1Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,
1İşte kral doğrulukla krallık yapacak,Önderler adaletle yönetecek.
2og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.
2Her biri rüzgara karşı bir sığınak,Fırtınaya karşı bir barınak, çölde akarsu,Çorak yerde gölge salanBüyük bir kaya gibi olacak.
3Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,
3Artık görenlerin gözleri kapanmayacak,Dinleyenler kulak kesilecek.
4de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.
4Düşüncesizin aklı bilgiye erecek,Kekeme açık seçik, akıcı konuşacak.
5Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.
5Artık budalaya soylu,Alçağa saygın denmeyecek.
6For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.
6Çünkü budala saçmalıyor,Aklı fikri hep kötülükte.İşi gücü fesat işlemek,RABbe ilişkin yanlış sözler söylemek,Açları aç bırakmak,Susamışlardan suyu esirgemek.
7Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.
7Alçağın yöntemleri kötüdür;Yoksul davasında haklı olsa daOnu yalanlarla yok etmek içinKötü düzenler tasarlar.
8Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.
8Soylu kişiyse soylu şeyler tasarlar,Yaptığı soylu işlerle ayakta kalır.
9I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!
9Ey tasasızca yaşayan kadınlar,Kalkın, sesimi işitin;Ey kaygısız kızlar, sözüme kulak verin!
10Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.
10Bir yıl kadar sonra sarsılacaksınız,Ey kaygısız kadınlar.Çünkü bağbozumu olmayacak,Devşirecek meyve bulunmayacak.
11Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!
11Titreyin, ey tasasızca yaşayan kadınlar,Sarsılın, ey kaygısızlar.Giysilerinizi çıkarın, soyunup belinize çul kuşanın.
12De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.
12Güzel tarlalar, verimli asmalar,Halkımın diken ve çalı bitmiş toprakları için,Neşeli kentteki mutluluk dolu evler için göğsünüzü dövün.
13På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.
14Çünkü saray ıssız,Kalabalık kent bomboş kalacak.Ofel Mahallesiyle gözcü kulesiBir çayırlığa dönecek;Yaban eşeklerinin keyifle gezindiği,Sürülerin otladığı bir yer olacak.
14For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug* og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap - / {* Ofel-haugen i Jerusalem; 2KR 27, 3. NEH 3, 26 fg.}
15Ta ki yukarıdan üzerimize ruh dökülene dek;O zaman çöl meyve bahçesine,Meyve bahçesi ormana dönecek.
15inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.
16O zaman adalet çöle dek yayılacak,Doğruluk meyve bahçesinde yurt bulacak.
16Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.
17Doğruluğun ürünü esenlik,Sonucu, sürekli huzur ve güven olacaktır.
17Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.
18Halkım esenlik dolu evlerde,Güvenli ve rahat yerlerde yaşayacak.
18Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.
19Dolu ormanları harap etse,Kent yerle bir olsa da,
19Men det skal hagle når skogen* styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned. / {* fiendens veldige hær.}
20Sulak yerde tohum eken,Sığırını, eşeğini özgürce çayıra salan sizlere ne mutlu!
20Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!