¹Det ord som Esaias, sønn av Amos, mottok i et syn om Juda og Jerusalem.

¹Amots oğlu Yeşayanın Yahuda ve Yeruşalimle ilgili görümü:

²Og det skal skje i de siste dager*, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høit hevet over alle høider, og alle hedningefolk skal strømme til det. / {* 1MO 49, 1. JER 3, 17. MIK 4, 1 fg. SKR 8, 20 fg.}

²RABbin Tapınağının kurulduğu dağ,Son günlerde dağların en yücesi,Tepelerin en yükseği olacak.Oraya akın edecek ulusların hepsi.

³Og mange folkeslag skal gå avsted og si: Kom, la oss gå op til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.

³Birçok halk gelecek,‹‹Haydi, RABbin Dağına,Yakupun Tanrısının Tapınağına çıkalım›› diyecekler,‹‹O bize kendi yolunu öğretsin,Biz de Onun yolundan gidelim.››Çünkü yasa Siyondan,RABbin sözü Yeruşalimden çıkacak.

⁴Og han skal dømme mellem hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mere lære å føre krig.

⁴RAB uluslar arasında yargıçlık edecek,Birçok halkın arasındaki anlaşmazlıkları çözecek.İnsanlar kılıçlarını çekiçle dövüp saban demiri,Mızraklarını bağcı bıçağı yapacaklar.Ulus ulusa kılıç kaldırmayacak,Savaş eğitimi yapmayacaklar artık.

⁵Jakobs hus! Kom, la oss vandre i Herrens lys!

⁵Ey Yakup soyu, gelin RABbin ışığında yürüyelim.

⁶For du har forkastet ditt folk, Jakobs hus, fordi de er fulle av Østerlands kunster og spår av skyene som filistrene, og mennesker av fremmed ætt drar de inn i landet i mengde.

⁶Ya RAB, halkını, Yakup soyunu terk ettin,Çünkü yürekleri doğu kökenli inançlarla dolu.Filistliler gibi falcılıkla uğraşıyor,Yabancılarla el sıkışıyorlar.

⁷Deres land blev fullt av sølv og gull, og det er ingen ende på dets skatter; deres land blev fullt av hester, og det er ingen ende på dets vogner;

⁷Ülkeleri altınla, gümüşle dolu,Hazinelerinin sonu yok,Sayısız atları, savaş arabaları var.

⁸deres land blev fullt av avguder; de tilbeder sine henders verk, det deres fingrer har gjort.

⁸Ülkeleri putlarla dolu;Elleriyle yaptıkları,Parmaklarıyla biçim verdikleriPutların önünde eğiliyorlar.

⁹Og mennesket blir bøiet, og mannen ydmyket - tilgi dem ikke!

⁹Bu yüzden herkes alçaltılıp dize getirilecek.Onları bağışlama, ya RAB!

¹⁰Gå inn i fjellet og skjul dig i støvet for Herrens gru og for hans høihets herlighet!

¹⁰RABbin dehşetinden,Yüce görkeminden kaçmak için kayalıklara gidin,Yerin altına saklanın.

¹¹Menneskets stolte øine blir ydmyket, og mennenes stolthet blir bøiet, og Herren alene er høi på den dag.

¹¹İnsanın küstah bakışları alçaltılacak,Gururu kırılacak.O gün yalnız RAB yüceltilecek.

¹²For Herren, hærskarenes Gud, har satt en dag til dom over alt stolt og høit og over alt ophøiet, så det blir ydmyket,

¹²Çünkü Her Şeye Egemen RAB o günKibirlileri, gururluları, kendini beğenmişleri alçaltacak;

¹³både over alle Libanons sedrer, de høie og ophøiede, og over alle Basans eker

¹³Lübnanın bütün ulu, yüksek sedir ağaçlarını,Başanın bütün meşelerini yok edecek;

¹⁴og over alle de høie fjell og over alle de stolte høider

¹⁴Bütün ulu dağları, yüksek tepeleri,

¹⁵og over hvert høit tårn og over hver fast mur

¹⁵Bütün yüksek kuleleri, güçlü surlarıYerle bir edecek;

¹⁶og over alle Tarsis-skib og over alt som er fagert å skue.

¹⁶Ticaret gemilerinin, güzel teknelerinin hepsini yok edecek.

¹⁷Og menneskets overmot blir bøiet, og mennenes stolthet blir ydmyket, og Herren alene er høi på den dag.

¹⁷İnsanların gururu, kibiri kırılacak,O gün yalnız RAB yüceltilecek,

¹⁸Og avgudene - med dem er det helt forbi.

¹⁸Putlar tümüyle ortadan kalkacak.

¹⁹Og folk skal gå inn i fjellhulene og i jordens revner for Herrens gru og for hans høihets herlighet, når han reiser sig for å forferde jorden.

¹⁹RAB kalkıp yeryüzünü sarsmaya başlayınca,İnsanlar Onun dehşetindenVe yüce görkeminden kaçmak içinKayalık mağaralara, yeraltı kovuklarına saklanacaklar.

²⁰På den dag skal menneskene kaste sine guder av sølv og gull, som de har gjort sig for å tilbede dem, bort til muldvarpene og flaggermusene

²⁰O gün insanlarYeryüzünü sarsmak üzere harekete geçen RABbin dehşetindenVe yüce görkeminden kaçmak içinTapmak amacıyla yaptıkları altın, gümüş putlarıKöstebeklere, yarasalara atıpKaya kovuklarına, uçurumlardaki yarıklara saklanacaklar.

²¹og gå inn i fjellkløftene og i berghulene for Herrens gru og for hans høihets herlighet, når han reiser sig for å forferde jorden.

²²Ölümlü insana güvenmekten vazgeçin.Onun ne değeri var ki?

²²Hold da op med å stole på mennesket, i hvis nese det bare er et pust! Hvad er han å akte for?