1Da tok Job til orde og sa:
1Eyüp şöyle yanıtladı:
2Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!
2‹‹Çaresize nasıl yardım ettin!Güçsüz pazıyı nasıl kurtardın!
3Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!
3Bilge olmayana ne öğütler verdin!Sağlam bilgiyi pek güzel öğrettin!
4Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?
4Bu sözleri kime söyledin?Senin ağzından konuşan ruh kimin?
5Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.
5‹‹Suların ve sularda yaşayanların altındaÖlüler titriyor.
6Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke.
6Tanrının önünde ölüler diyarı çıplaktır,Yıkım diyarı örtüsüz.
7Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.
7O boşluğun üzerine kuzey göklerini yayar,Hiçliğin üzerine dünyayı asar.
8Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.
8Bulutların içine suları sarar,Bulutlar yırtılmaz onların ağırlığı altında.
9Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.
9Dolunayın yüzünü örter,Üstüne bulutlarını serper.
10En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.
10Suların yüzeyine sınır çizerIşıkla karanlığın ayrıldığı yerde.
11Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.
11Göklerin direkleri sarsılır,Şaşkına dönerler O azarlayınca.
12Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.
12Gücüyle denizi çalkalar,Ustaca Rahavı vurur. güçlerini simgeleyen bir deniz canavarı.
13Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.
13Gökler Onun soluğuyla açılır,Onun eli parçalar kaçan yılanı.
14Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?
14Bunlar yaptıklarının küçücük parçaları,O'ndan duyduğumuz hafif bir fısıltıdır.Gürleyen gücünü kim anlayabilir?››fı sözleridir.