¹Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;

¹Gümüş maden ocağından elde edilir,Altını arıtmak için de bir yer vardır.

²jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.

²Demir topraktan çıkarılır,Bakırsa taştan.

³De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;

³İnsan karanlığa son verir,Koyu karanlığın, ölüm gölgesinin taşlarınıSon sınırına kadar araştırır.

⁴de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.

⁴Maden kuyusunu insanların oturduğu yerden uzakta açar,İnsan ayağının unuttuğu yerlerde,Herkesten uzak iplere sarılıp sallanır.

⁵Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.

⁵Ekmek topraktan çıkar,Toprağın altı ise yanmış, altüst olmuştur.

⁶Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.

⁶Kayalarından laciverttaşı çıkar,Yüzeyi altın tozunu andırır.

⁷Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;

⁷Yırtıcı kuş yolu bilmez,Doğanın gözü onu görmemiştir.

⁸stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.

⁸Güçlü hayvanlar oraya ayak basmamış,Aslan oradan geçmemiştir.

⁹På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.

⁹Madenci elini çakmak taşına uzatır,Dağları kökünden altüst eder.

¹⁰I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.

¹⁰Kayaların içinden tüneller açar,Gözleri değerli ne varsa görür.

¹¹De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.

¹¹Irmakların kaynağını tıkar,Gizli olanı ışığa çıkarır.

¹²Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?

¹²Ama bilgelik nerede bulunur?Aklın yeri neresi?

¹³Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.

¹³İnsan onun değerini bilmez,Yaşayanlar diyarında ona rastlanmaz.

¹⁴Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.

¹⁴Engin, ‹‹Bende değil›› der,Deniz, ‹‹Yanımda değil.››

¹⁵Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.

¹⁵Onun bedeli saf altınla ödenmez,Değeri gümüşle ölçülmez.

¹⁶Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.

¹⁶Ona Ofir altınıyla, değerli oniksle,Laciverttaşıyla değer biçilmez.

¹⁷Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.

¹⁷Ne altın ne cam onunla karşılaştırılabilir,Saf altın kaplara değişilmez.

¹⁸Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.

¹⁸Yanında mercanla billurun sözü edilmez,Bilgeliğin değeri mücevherden üstündür.

¹⁹Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.

¹⁹Kûş topazı onunla denk sayılmaz,Saf altınla ona değer biçilmez.

²⁰Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?

²⁰Öyleyse bilgelik nereden geliyor?Aklın yeri neresi?

²¹Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;

²¹O bütün canlıların gözünden uzaktır,Gökte uçan kuşlardan bile saklıdır.

²²avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.

²²Yıkımla Ölüm:‹‹Kulaklarımız ancak fısıltısını duydu›› der.

²³Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.

²³Onun yolunu Tanrı anlar,Yerini bilen Odur.

²⁴For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.

²⁴Çünkü O yeryüzünün uçlarına kadar bakar,Göklerin altındaki her şeyi görür.

²⁵Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,

²⁵Rüzgara güç verdiği,Suları ölçtüğü,

²⁶da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,

²⁶Yağmura kural koyduğu,Yıldırıma yol açtığı zaman,

²⁷da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.

²⁷Bilgeliği görüp değerini biçti,Onu onaylayıp araştırdı.

²⁸Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.

²⁸İnsana, ‹‹İşte Rab korkusu, bilgelik budur›› dedi,‹‹Kötülükten kaçınmak akıllılıktır.››