¹Så sa Herren: Gå ned til Judas konges hus og tal der dette ord:

¹RAB bana dedi ki, ‹‹Yahuda Kralının sarayına gidip şu haberi bildir:

²Hør Herrens ord, du Judas konge som sitter på Davids trone, du selv og dine tjenere og ditt folk, I som går inn gjennem disse porter!

²‹RABbin sözünü dinleyin, ey Davutun tahtında oturan Yahuda Kralıyla görevlileri ve bu kapılardan giren halk!

³Så sier Herren: Gjør rett og rettferdighet, fri den plyndrede ut av undertrykkerens hånd, og gjør ikke urett og vold mot den fremmede, den farløse og enken, og utøs ikke uskyldig blod på dette sted!

³RAB diyor ki: Adil ve doğru olanı yapın. Soyguna uğrayanı zorbanın elinden kurtarın. Yabancıya, öksüze, dula haksızlık etmeyin, şiddete başvurmayın. Burada suçsuz kanı dökmeyin.

⁴For dersom I gjør efter dette ord, så skal konger som sitter på Davids trone, dra inn gjennem portene til dette hus på vogner og hester, kongen selv og hans tjenere og hans folk.

⁴Bu buyrukları özenle yerine getirirseniz, Davutun tahtında oturan krallar savaş arabalarıyla, atlarıyla bu sarayın kapılarından girecekler; görevlileriyle halkları da onları izleyecek.

⁵Men dersom I ikke hører på disse ord, da sverger jeg ved mig selv, sier Herren, at dette hus skal bli ødelagt.

⁵Ancak bu buyruklara uymazsanız, diyor RAB, adım üzerine ant içerim ki, bu saray viraneye dönecek.› ››

⁶For så sier Herren om Judas konges hus: Et Gilead er du for mig, en Libanons topp; men sannelig, jeg vil gjøre dig til en ørken, til byer som ingen bor i.

⁶Çünkü Yahuda Kralının sarayı için RAB diyor ki, ‹‹Sen benim için Gilat gibisin,Lübnanın doruğu gibi.Ama hiç kuşkun olmasın, seni çöle döndürecek,Kimsenin yaşamadığı kentlere çevireceğim.

⁷Og jeg vil innvie ødeleggere mot dig, hver med sine våben, og de skal hugge ned dine herligste sedrer og kaste dem på ilden.

⁷Eli silahlı yok ediciler görevlendireceğim sana karşı.En iyi sedir ağaçlarını kesecek,Ateşe atacaklar.

⁸Og mange hedninger skal gå forbi denne by og si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort så med denne store by?

⁸‹‹Bu kentten geçen birçok ulus birbirlerine, ‹RAB bu büyük kente neden bunu yaptı?› diye soracaklar.

⁹Og de skal svare: Fordi de forlot Herrens, sin Guds pakt og tilbad andre guder og dyrket dem.

⁹‹‹Yanıt şöyle olacak: ‹Çünkü Tanrıları RABbin antlaşmasını bıraktılar, başka ilahlara tapıp kulluk ettiler.› ››

¹⁰Gråt ikke over en død og klag ikke over ham! Gråt over ham som har draget bort! For han skal ikke mere komme tilbake og se sitt fødeland.

¹⁰Ölen için ağlamayın, yasa bürünmeyin;Ancak sürgüne giden için ağlayın acı acı.Çünkü bir daha dönmeyecek,Anayurdunu görmeyecek.

¹¹For så sier Herren om Judas konge Sallum*, Josias' sønn, som blev konge efter sin far Josias, og som drog bort fra dette sted: Han skal ikke mere komme tilbake hit; / {* d.e. Joakas. 2KG 23, 30-34. 2KR 36, 1-4. ESK 19, 3. 4.}

¹¹Babası Yoşiyanın yerine Yahuda Kralı olan ve buradan çıkıp giden Yoşiya oğlu Şallumfö için RAB diyor ki, ‹‹Bir daha dönmeyecek buraya.

¹²men på det sted som de har ført ham til i fangenskap*, der skal han dø, og dette land skal han ikke se mere. / {* d.e. Egypten.}

¹²Sürgüne gönderildiği yerde ölecek, bir daha bu ülkeyi görmeyecek.›› 30).

¹³Ve ham som bygger sitt hus med urettferdighet og sine saler med urett, som lar sin næste træle for intet og ikke gir ham hans lønn,

¹³‹‹Sarayını haksızlıkla,Yukarı odalarını adaletsizlikle yapan,Komşusunu parasız çalıştıran,Ücretini ödemeyen adamın vay başına!

¹⁴som sier: Jeg vil bygge mig et rummelig hus og luftige saler, og som hugger ut vinduer på det og paneler det med sedertre og maler det med rødt.

¹⁴‹Kendim için yukarı odaları havadar,Geniş bir saray yapacağım› diyenin vay başına!Sarayına büyük pencereler açar,Sedir ağacıyla kaplar,Kırmızıya boyar.

¹⁵Er du konge fordi du kappes* i å bygge av sedertre? Din far - mon han ikke åt og drakk og gjorde rett og rettferdighet? Da gikk det ham vel. / {* med andre konger. FRK 3, 13; 5, 18. 2KG 22, 2.}

¹⁵‹‹Bol bol sedir ağacı kullandın diyeKral mı oldun sanırsın?Baban doyasıya yiyip içti,Ama iyi ve doğru olanı yaptı;Onun için de işleri iyi gitti.

¹⁶Han hjalp den elendige og fattige til hans rett; da gikk det vel. Er ikke dette å kjenne mig? sier Herren.

¹⁶Ezilenin, yoksulun davasını savundu,Onun için de işleri iyi gitti.Beni tanımak bu değil midir?›› diyor RAB.

¹⁷Men dine øine og ditt hjerte er ikke rettet på annet enn på vinning og på å utøse den uskyldiges blod og på å bruke vold og undertrykkelse.

¹⁷‹‹Seninse gözlerin de yüreğin de yalnız kazanca,Suçsuz kanı dökmeye,Baskı, zorbalık yapmaya yönelik.››

¹⁸Derfor sier Herren så om Judas konge Jojakim, Josias' sønn: De skal ikke holde sørgehøitid over ham og rope: Ve, min bror! Ve, søster! De skal ikke holde sørgehøitid over ham og rope: Ve, herre! Ve, hans herlighet!

¹⁸Bu yüzden RAB Yahuda Kralı Yoşiya oğlu Yehoyakim için diyor ki, ‹‹Onun için kimse, ‹Ah kardeşim!Vah kızkardeşim!› diye dövünmeyecek.Onun için kimse, ‹Ah efendim!Vah onun görkemi!› diye dövünmeyecek.

¹⁹Som de begraver et asen, skal han begraves; de skal slepe ham bort og slenge ham vekk langt fra Jerusalems porter.

¹⁹Sürüklenip Yeruşalim kapılarından dışarı atılacak,Eşek gömülür gibi gömülecek o.››

²⁰Stig op* på Libanon og skrik, og la din røst lyde i Basan og skrik fra Abarim**! For alle dine elskere er knust. / {* Judas folk.} / {** 5MO 32, 49.}

²⁰‹‹Lübnana git, feryat et,Sesin Başandan duyulsun,Haykır Avarimden,Çünkü bütün oynaşların ezildi.

²¹Jeg talte til dig i din trygghet; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette var din ferd fra din ungdom av at du ikke hørte på min røst.

²¹Kendini güvenlikte sandığında seni uyardım.Ama, ‹Dinlemem› dedin.Gençliğinden bu yana böyleydi tutumun,Sözümü hiç dinlemedin.

²²Alle dine førere skal vinden bortføre, og dine elskere må gå i fangenskap; ja, da skal du vanæres og bli til skamme for all din ondskaps skyld.

²²Rüzgar bütün çobanlarını alıp götürecek,Oynaşların sürgüne gidecek.İşte o zaman yaptığın kötülükler yüzündenUtanacak, aşağılanacaksın.

²³Du som bor på Libanon, som har ditt rede i sedrene, hvor du vil stønne når smerter kommer over dig, veer som den fødende kvinnes!

²³Ey sen, Lübnanda yaşayan,Yuvasını sedir ağacından kuran adam!Sana doğuran kadın gibi acılar, sancılar geldiğinde,Nasıl da inleyeceksin!›› sanılıyor. Masoretik metin ‹‹Acınacaksın››.

²⁴Så sant jeg lever, sier Herren, selv om du Konja*, Jojakims sønn, Judas konge, var en signetring på min høire hånd, så vilde jeg rive dig derfra. / {* Konja eller Jekonja (JER 24, 1) d.s.s. Jojakin, 2KG 24, 6. 2KR 36, 9.}

²⁴‹‹Varlığım hakkı için derim ki›› diyor RAB, ‹‹Ey Yahuda Kralı Yehoyakim oğlu Yehoyakin, sağ elimdeki mühür yüzüğü olsan bile, çıkarıp atardım seni.

²⁵Og jeg vil gi dig i deres hånd som står dig efter livet, og i deres hånd som du gruer for, i Babels konge Nebukadnesars hånd og i kaldeernes hånd.

²⁵Seni can düşmanlarının, korktuğun kişilerin, Babil Kralı Nebukadnessarla Kildanilerin eline teslim edeceğim.

²⁶Og jeg vil kaste dig og din mor som fødte dig, bort til et annet land, hvor I ikke blev født, og der skal I dø.

²⁶Seni de seni doğuran anneni de doğmadığınız bir ülkeye atacağım; orada öleceksiniz.

²⁷Men det land de stunder efter å komme tilbake til, til det skal de ikke komme tilbake.

²⁷Dönmeye can attığınız ülkeye bir daha dönemeyeceksiniz.››

²⁸Er han da en foraktet, knust lerkrukke, denne mann Konja, eller et kar som ingen bryr sig om? Hvorfor er de bortkastet, han og hans ætt, og slengt bort til det land de ikke kjente?

²⁸Bu mu Yehoyakin? Bu hor görülmüş kırık çömlek,Kimsenin istemediği kap?Neden kendisi de çocukları daBilmedikleri bir ülkeye atıldılar?

²⁹Land! land! land! Hør Herrens ord!

²⁹Ülke, ey ülke,RABbin sözünü dinle, ey ülke!

³⁰Så sier Herren: Skriv denne mann op som barnløs, som en mann som ingen lykke har i sine levedager! For ingen av hans ætt skal mere få lykke til å sitte på Davids trone og herske over Juda.

³⁰RAB diyor ki,‹‹Bu adamı çocuksuz,Ömrünce başarısız biri olarak yazın.Çünkü soyundan gelen hiç kimse başarılı olmayacak,Soyundan gelen hiç kimseDavut'un tahtında oturamayacak,Yahuda'da bir daha krallık etmeyecek.››