralın yönettiği halk sayısız olabilir. Yine de sonrakiler ondan hoşnut olmayabilir. Gerçekten bu da boş ve rüzgarı kovalamaya kalkışmaktır.

¹⁷Vokt din fot når du går til Guds hus! Å komme dit for å høre er bedre enn når dårene bærer frem offer; for de vet ikke at de gjør ondt.