1Utsagn om Syne-dalen*. Hvad fattes dig siden alt ditt folk er steget op på takene? / {* d.e. Jerusalem, hvor profetene skuet syner fra Herren; JES 22, 5.}
1Görüm Vadisiyle ilgili bildiri: Gürültü patırtı içinde eğlenen kent halkı,Ne oldu size, neden hepiniz damlara çıktınız?Ölenleriniz ne kılıçtan geçirildi,Ne de savaşta öldü.
2Du larmfulle, du brusende stad, du jublende by! Dine drepte er ikke drept med sverd og ikke død i krig.
3Önderleriniz hep birlikte kaçtılar,Yaylarını kullanmadan tutsak alındılar.Uzağa kaçtığınız halde ele geçenlerin hepsi tutsak edildi.
3Dine høvdinger har alle sammen flyktet bort, uten bue er de fanget; alle som fantes i dig, er fanget, enda de hadde flyktet langt bort.
4Bunun için dedim ki,‹‹Beni yalnız bırakın, acı acı ağlayayım.Halkımın uğradığı yıkımdan ötürüBeni avutmaya kalkmayın.››
4Derfor sier jeg: Se bort fra mig! Jeg må gråte bittert. Treng ikke inn på mig for å trøste mig over mitt folks undergang!
5Çünkü Rabbin, Her Şeye Egemen RABbinGörüm Vadisinde kargaşa, bozgunVe dehşet saçacağı gün,Duvarların yıkılacağı,Dağlara feryat edileceği gün geliyor.
5For en dag med forferdelse og nedtramping og forvirring holder Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, i Syne-dalen*; murer brytes ned, og skrik lyder op imot fjellet. / {* JES 22, 1.}
6Elamlılar ok kılıflarını sırtlanıp savaş arabalarıyla,Atlılarıyla geldiler.Kîr halkı kalkanlarını açtı.
6Elam* bærer kogger, drar frem med stridsmenn på vogner og med ryttere, og Kir** har tatt dekket av sitt skjold. / {* JES 21, 2.} / {** 2KG 16, 9.}
7Verimli vadileriniz savaş arabalarıyla doldu,Atlılar kent kapılarının karşısına dizildi.
7Dine herligste daler fylles med vogner, og rytterne stiller sig op imot portene.
8RABbin Yahudayı savunmasız bıraktığı günOrman Sarayındaki silahlara güvendiniz.
8Så tar Herren dekket bort fra Juda, og du ser dig på den dag om efter rustningene i skoghuset*, / {* 1KG 7, 2 fg.}
9Davut Kentinin duvarlarındaÇok sayıda gedik olduğunu gördünüz,Aşağı Havuzda su depoladınız,
9og I ser at Davids stad har mange revner, og I samler vannet i den nedre dam,
10Yeruşalimdeki evleri saydınız,Surları onarmak için evleri yıktınız.
10og I teller Jerusalems hus, og I river husene ned for å styrke muren,
11Eski Havuzun suları içinİki surun arasında bir depo yaptınız.Ama bunu çok önceden tasarlayıpGerçekleştirmiş olan Tanrıya güvenmediniz,Onu umursamadınız.
11og I gjør en grav mellem begge murene for vannet fra den gamle dam; men I ser ikke op til ham som gjorde dette*, og ham som uttenkte det for lang tid siden, ser I ikke. / {* det som rammer Jerusalem. 2KG 19, 25. JES 37, 26.}
12Rab, Her Şeye Egemen RABO gün sizi ağlayıp yas tutmaya,Saçlarınızı kesip çul kuşanmaya çağırdı.
12Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, kaller eder den dag til gråt og veklage og til å rake hodet og binde sekk om eder.
13Oysa siz keyif çatıp eğlendiniz,‹‹Yiyelim içelim, nasıl olsa yarın öleceğiz›› diyerekSığır, koyun kestiniz,Et yiyip şarap içtiniz.
13Men se, der er fryd og glede; de slakter okser, de slakter får, de eter kjøtt og drikker vin; [de sier:] La oss ete og drikke, for imorgen dør vi!
14Her Şeye Egemen RAB bana,‹‹Siz ölene dek bu suçunuz bağışlanmayacak›› diye seslendi.Rab, Her Şeye Egemen RAB böyle diyor.
14Men i mine ører lyder Herrens, hærskarenes Guds åpenbaring: Sannelig, denne misgjerning skal I ikke få utsonet så lenge I lever, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.
15Rab, Her Şeye Egemen RAB diyor ki,‹‹Haydi, o kâhyaya,Sarayın sorumlusu Şevnaya git ve de ki,
15Så sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud: Gå inn til denne overhovmester Sebna, han som står for huset, og si:
16‹Burada ne işin var?Kimin var ki, kendine burada mezar kazdın,Yüksekte kendine mezar, kayada konut oydun?
16Hvad har du her, og hvem har du her, siden du her har hugget dig ut en grav, du som hugger dig ut en grav i høiden, huler dig ut en bolig i berget?
17Ey güçlü kişi,RAB seni tuttuğu gibi şiddetle savuracak.
17Se, Herren skal slynge dig, ja slynge dig bort, mann! Han skal rulle dig sammen,
18Top gibi evirip çeviripGeniş bir ülkeye fırlatacak.Orada öleceksin,Gurur duyduğun arabaların orada kalacak.Efendinin evi için utanç nedenisin!
18han skal nøste dig til et nøste og kaste dig som en ball bort til et vidtstrakt land; dit skal du, og der skal du dø, og dit skal dine herlige vogner, du skamflekk for din herres hus!
19Seni görevden alacak,Makamından alaşağı edeceğim.
19Jeg vil støte dig bort fra din post, og fra din plass skal du bli kastet ned.
20‹‹ ‹O gün Hilkiya oğlu kulum Elyakimi çağırıp
20Og på den dag vil jeg kalle min tjener Eljakim, Hilkias' sønn,
21Senin cüppeni ona giydireceğim.Senin kuşağınla onu güçlendiripYetkini ona vereceğim.Yeruşalimde yaşayanlaraVe Yahuda halkına o babalık yapacak.
21og jeg vil klæ ham i din kjortel og binde ditt belte om ham og gi din makt i hans hånd, og han skal være en far for Jerusalems innbyggere og for Judas hus.
22Davutun evinin anahtarını ona teslim edeceğim.Açtığını kimse kapayamayacak,Kapadığını kimse açamayacak.
22Og jeg vil legge nøklen til Davids hus på hans skulder, og han skal lukke op, og ingen lukke til, og lukke til, og ingen lukke op.
23Onu sağlam yere çakılmış çadır kazığı yapacağım,Ailesi için onur kürsüsü olacak.
23Og jeg vil feste ham som en nagle på et sikkert sted, og han skal bli et æressete for sin fars hus.
24Ailenin ağırlığı -soyundan türeyen herkes-Taslardan kâselere kadar her küçük kap ona asılacak.› ››
24Og de skal henge på ham hele tyngden av hans fars hus, de edle og de ville skudd, alle småkarene, både fatene og alle krukkene*. / {* d.e. hele hans ætt.}
25Her Şeye Egemen RAB diyor ki, ‹‹O gün sağlam yere çakılmış kazık yerinden çıkacak, kırılıp düşecek, ona asılan yük de yok olacak.›› Çünkü RAB böyle diyor.
25På den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, skal den nagle som var festet på et sikkert sted, løsne; den skal hugges av og falle ned, og den byrde som hang på den, skal ødelegges; for Herren har talt.