1Våkn op, våkn op, iklæ dig din styrke, Sion! Klæ dig i ditt høitidsskrud, Jerusalem, du hellige stad! For ingen uomskåren eller uren skal mere komme inn i dig.
1Uyan, ey Siyon, uyan, kudretini kuşan.Ey Yeruşalim, kutsal kent, güzel giysilerini giy.Çünkü sünnetsizlerle murdarlarKapılarından asla içeri girmeyecek artık.
2Ryst støvet av dig, stå op, ta sete, Jerusalem! Gjør dig løs fra båndene om din hals, du fangne Sions datter!
2Üzerindeki tozu silk!Kalk, ey Yeruşalim, tahtına otur,Boynundaki zinciri çöz,Ey Siyon, tutsak kız.
3For så sier Herren: For intet blev I solgt, og uten penger skal I bli gjenløst.
3RAB diyor ki,‹‹Karşılıksız satılmıştınız,Parasız kurtulacaksınız.››
4Ja, så sier Herren, Israels Gud: I sin første tid drog mitt folk ned til Egypten for å bo der som fremmed, og siden undertrykte Assur det uten nogen rett.
4Egemen RAB diyor ki,‹‹Halkım gurbette yaşamak için önce Mısıra inmişti.Şimdi de Asurlular onları ezdi.
5Og nu, hvad skal jeg gjøre her? sier Herren; for mitt folk er ført bort for intet, dets herskere brøler, sier Herren, og hele dagen igjennem blir mitt navn spottet.
5Halkım boş yere alınıp götürüldü,Benim burayla ne ilgim kaldı?›› diyor RAB,‹‹Yöneticileri feryat ediyor,Adıma günboyu sövülüyor›› diyor RAB.
6Derfor skal mitt folk lære å kjenne mitt navn; derfor skal det på den dag lære å kjenne at jeg er den som sier: Se, her er jeg!
6‹‹Bundan ötürü halkım adımı bilecek,O gün, ‹İşte ben› diyenin ben olduğumu anlayacak.››
7Hvor fagre er på fjellene dens føtter som kommer med gledesbud, som forkynner fred, som bærer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er blitt konge!
7Dağları aşıp gelen müjdecinin ayakları ne güzeldir!O müjdeci ki, esenlik duyuruyor.İyilik müjdesi getiriyor, kurtuluş haberi veriyor.Siyon halkına, ‹‹Tanrınız egemenlik sürüyor!›› diye ilan ediyor.
8Hør! Dine vektere opløfter sin røst, de jubler alle sammen; for like for sine øine ser de at Herren vender tilbake til Sion.
8Dinleyin! Bekçileriniz seslerini yükseltiyor,Hep birlikte sevinçle haykırıyorlar.Çünkü RABbin Siyona dönüşünü gözleriyle görmekteler!
9Bryt ut og juble alle sammen, Jerusalems ruiner! For Herren trøster sitt folk, han gjenløser Jerusalem.
9Ey Yeruşalim yıkıntıları,Hep birlikte sevinçle haykırıp bağırın!Çünkü RAB halkını avuttu,Yeruşalimi kurtardı.
10Herren avdekker sin hellige arm for alle folkenes øine, og alle jordens ender får se vår Guds frelse.
10Bütün ulusların gözü önündeKutsal kolunu sıvadı,Dünyanın dört bucağıTanrımızın kurtarışını görecek.
11Avsted, avsted! Dra ut derfra*! Rør ikke ved noget urent! Dra ut derfra! Rens eder, I som bærer Herrens kar! / {* fra Babel.}
11Çekilin, çekilin, oradan çıkın,Murdara dokunmayın.Oradan çıkıp temizlenin,Ey RABbe tapınma araçlarını taşıyan sizler!
12For I skal ikke dra ut i hast og ikke fare bort som flyktninger; for Herren går foran eder, og Israels Gud slutter eders tog.
12Aceleyle çıkmayacak,Kaçıp gitmeyeceksiniz;Çünkü RAB önünüzden gidecek,İsrailin Tanrısı artçınız olacak.
13Se, min tjener skal gå frem med visdom; han skal bli opløftet og ophøiet og være meget høi.
13Bakın, kulum başarılı olacak;Üstün olacak, el üstünde tutulup alabildiğine yüceltilecek.
14Likesom mange blev forferdet over ham - så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske, og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarns -
14Birçokları onun karşısında dehşete düşüyor;Biçimi, görünüşü öyle bozuldu ki,İnsana benzer yanı kalmadı;
15således skal han få mange folkeferd til å fare op*, for ham skal konger lukke sin munn; for det som ikke var fortalt dem, det har de sett, og det de ikke hadde hørt, det har de fornummet. / {* av forundring. MIK 7, 16. RMR 15, 21.}
15Pek çok ulus ona şaşacak,Onun önünde kralların ağızları kapanacak.Çünkü kendilerine anlatılmamış olanı görecek,Duymadıklarını anlayacaklar.