1Og Elihu tok atter til orde og sa:
1Elihu konuşmasına şöyle devam etti:
2Holder du det for rett, du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud,
2‹‹ ‹Tanrının önünde haklıyım› diyorsun.Doğru buluyor musun bunu?
3at du sier: Hvad nytter det mig, hvad gagn har jeg av at jeg ikke synder?
3Ama hâlâ, ‹Günah işlemezsemYararım ne, kazancım ne?› diye soruyorsun.
4Jeg vil gi dig svar, og dine venner med dig.
4‹‹Ben yanıtlayayım seniVe arkadaşlarını.
5Vend ditt øie mot himmelen og se, gi akt på skyene høit over dig!
5Göklere bak da gör,Üzerinde yükselen bulutlara göz gezdir.
6Om du synder, hvad gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hvad skade volder du ham?
6Günah işlersen, Tanrıya ne zararı olur?İsyanların çoksa ne olur Ona?
7Er du rettferdig, hvad kan du gi ham, hvad mottar han av din hånd?
7Doğruysan, Ona verdiğin nedir,Ya da ne alır O senin elinden?
8Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noget å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet.
8Kötülüğün ancak senin gibi birine zarar verir,Doğruluğun ise yalnız insanoğlu içindir.
9Over de mange undertrykkelser klager de; de skriker om hjelp mot de mektiges arm.
9‹‹İnsanlar ağır baskı altında feryat ediyor,Güçlülere karşı yardım istiyor.
10Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger lyde om natten*, / {* d.e. i ulykkens natt.}
10Ama kimse, ‹Nerede Yaratıcım Tanrı?› demiyor;O Tanrı ki, gece bize ezgiler verir,
11han som gir oss forstand fremfor jordens dyr og gjør oss vise fremfor himmelens fugler?
11Yeryüzündeki hayvanlardan çok bize öğretirVe bizi gökteki kuşlardan daha bilge kılar.
12Da roper de, uten at han svarer, om hjelp mot de ondes overmot.
12Kötülerin gururu yüzünden insanlar feryat ediyor,Ama yanıtlayan yok.
13Ja visselig, Gud hører ikke på tomme ord, den Allmektige akter ikke på slikt.
13Gerçek şu ki, Tanrı boş feryadı dinlemez,Her Şeye Gücü Yeten bunu önemsemez.
14Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham.
14Onu görmediğini söylediğin zaman bileDavan Onun önündedir, bekle;
15Men nu, fordi du ikke gjør det, hjemsøker han dig i sin vrede, og han akter ikke stort på overmodige ord.
15Madem bu öfkeyle şimdi cezalandırmadı,İsyana da pek aldırmaz diyorsun.
16Og Job oplater sin munn med tom tale; han bruker mange ord i sin uforstand.
16Bu yüzden Eyüp ağzını boş yere açıyor,Bilgisizce konuştukça konuşuyor.››