¹Hør dette, I av Jakobs hus, I som kalles med Israels navn og er runnet av Judas kilde, I som sverger ved Herrens navn og priser Israels Gud, men ikke i sannhet og rettskaffenhet!

¹‹‹Dinle, ey Yakup soyu!İsrail adıyla anılan, Yahuda soyundan gelen,RABbin adıyla ant içen sizler,İsrailin Tanrısına yakarır,Ama bunu doğrulukla, içtenlikle yapmazsınız.

²For efter den hellige stad kaller de sig, og på Israels Gud stoler de*, på ham hvis navn er Herren, hærskarenes Gud. / {* MIK 3, 11.}

²Kutsal kentli olduğunuzu,İsrailin Tanrısına dayandığınızı ileri sürersiniz.Onun adı Her Şeye Egemen RABdir.

³De forrige ting* har jeg for lenge siden forkynt, de gikk ut av min munn, og jeg kunngjorde dem; brått satte jeg dem i verk, og de kom. / {* JES 46, 9. 10.}

³Olup bitenleri çok önceden bildirdim,Ağzımı açıp duyurdum.Ansızın yaptım ve gerçekleştiler.

⁴Fordi jeg visste at du er hård, og din nakke en jernsene, og din panne av kobber,

⁴İnatçı olduğunuzu,Tunç alınlı, demir boyunlu olduğunuzu bildiğim için

⁵så forkynte jeg dig det for lenge siden; før det kom, kunngjorde jeg det for dig, forat du ikke skulde si: Mitt gudebillede har gjort det, mitt utskårne billede og mitt støpte billede har styrt det så.

⁵Bunları size çok önceden bildirdim,Olmadan önce duyurdum.Yoksa, ‹Bunları yapan putlarımızdır,Olmalarını buyuranOyma ve dökme putlarımızdır› derdiniz.

⁶Du har hørt det; nu kan du se det alt sammen! Og I, må I ikke bekjenne det? Fra nu av kunngjør jeg noget nytt for dig, dulgte ting, som du ikke har visst om.

⁶Bunları duydunuz, hepsini inceleyin.Peki, kabul etmeyecek misiniz?Şimdiden size yeni şeyler,Bilmediğiniz gizli şeyler açıklayacağım.

⁷Nu først er det skapt, og ikke for lenge siden, og før idag hadde du ikke hørt det, forat du ikke skulde si: Det visste jeg!

⁷Bunlar şimdi yaratılıyor,Geçmişte değil;Bugüne kadar duymadınız,Yoksa, ‹Bunları biliyorduk› derdiniz.

⁸Du har ikke hørt det eller fått det å vite, heller ikke er ditt øre for lenge siden blitt oplatt; for jeg visste at du er troløs og er blitt kalt en overtreder fra mors liv av.

⁸Ne duydunuz, ne de anladınız,Öteden beri kulaklarınız tıkalı.Ne denli hain olduğunuzu biliyorum,Doğuştan isyankâr olduğunuz biliniyor.

⁹For mitt navns skyld er jeg langmodig, og for min æres skyld legger jeg bånd på mig og skåner dig, så du ikke skal bli utryddet.

⁹Adım uğruna öfkemi geciktiriyorum.Ünümden ötürü kendimi tutuyorum,Yoksa sizi yok ederdim.

¹⁰Se, jeg renser dig, men ikke som sølv*; jeg prøver dig i lidelsens ovn**. / {* ikke så strengt som sølv; SLM 12, 7.} / {** d.e. ved hårde tuktelser, uten å utrydde dig; OSP 17, 3. 1PE 1, 7.}

¹⁰Bakın, gümüşü arıtır gibi olmasa da sizleri arıttım,Sıkıntı ocağında denedim.

¹¹For min skyld, for min skyld gjør jeg det; for hvorledes skulde jeg kunne la mitt navn bli vanhelliget? Og min ære gir jeg ikke til nogen annen.

¹¹Bunu kendim için, evet, kendim için yapıyorum.Adımı bayağılaştırmanızı nasıl hoş görebilirim?Bana ait olan onuru başkasına vermem.››

¹²Hør på mig, Jakob, og du Israel, som jeg har kalt! Jeg er Gud, jeg er den første, jeg er også den siste.

¹²‹‹Ey Yakup soyu, çağırdığım İsrail, beni dinle:Ben Oyum; ilk Benim, son da Benim.

¹³Min hånd har også grunnfestet jorden, og min høire hånd har utspent himmelen; jeg kaller på dem, da står de der begge.

¹³Yeryüzünün temelini elimle attım,Gökleri sağ elim gerdi.Onları çağırdığımdaBirlikte önümde dikilirler.

¹⁴Samle eder alle sammen og hør: Hvem iblandt dem* har forkynt dette? - Han som Herren elsker**, skal fullbyrde hans vilje mot Babel og vise hans makt mot kaldeerne. / {* avgudene.} / {** Kyros; JES 44, 28.}

¹⁴‹‹Toplanıp dinleyin hepiniz:Putlardan hangisi bunları önceden bildirebildi?RABbin sevdiği kişiOnun Babile karşı tasarladığını yerine getirecek.Gücünü Kildanilere karşı kullanacak.

¹⁵Jeg, jeg har talt; jeg har også kalt ham, jeg har latt ham komme, og han har lykke på sin ferd.

¹⁵Ben, evet, ben söyledim, onu ben çağırdım,Onu getirdim, görevini başaracak.

¹⁶Kom nær til mig, hør dette! Fra begynnelsen av har jeg ikke talt i lønndom; fra den tid det kom, var jeg der*. Og nu har Herren, Israels Gud, sendt mig** og sin Ånd. / {* fra den tid det forkynte begynte å opfylles, var jeg virksom til stede.} / {** d.e. profeten.}

¹⁶‹‹Yaklaşın bana, dinleyin söyleyeceklerimi:Başlangıçtan beri açıkça konuştum,O zamandan bu yana oradayım.››Egemen RAB şimdi beni ve Ruhunu gönderiyor.

¹⁷Så sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige: Jeg er Herren din Gud, som lærer dig å gjøre det som er dig til gagn, som fører dig på den vei du skal gå.

¹⁷Sizleri kurtaran İsrailin Kutsalı RAB diyor ki,‹‹Yararlı olanı size öğreten,Gitmeniz gereken yolda sizi yürütenTanrınız RAB benim.

¹⁸Gid du vilde akte på mine bud! Da skulde din fred bli som elven, og din rettferdighet som havets bølger;

¹⁸‹‹Keşke buyruklarıma dikkat etseydiniz!O zaman esenliğiniz ırmak gibi,Doğruluğunuz denizin dalgaları gibi olurdu.

¹⁹da skulde din ætt bli som sanden, og din livsfrukt som sandkornene; dens navn skulde ikke utryddes og ikke utslettes for mitt åsyn.

¹⁹Soyunuz kum gibi,Torunlarınız kum taneleri gibi olurdu.Adları ne unutulur,Ne de huzurumdan yok olurdu.››

²⁰Dra ut av Babel, fly fra kaldeerne! Forkynn dette, fortell det med jubelrøst, utbred det like til jordens ende, si: Herren har gjenløst sin tjener Jakob!

²⁰Babilden çıkın, Kildanilerden kaçın,Sevinç çığlıklarıyla ilan edin bunu,Haberini duyurun, dünyanın dört bucağına yayın.‹‹RAB, kulu Yakupun soyunu kurtardı›› deyin.

²¹De lider ingen tørst; gjennem ørkenen fører han dem, vann av klippen lar han rinne for dem; han kløver klippen, og det flyter vann.

²¹Onları çöllerden geçirirken susuzluk çekmediler,Onlar için sular akıttı kayadan,Kayayı yardı, sular fışkırdı.

²²Det er ingen fred, sier Herren, for de ugudelige.

²²‹‹Kötülere esenlik yoktur›› diyor RAB.