1På den tid skal du si: Jeg takker dig, Herre; for du var vred på mig, men din vrede hørte op, og du trøstet mig.
1İsrail halkı o gün,‹‹Ya RAB, sana şükrederiz›› diyecek,‹‹Bize öfkelenmiştin ama öfken dindi,Bizi avuttun.
2Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke; for Herren, Israels Gud, er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse.
2Tanrı kurtuluşumuzdur.Ona güvenecek, yılmayacağız.Çünkü RAB gücümüz ve ezgimizdir.O kurtardı bizi.››
3Og I skal øse vann med glede av frelsens kilder.
3Kurtuluş pınarlarından sevinçle su alacaksınız.
4Og I skal si på den tid: Takk Herren, påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blandt folkene, forkynn at hans navn er ophøiet!
4O gün diyeceksiniz ki,‹‹RABbe şükredin, Onu adıyla çağırın,Halklara duyurun yaptıklarını,Adının yüce olduğunu duyurun!
5Syng Herrens pris, for herlige ting har han gjort! La dette bli kunngjort over hele jorden!
5RABbe ezgiler söyleyin,Çünkü görkemli işler yaptı.Bütün dünya bilsin bunu.
6Rop høit og juble, I Sions innbyggere! Stor er Israels Hellige midt iblandt eder!
6Ey Siyon halkı, sesini yükselt, sevinçle haykır!Çünkü aranızda bulunan İsrail'in Kutsalı büyüktür.››