¹Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst.

¹‹‹Yüreğim titrer buna,Yerinden oynar.

²Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn!

²Dinleyin, gürleyen sesini dinleyin,Ağzından çıkan sesi!

³Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender.

³Şimşeğini göğün altındaki her yere,Yeryüzünün dört bucağına salar.

⁴Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre.

⁴Ardından bir ses gümbürder,Görkemli sesiyle gürler.Sesi duyulunca şimşekleri alıkoymaz.

⁵Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke.

⁵Tanrının sesi şaşılacak biçimde gürler,O, anlayışımızın ötesinde büyük işler yapar.

⁶Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.

⁶Çünkü kara, ‹Yere düş› der,Sağanağa, ‹Bütün şiddetinle boşal.›

⁷Hvert menneskes hånd forsegler han*, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham. / {* d.e. han gjør det umulig for mennesket å utføre sitt arbeid på marken.}

⁷Yarattığı bütün insanlar ne yaptığını bilsin diye,Herkese işini bıraktırır.

⁸Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi.

⁸Hayvanlar kovuklarına girer,İnlerinde otururlar.

⁹Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde.

⁹Kasırga yuvasından kopar,Soğuk saçılan rüzgarlardan.

¹⁰Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes.

¹⁰Tanrının soluğu suları dondurur,Geniş sular buz tutar.

¹¹Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer,

¹¹Bulutlara nem yükler,Şimşeğini her yana yayar.

¹²og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord;

¹²Yeryüzünde ne buyurursa yapmak üzereBulutlar Onun istediği yönde döner durur.

¹³enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme.

¹³Ya insanları cezalandırmakYa da yeryüzünü sulayıp sevgisini göstermek içinYağmur gönderir.

¹⁴Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!

¹⁴‹‹Dinle, Eyüp,Dur da düşün Tanrının şaşılası işlerini.

¹⁵Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem?

¹⁵Tanrının bulutları nasıl düzenlediğini,Şimşeğini nasıl çaktırdığını biliyor musun?

¹⁶Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under,

¹⁶Bulutların dengesini,Bilgisi kusursuz olanın şaşılası işlerini biliyor musun?

¹⁷du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind?

¹⁷Dünyanın soluğu kesildiğindeGüneyin kavurucu rüzgarı altındaGiysilerin seni terletmez mi?

¹⁸Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?

¹⁸Dökme tunç bir ayna kadar sert olan gökkubbeyiOnunla birlikte yayabilir misin?

¹⁹Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke.

¹⁹‹‹Ona ne söyleyeceğimizi öğret bize,Çünkü karanlık yüzünden sözümüze düzen veremiyoruz.

²⁰Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang?

²⁰Konuşmak istediğim Ona söylenebilir mi?Kimse yutulmak ister mi?

²¹Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.

²¹Rüzgar geçip göğü temizlediğindeGökte parıldayan ışığa kimse bakamaz.

²²Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet.

²²Altın parıltısı geliyor kuzeyden,Tanrı korkunç görkeme bürünmüş.

²³Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.

²³Her Şeye Gücü Yetene biz ulaşamayız.Gücü yücedir,Adaleti ve eşsiz doğruluğuyla kimseyi ezmez.

²⁴Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.

²⁴Bu yüzden insanlar O'na saygı duyar,Çünkü O, bilgeleri dikkate almaz.››